Sykkel Edvald+Boasson+Hagen Birger+Hungerholt Steffen+Kjærgaard Kurt+Asle+Arvesen Team+Columbia

Slik ble Boasson Hagen stor

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 27.04.09 12:15

Del på    

Edvald Boasson Hagen har lekt seg fra gårdstunet på Follebu til Giro d’Italia.

– Gentlemen, we won the race!

Det var sportsdirektør Brian Holms stemme som fylte ørene til
Columbia-rytterne via internkommunikasjonen.

– Det er ingen grenser for hvor langt Edvald Boasson Hagen kan nå, sier Kurt
Asle Arvesen.

Nettavisen dro ut og møtte Norges nye sykkelstjerne.

Oslo-borgerne skåler i latte og bakverk, mens vi tar med Edvald Boasson Hagen
på fotoseanse i parken.

Innenfor gresk mytologi kjører solguden Helios daglig fra øst til vest over
himmelen i en vogn trukket av fire hester. Denne dagen står han trolig
parkert over Oslos vestkant.

Det er noe gudesendt over Boasson Hagen også. Fortsetter han fremgangen i Team
Columbia, vil han viske vekk vakuumet etter Arvesen og Hushovd i årene som
kommer.

– Han er noe helt spesielt, sier Birger Hungerholdt.

– En spesiell type, slik de fleste andre enerne innenfor sine idretter er det.
Han er en 100 prosent rolig og fornuftig kar med medfødt sykkelhode. Ting
andre ryttere brukers årevis på å lære seg, har Edvald inne fra naturens
side. Han kombinerer sitt naturtalent med et godt hode. Det er ofte en
suksessfull kombinasjon, sier manageren og klubbdirektøren.

Han vet hva han prater om.

– Vi hadde en kilometerlang bakke opp til huset vårt. Den pleide Edvald å
kjøre fra bunn til topps på bakhjulet når vi skulle hjemover, forteller
storebroren.

De fire årene til tross; Det var ikke alltid like enkelt å holde den diltende
lillebroren bak seg under skogsferdene på to hjul.

– Ja, kanskje. Jeg prøvde i hvert fall å bite meg fast så lenge jeg kunne. Jeg
vet ikke om jeg var en drittunge, men.., sier Edvald på sitt karakteristiske
vis.

Like fullt ga all sykkeltiden ferdigheter han senere skulle få bruk for langs
landeveien. Han var ni da han først fattet interesse for sykkelsporten.
Igjen var det storebror Stian som trakk i trådene.

– Jeg har syklet stort sett gjennom hele livet. Jeg har trikset og hoppet mye
på både med trail- og BMX-sykkel. Egentlig på alt som har to hjul på seg.

Frem til han var 15, brukte han sommeren til terrengsykling og vinteren til
langrenn. Etter at han inntok landeveien, dominerte han løp innenfor sin
aldersklasse.

Da tok det ikke lang tid før en resultatlistelesende Hungerholdt satte to
streker under gutten med det islandske mellomnavnet (fra sin bestefar).

Og det var selvsagt samme mann som hentet unggutten til sitt eget amatørlag,
Team Maxbo Bianchi – nå Joker.

Edvald var fremdeles tenåring, men kunne velge og vrake blant tilbudene.

En treningsleir på Mallorca ble utslagsgivende. Fra da av var det kun ett lag
som gjaldt for det norske sykkelvidunderet. Det var tyske T-Mobile. Til
tross for at laget var rystet til grunnvollene av sportens dopingproblemer.

Boasson Hagen fulgte sine medfødte instinkter. De fortalte ham at ting var i
ferd med å endre seg. I 2008 sto laget fram i ny drakt, med Edvald på laget
og Team Columbia High Road skrevet over brystet.

– Jeg så hvordan de jobbet og snakket med folkene. De var veldig trivelige, så
jeg ble mer og mer innstilt på det. Derfor tenkte jeg ikke så mye på de
andre lagene.

