BERGEN (procycling.no): Søndag skal det hele avsluttes. VM i Bergen kulminerer med det som for mange er høydepunktet i sykkelsesongen, fellesstarten for herrer elite.
I en det som blir beskrevet som en typisk klassikerløype, er det mange som nevnes som muligere vinnere.
Her er de ti redaksjonen i procycling.no mener har de største mulighetene til å vinne, presentert i vilkårlig rekkefølge.
Peter Sagan
Det er umulig å komme utenom Sagan på en slik liste. Både i 2015 og 2016 vant han VM, og har med det sjansen til å bli historisk. To seirer på rad i VM er langt fra uvanlig, sist gjort av Paolo Bettini i 2006-2007, men ingen har klart å vinne VM-fellesstarten tre år på rad i herreklassen.
Løypa i Bergen passer Sagan ypperlig. Med sitt hektiske preg, hvor det stort sett enten er oppover, nedover eller svinger, er det en løype som krever mye. Dermed har også verdens fremste spurtere unngått Bergen, og av de gjenværende rytterne som kan klassifiseres som spurtere, er han blant de aller raskeste.
I tillegg kommer Sagans enorme styrke nedover og i de tekniske partiene, mens han også er en rytter som kan angripe i bakkene. I en slik klassikerløype har Sagan alle ferdighetene som behøves.
De taktiske ferdighetene er gjerne noe som har blitt brukt mot slovaken. Med de fysiske ferdighetene han har, er han selvsagt en rytter de fleste ønsker å unngå å havne med i en liten gruppe. Av den grunn har han også tapt mange dueller han var forventet å vinne, og foreløpig står han kun med én monumentseier.
I VM kan han vinne fra en rekke scenarier. Han kan gå solo, slik han gjorde i VM for to år siden, og han vinne en spurt fra redusert hovedfelt.
Sagan skal ha slitt med sykdom i forkant av mesterskapet, og i motsetning til andre han heller ikke studert løypa i stor grad. Det handler nok først og fremst om å tone ned et favorittstempel. I motsetning til andre på denne lista, har han ikke et lag han kan støtte seg til i særlig stor grad. Han vil måtte gjøre mye jobb alene, men det er også noe han mestrer bedre enn noen annen.
RIVALER: Peter Sagan og Greg Van Avermaet på podiet i Omloop Het Nieuwsblad, hvor Van Avermaet tok seieren i år. EPA/JULIEN WARNAND
Greg Van Avermaet
En som virkelig har et godt lag i ryggen, er den regjerende OL-mesteren. Tim Wellens, Oliver Naesen, Jasper Stuyven, Dylan Teuns, Jens Keukeleire og Tiesj Benoot hadde alle vært kapteinsemner i de fleste andre lag, men i Bergen er det nok Van Avermaet og Philippe Gilbert som blir lederne.
Van Avermaet leverte en strålende vårsesong, hvor han tok sin første monumentseier i Paris-Roubaix. Det siste drøye året har det vokst fram en stadig større rivalisering mellom ham og Peter Sagan, med tette dueller i en rekke ritt. Av de to, er det Sagan som normalt sett er den raskeste, men likevel har Van Avermaet ved flere anledninger det siste året kommet seirende ut.
Deres hittil siste dueller kom i WorldTour-rittene i Candada tidligere i september. Der spurtslo Sagan Van Avermaet i kampen om seieren i GP Quebec, mens Van Avermaet var best av de to i avslutningen i GP Montreal. Da var det riktignok i kampen om en syvendeplass, men Van Avermaet er uansett en rytter som ikke frykter en duell med Van Avermaet.
I den rene massespurten har ikke belgieren den nødvendige toppfarten, men fra små grupper har han ved gjentatte anledninger vist at han kan slå hvem som helst. Det er nok også scenariet han ser for seg på søndagens fellesstart. Med OL-seieren i fjor viste han at bakkene ikke kommer til å bli et problem. På samme måte som alle vet at Marcel Kittel har en tilnærmet uslåelig spurt, virker det opplest og vedtatt at Greg Van Avermaet kommer til å ha et fryktinngytende angrep oppover Landåslien.
Om det er nok til å vinne får bare tiden vise.
