Sykkelsportens første tilfelle av «mekanisk doping» ble søndag bekreftet av UCI. Under VM i sykkelcross denne helgen ble det oppdaget en motor i en av syklene til den belgiske U23-rytteren Femke Van den Driessche, som bedyret sin uskyld og hevdet sykkelen tilhørte en venn.
I spaltene til La Gazzetta dello Sport mandag blir denne typen teknologisk fusk stemplet som fattigmannsdoping og gammeldags håndarbeid. Den italienske avisen hevder at elektromagnetiske hjul er den mest sofistikerte formen for mekanisk doping tilgjengelig på markedet. Hjulene koster opp mot to millioner kroner og kan produsere mellom 20-60 watt ekstra.
– Den nyeste teknologien er mye mer avansert og ti ganger så dyr. Det fungerer i bakhjulet, koster 200,000 euro og ventelisten er seks måneder. Den første typen bruker motor for å drive kranken, den andre er elektromagnetisk, sier journalisten Claudio Ghisalberti.
UCI har i senere tid trappet opp innsatsen mot mekanisk og teknologisk juks. Ved begynnelsen av forrige sesong innførte det internasjonale forbundet et nytt regelverk på området, som gjør at rytterne risikerer en minimumstraff på seks måneder og bøter på opp mot 200,000 sveitserfranc.
Utrette mirakler
I sesongen som var så vi også større kontroller utført under ritt som Milano-Sanremo, Giro d’Italia og Tour de France. Under helgens cross-VM i Zolder ble det også gjennomført kontroller.
– Man kan gjøre større mirakler med elektrisitet enn med kjemi. Det er også mindre skadelig for helsen, sier en ekspert på området til Gazzetta dello Sport.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dyrt og effektivt?: Elektromagnetiske hjul kan utrette mirakler. Foto: La Gazzetta dello Sport
Avisen trykket mandag en grafisk fremstilling som viser hvordan elektriske ledninger integreres i dype karbonhjul, hvilket skaper en elektromagnetisk kilde på 20-60 watt. En slik kraft er nok til å omdanne en middels utøver til en superstjerne, hevder avisen.
– Jeg er ikke sikker på om rytterne vet at de bruker det en gang. Systemet er så perfekt. De tror bare at de har en meget god dag, sier Gazzettas ekspertkilde.
Teknologisk doping har vært et tema siden 2010, men kilden hevder dette har pågått mye lenger.
– Startet opp i 2010? Nei, lenge før det og jeg har jobbet med noen store ryttere, sier den anonyme kilden – som sier at han har informert UCI.
– For en tid tilbake snakket jeg folk i Aigle. Du kan bare studere prestasjonene til enkelte for å se hvem som bruker motor. Derfor har jeg foreslått å innføre kraftdata i det biologiske passet.
Trapper opp jakten
Med helgens avsløring i Zolder har fenomenet «mekanisk doping» gått fra mistenke til virkelighet.
– Det er åpenbart at dette finnes ute på veien, sier FDJ-sjef Marc Madiot kategorisk til L’Equipe mandag.
Etter at belgiske Sporza omtalte funnet av en motor i Van den Driessches sykkel, var Brian Cookson raskt ute for å fordømme jukset. UCI-presidenten sa også at uanmeldte kontroller skal fortsette i 2016 og at kontrollørene har nye metoder for å oppdage teknologisk juks.
– Vi har prøvd ut nye metoder, men dere forstår at vi ikke vil gå inn på detaljene rundt disse metodene, sa Cookson.
Siden 2010 har UCI benyttet både en røntgen-scanner og endoskopiske kamera i sin kontroller. Der førstnevnte er både dyr og upraktisk, har sistnevnte også vist svakheter og mangler i jakten på uregelmessige komponenter.
Nå har imidlertid UCI, sammen med sykkelprodusenter, utviklet et nytt verktøy som også skal være tuftet på elektromagnetiske prinsipper.