Sommeren etter gikk Crédit Agricole under, mens Team CSC mistet sin ene
hovedsponsor foran årets sesong. Columbia går så det suser: I 2008 vant
laget flest ritt av alle, nordmannen sto selv for 11 proffseirer i en
strålende debutsesong.

Valget var utvilsomt riktig.

Samtidig var nok ingen mindre overrasket enn Hungerholdt selv:

– Etter å ha sett hva han har gjort på laget vårt, var jeg ikke overrasket i
det hele tatt. Men det er stort sprang fra å ha troen på noen, til at det
skjer i virkeligheten, medgir han.

– Det er ikke lenger noen tvil når man vinner et ritt som Gent-Wevelgem. Da
har man dyktigheten og den nødvendige flaksen man trenger, sier han.

Flere peker tilbake på oppveksten på Follebu for å forklare hvordan Edvald har
blitt så god:

– Han var alltid ute etter å forbedre seg. Enten det var snakk om BMX-, trail-
eller terrengsykkel. Det har vært mye triksing og leking.

– Se på han i dag: Han sykler meget godt teknisk og har tilnærmet perfekt
sittestilling, påpeker broren, som selv er NM-medaljør i terreng fra 2005.

Landslagssjef Steffen Kjærgaard mener all aktiviteten i barndommen har skapt
unike forutsetninger for det norske stjerneskuddet.

– Sykkelferdigheter er veldig viktig. Jeg vil si det er undervurdert viktig.
Edvald har en unik evne til å holde seg på sykkelen. Mens han ennå
konkurrerte i junior og U23-klassen, holdt manøvreringen hans i feltet ham
unna en rekke farlige situasjoner, sier Kjærgaard.

Slik ble også Boasson Hagen lokket bort fra terrengsykling. Det samme gjorde
OL-mester i banesykling, Mark Cavendish, og tidligere BMX-proff, Robbie
McEwen, i sin tid.

Felles for dem som landeveisryttere er det faktum at de profitterer på
egenskaper de har plukket opp tidligere i karrieren.

– Hele nøkkelen til at McEwen alltid ser ut til å komme i de rette
posisjonene, er BMX. Der har man 35 sekunder på seg til å posisjonere seg
foran første sving. Er man ikke med der og misser i den neste, er man
ferdig, sier Kjærgaard.

– Det gjør ham kontroversiell, ettersom det skaper mange farlige situasjoner.
Slike ryttere går inn i hull som ofte ikke eksisterer, men de klarer å bane
seg vei, likevel. Det er frekt, freidig og litt ufint. På den måten kan man
prise seg lykkelig over at alle rytterne tenker slik, sier Kjærgaard.

Landslagssjefen har merket seg en dreining mot å fremdyrke disse
ferdighetene i løpet av de siste årene.

– Håndtering av sykkelen har blitt en prioritet. Edvald har for eksempel alt
han trenger av motor og sykkelmuskler, men det dreier seg ikke bare om watt
i tråkket og utholdenhet lenger. Spesielt den delen som går på av
manøvrering av sykkelen, gjør seg mer om mer gjeldende under de store
klassikerne og i spurten.

Men det går neppe lang tid før guttungen hiver seg inn i massespurten også.
Som hjelperytter for Mark Cavendish er det kun et spørsmål om tid.

– Jeg trives ikke så godt i samlet spurt i hovedfeltet ennå og er kanskje ikke
tøff nok. Men jeg håper på å bli råere der og lære etter hvert. Det hjelper
å kjøre store løp og trekke opp for Cavendish, så får man heller slå til
etter hvert, sier Boasson Hagen og legger til:

– Jeg er fortsatt læregutt, men på et litt høyere nivå.

I mai får sykkeldisiplen sin hittil største utfordring. Da stiller han i sitt
første store etapperitt, Giro d’Italia, som eneste nordmann.

Men fremtiden? Den ser lys ut.