Michal Kwiatkowski
Polakken ankommer Bergen som én av fire tidligere verdensmestere, sammen med Peter Sagan, Philippe Gilbert og Rui Costa. Etter den noe overraskende seieren i Ponferrada for tre år siden, har han tidvis slitt med å få ut potensialet sitt. En haug med ritt har ført til at Kwiatkowski ikke presterte på sitt beste, verken i 2015 eller 2016.
I 2017 har han imidlertid levert på et stabilt toppnivå, med sin første monumentseier i Milano-Sanremo som høydepunktet.
Der spurtslo han Peter Sagan i en gruppe på tre ryttere, og med sin raske avslutning er han en opplagt seierskandidat. Samtidig er han også blant de som går best oppover i bakker som de vi har i Bergen.
Løypa i Ponferrada minner på mange måter om Bergen, bare med enda litt lengre inn til mål. Tilbake i 2014 angrep han i siste bakke, økte forspranget i utforbakken og holdt unna inn til mål.
Et lignende scenario er langt fra utenkelig i Bergen, og i visshet om at han kan spurtslå en rytter som Peter Sagan, er Kwiatkowski en rytter de færreste vil ha med seg i en mindre gruppe inn mot mål.
TO VERDENSMESTERE: Michal Kwiatkowski og Philippe Gilbert har begge muligheten til å bli verdensmestere for andre gang. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Philippe Gilbert
Selv om den etter hvert så rutinerte belgieren er relativt rask, er det nok å gå solo som er den store muligheten til Gilbert.
Seieren hans i årets Flandern rundt var blant Gilberts største, og måten han gjorde det var ingenting annet enn imponerende. Med den bredden Belgia stiller til start i Bergen med, gjelder det å få utnyttet sjansene. For Gilberts del bør det bety et relativt tidlig angrep, men det kan også bety et sent angrep.
Skulle han sitte med i en mindre gruppe sammen med blant andre Greg Van Avermaet, vil det være elementær taktikk å la Gilbert angripe, mens Van Avermaet fokuserer mot en spurt. Gilbert skal allerede ha sett seg ut et parti med litt over kilometeren igjen for et mulig angrep.
Bakkene bør ikke være noe problem for Gilbert, men han er avhengig av at et hardt utskillingsritt om han skal ta sin andre VM-triumf.
Michael Matthews
Av lagene med ni ryttere, er det ingen som står så klart bak en kaptein. For Australia handler absolutt alt om Michael Matthews. Australieren har allsidigheten til å kunne vinne i de aller fleste terreng, men det spørsmålet er om han har det nødvendige toppnivået.
Til tross for at han vant poengtrøya i årets Tour de France, er han på langt nær den raskeste i en massespurt. Hans store styrke ligger i at han er blant de spurtsterke rytterne som vil komme seg best gjennom den kuperte løypa.
Matthews sine sjanser hadde vært vesentlig større om bakken var tettere på mål, og om det hadde vært et mer krevende oppløp. Istedenfor møter han et veldig raskt oppløp, noe som gjør at Matthews helst bør komme til mål med en gruppe uten ryttere som Alexander Kristoff, Elia Viviani og Fernando Gaviria.
Elia Viviani
Mens det kan late som om det finnes en relativt klar struktur hos Belgia, er det noe mer åpent hos Italia. I utgangspunktet var det Sonny Colbrelli som skulle få sjansen i VM, mens Elia Viviani fikk kapteinsrollen i EM. Der ble Viviani nummer to, og har utover høstsesongen bygget videre på det, med seier i Cyclassics Hamburg og Bretagne Classic.
Det ble dermed umulig for landslagssjef Davide Cassani å unngå Viviani i uttaket til VM. Der kommer han som én av rytterne med absolutt høyest toppfart.
Italienerens styrke i bakkene blir gjerne undervurdert, men på vei til seieren i Bretagne Classic, var han foran både Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff i den siste bakken.
Inn mot VM er det to store spørsmål som henger over Viviani. Har han klart å beholde den fantastiske formen han hadde i august? Tendensen de siste ukene har vært noe fallende, men fremdeles bra. Det andre er om han har det som trengs i et så langt ritt. Han ble nummer ni i årets Milano-Sanremo, men i fjorårets VM måtte han ofre seg for Giacomo Nizzolo på de siste kilometerne.
