(procycling.no): Sammenlignet med andre store éndagsritt i sykkelsporten, er OL i en særstilling når det kommer til antall deltakere. For damene er det kun 67 ryttere som får lov til å delta, mens det for herrene også er et lavt antall med 130.
Antallet for herrene er dermed ned fra de 144 som fikk stille til start i Rio de Janeiro for drøyt tre år siden, mens det for damene har vært uforandret siden de gikk opp fra 57 til 67 ryttere i forbindelse med OL i Athen i 2004.
– Jeg synes det er veldig dumt for begge to, siden det er så langt fra hvor mange som er med i en vanlig konkurranse. På en side synes jeg det er rart at de minsker det antallet til OL, men samtidig forstår jeg at de ønsker at det skal være litt ekstra spesielt å komme til OL, sier Susanne Andersen til procycling.no.
– Det hadde i hvert fall for oss vært fint å ha over 100 jenter, for et felt på 67 er veldig lite. Jeg føler det kan skape et litt mindre interessant ritt. Hadde flere land hatt flere kvoter, kunne man i større grad spilt mer på hverandre.
UCI jobber for like store startfelt
Til neste års OL i Tokyo er antallet satt, men til Cyclingnews.com uttaler UCI at de sikter mot at det skal være et likt antall damer og herrer som deltar på fellesstartene til OL i Paris i 2024.
– Diskusjoner på hvordan man skal klare dette er pågående med den internasjonale olympiske komité (IOC), sier en talsperson for UCI.
Ifølge Cyclingnews bestemmes kvotene til de forskjellige disiplinene av IOC til OL i Paris så tidlig som desember 2020. Skulle ikke antall kvoteplasser bli økt, skriver nettavisen at det også kan bli en mulighet å fordele plassene til fellesstartene likt mellom kjønnene (altså rundt 98 ryttere i hver fellesstart) eller at man tar vekk noen av plassene som i dag går til øvelser som BMX, banesykling og terrengsykling.
– Det trenger ikke nødvendigvis alltid å være likt, men hadde man hatt 100 jenter, så hadde det i hvert fall hjulpet veldig på med de 30 ekstra. Da hadde det gjerne ikke vært nødvendig å trekke fra ryttere fra nasjonene som har kvalifisert seg, for at landene som ikke har kvalifisert seg skal få med én rytter. Jeg tror det hadde vært positivt for rittet sin del, og samtidig tror jeg det ville vært like spesielt å komme seg med til OL, sier Andersen.
HÅPER PÅ OL-PLASS: Susanne Andersen håper å gjøre seg fortjent til en plass på det norske OL-laget. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no
OL-plass et stort mål for Andersen
Norge har to plasser til neste års OL, hvor én av dem også får mulighetene til å kjøre tempoen. Dermed ligger det an til å bli et tøft uttak, hvor ryttere som Vita Heine, Stine Borgli og Katrine Aalerud alle peker seg ut som gode kandidater. Andersen har selv også et klart ønske om å få en plass i troppen.
Les mer: Sjekk kvotene til neste års OL her
– Ja, definitivt. Spesielt siden EM og VM ikke passer meg like godt neste år. Da blir det et enda større mål å komme til OL, og det er jo den største begivenheten neste år. Det er veldig gjevt å komme med. Jeg prøver å ikke ha for mye fokus på det, for det er mange andre ritt underveis, og det kan være vanskelig for meg å kvalifisere meg, men forhåpentligvis kan jeg få nok sjanser i laget til å vise at jeg er god nok til å være med, sier hun.
Damenes løype inneholder ikke like tøffe stigninger som i herrenes ritt, hvor man blant annet har en bakke på syv kilometer à ti prosent. For damene går det mer eller mindre slakt oppover fra kilometer 35 til kilometer 80, hvor de siste drøye fem kilometerne holder et snitt på seks prosent. Fra toppen på 1100 meters høyde gjenstår det rett i underkant av 60 kilometer til mål.
– Hva tror du om løypa? Er den innafor på en god dag?
Det er jo litt vanskelig å si når du ikke har sett den selv. En må se hva (landslagstrener) Carl Erik Pedersen og (sportsjef) Hans Falk sier, men jeg har hørt rytterne ha forskjellige meninger. Noen av klatrerne liker den, mens det også er noen som ikke er utpregede klatrere som også liker den. Det er langt fra toppen av bakken og inn til mål, så jeg tror det er en mulighet for en redusert spurt, sier Andersen.