ITALIENSK DUO: Matteo Trentin og Elia Viviani har begge gode sjanser på søndag. © Tim De Waele
Matteo Trentin
Mens Viviani var den store formrytteren i august, har Matteo Trentin inntatt den samme rollen i september. Med noe mer allsidige ferdigheter, er han en perfekt rytter for Italia å spille ut. Legger du til Italia også har Colbrelli, Diego Ulissi, Alberto Bettiol og Gianni Moscon på laget, er det åpenbart at de har flere alternativer.
Ifølge Moscon er Trentin den som er den beste på det italienske laget for øyeblikket. Etter fire etappeseirer i Vuelta a España er nok også selvtilliten skyhøy. I vueltaen viste Trentin at han har den nødvendige hurtigheten til å kunne vinne, slik vi tidligere har sett i andre småkuperte ritt.
Han har også gjennom hele karrieren vist at han er god på å komme seg i med riktige grupper, og spille kortene sine godt der. I Quick-Step Floors har han blitt en overdådig hjelperytter, og sammenlignet med flere av sine konkurrenter mangler han også den ypperste treningen i finaler i ritt som VM.
Dermed er det også med god grunn at han har valgt å melde overgang til Orica-Scott. Skal han avslutte september med nok en seier, er nok Trentin avhengig av å komme seg med i den rette gruppen. Der har han hurtigheten til å slå de aller, aller fleste.
Fernando Gaviria
En annen av rytterne til Patrick Lefevre som har gode seiersmuligheter er Fernando Gaviria. Alexander Kristoff mener colombianeren er blant de som har gått under radaren inn mot fellesstarten, og etter mye skadeproblemer, har ikke Gaviria fått vist seg fra sin absolutt sterkeste siden Giro d’Italia.
I september har han likevel notert seg for to seirer, og virker til å være i stigende form. Gaviria klatrer relativt bra, og har tidligere vist i Milano-Sanremo at distansen ikke er et problem. Med den råe toppfarten han besitter, er han en rytter som blir ekstremt farlig, skulle det ende i en spurt.
Alexander Kristoff
Blir det en spurt, er det særdeles store sjanser for at Alexander Kristoff også sitter der. Nordmannen har en unik evne til å alltid henge med i denne type ritt, og det finnes knapt en rytter som står distansen bedre enn ham.
For Kristoff handler alt om hva som skjer fra toppen av Landåslien og ned. Rogalendingen er ikke god nok i bakkene til å henge med når angrepene kommer på den siste runden fra de andre favorittene. Det han er en mester på, er å akkurat henge seg med på halen av en gruppe over toppen. Det store spørsmålet blir da, hvem skal kjøre det inn? Australia, Italia og Colombia har alle spurtere av høy klasse tilstede.
Når det gjelder det norske laget, vil det neppe være mye hjelp å få inn mot målstreken på den siste runden. Dermed kan Kristoff fort være overlatt til skjebnen nede på flaten igjen. Men skulle det samle seg, er det få som kan måle seg mot vinnerskallen til Kristoff etter et slikt ritt på de siste hundre meterne.
EUROPAMESTER: Kan han bli verdensmester også? Alexander Kristoff er blant rytterne procycling.no har mest tro på foran søndagens fellesstart. Foto: Henning Bagger / NTB scanpix
Edvald Boasson Hagen
Hvordan det norske laget velger å spille ut taktikken har vært gjenstand for stor debatt i lang tid. Etter all sannsynlighet vil man satse på Kristoff som spurter, mens Boasson Hagen skal prøve seg underveis. En lignende fordeling vi sannsynligvis også får se med Viviani og Trentin for Italia.
Boasson Hagen har for første gang siden 2009 vunnet tosifret antall seirer, og kommer ut av Tour of Britain i strålende form. Egenskapene til nordmannen gjør at han er et klart valg på en slik liste. Han spurter bra, han klatrer bra og han har igjen begynt å gjøre gode taktiske valg.
Men er det nok? Henger han med når angrepet fra Van Avermaet og Kwiatkowski kommer? Det blir den store testen, sammen med distansen. Til tross for at han har blitt nummer to i VM tidligere, klarer han ikke å unnslippe stempelet som en som sliter med de lange rittene.
Med god grunn, for det hører med de til de absolutte sjeldenhetene at Boasson Hagen får med seg de store resultatene fra de lengste rittene. VM i Bergen har ligget klistret som hovedmål for rudsbygdingen og trener Fredrik Mohn i lang tid. Søndag er dagen, og for Boasson Hagen gjelder det å time angrepet til perfeksjon.
