(procycling.no): Via en kolombiansk agent fikk Uno-X-laget i midten av desember i fjor et tilbud de ikke kunne si nei til: Det var et tilbud om å kjøre Colombia 2.1 med alle utgifter dekket.
Det sportslige utvalget og ledelsen brukte ikke langt tid på å kaste seg på. På det tidspunktet var det allerede klart at de skulle stille én oppstilling til Volta ao Algarve, og nå fikk rytterne en ny fristelse å forholde seg til:
– Da vi fikk invitasjonen, og rytterne ble informert om det, så ba vi de som ønsket seg til Colombia om å rekke hånda i været. Det var vel 20 av 22 hender som strakk seg i lufta. Det er en liten fjær i hatten for oss tidlig på sesongen, samtidig har vi gjort det helt klart at vi ikke reiser ned dit for å dra på sightseeing, sier sportsdirektør Leonard Snoeks til procycling.no.
Siden slutten av januar har laget vært samlet i nærheten av Cambrils. Her har de vært delt opp i ulike grupper basert på hvor de starter sesongen.
Onsdag begynte Snoeks den lange reisen mot Bogotá via Frankfurt, mens Torstein Træen, Jonas Iversby Hvideberg, Martin Urianstad Bugge, Idar Andersen, Lars Saugstad og Jonas Abrahamsen lettet noe senere på dagen fra Spania etter å ha avbrutt treningssamlinga fem dager før resten av laget. Vel framme ble de møtt av to lokale politimenn som skal guide dem trygt fra på lokale veier i den kolombianske hovedstaden.
2500 meters høyde på ’flata’
De utvalgte rytterne i ”Colombia-gruppa” startet alt god tid i forveien jobben med å flytte døgnet under samling i Spania. Det er ett av flere tiltak Uno-X NDT har satt i gang for å optimalisere forberedelsene:
– Vi har jobbet med dem der nede og snudd døgnet så godt vi kan. De har trent til litt egne tider og har spist måltider litt senere enn de gjør til vanlig. Tidsforskjellen har vi forsøkt å jobbe med, men det er jo begrenset hva du får gjort når du fremdeles oppholder deg i Spania. Vi har hatt rundt 20 grader i Spania den siste tida, og forventer noe tilsvarende når vi lander i Bogóta.
En direkteflygning mellom europeiske storbyer og den kolombianske hovedstaden tar gjerne rundt 10-11 timer. Snoeks forteller at det venter en busstransport på ytterligere tre-fire timer til hotellet de har fått utdelt av arrangøren.
Det ligger i 2500 meters høyde, noe som er gjengs for det store platået, ofte omtalt som den cundiboyacanske høysletta, hvor byer som Bogotá, Tunja og Zipaquirá befinner seg. Det betyr at også de flate etappene i innledningen av 2.1-rittet foregår på rundt 2500 meters høyde – om ikke enda høyere.
– Det er i den høyden vi konkurrerer. Kanskje hadde vi håpet på et hotell som ligger litt lavere, men det er jo ikke vi som styrer det. Å konkurrere i mellom 2500 meters høyde og opp til godt over 3000 vil være veldig uvant. Det er ikke dagligdags for veldig mange som bor i Europa til vanlig.
Kler seg opp for ekstreme varmeøkter på Gran Canaria: – Det blir noen rare blikk
Kolombianerne har alle fordeler
Dagligdags er det derimot for kolombianerne. Landet har vokst seg til å bli et betydelig kraftsentrum innenfor internasjonal sykkelsport, og det man ofte peker ut som et faktum er at rytterne er født og er vokst opp ’i høyden’.
De siste åra har eksporten av nasjonale syklister nærmest eksplodert ut fra det søramerikanske landet. Selv om Tour de France-vinner Egan Bernal og klatrerne Nairo Quintana, Esteban Chaves, Miguel Ángel López og Rigoberto Urán er noen av de aller største, produseres også spurtere à la Fernando Gaviria og Álvaro Hodeg.
Slik australierne setter WorldTour-åpningen i Adelaide høyt opp på sin liste over prioriteringer i forbindelse med sommerferien i hjemlandet, nyter gjerne også de kolombianske rytterne et lengre opphold hjemme fra desember til midten av februar, der man også har mulighet til å få med seg det nasjonale mesterskapet. Det betyr også at der norske Uno-X-ryttere gnir søvnen ut av øynene på flyplassen og får det svare strev med å akklimatisere seg på seks dager i forkant av rittet, så vil de hjemlige håpene være maksimalt forberedt på det som venter i områdene de til daglig bor og trener i.
I fjor inntok flere enn 20 000 mennesker et fotballstadion i Médellin for å hylle noen av landets mest populære idrettsutøvere under lagpresentasjonen. Denne gangen er det Tunja, hovedstaden i provinsen Boyacá (regionen Nairo Quintana sokner til) som holder lagpresentasjonen på Estadio Independencia søndag, 9. februar – to dager før rittet åpner med en 16 kilometer lang tempoetappe.
– Sykkelsporten er stor i hele Colombia, men det er tre store regioner som peker seg ut. Den ene er Cundinamarca, området rundt hovedstaden. Det andre er området rundt Medellín, Antiquia (der fjorårets løype var plassert) og den tredje er kanskje det mest kjente området akkurat nå, Boyacá – litt mot øst, der blant andre Nairo Quintana har vokst opp, forteller Jonas Orset til procycling.no.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
– Nesten umulig
Orset har tidligere blogget for procycling.no og hadde i 2017 et opphold i Colombia over en tremåneders-periode der han syklet for Team Wilches.
– Vintertreninga mi det året ble gjort 2600 meter over havet utenfor Bogóta i bakker på 30 kilometer og som bød på 2500 høydemeter, forteller Orset.
Han beskriver Colombia som et gjestfritt og vakkert land med en engasjert lokalbefolkning som er minst like opptatt av sykkelsporten som de er av fotball.
– Da vi syklet rundt der nede ropte de lokale gjerne ”Nairo”, ”Nairo” etter oss, i stedet for å rope ”venga, venga” (kom igjen, kom igjen). Det var ikke for å håne oss eller for å si at Nairo hadde klart å kjøre ifra dere oppover, men mer: Hvis du står på, så kan du bli like god som Nairo.
– Rytterne til Uno-X; hva bør de glede seg til når det gjelder muligheten de får til å kjøre et sykkelløp mot deler av verdenseliten i Colombia?
– Først og fremst kulturen og engasjementet rundt sykkelsporten. Det står ikke til mye tilbake for fotballinteresssen, og der er det helt gale. Jeg vil si at entusiasmen rundt sykkelsporten er omtrent like stor. De største profilene som Egan Bernal, begynner å få veldig stor status. Kolombianerne har også veldig stor respekt for syklister, så det er ikke slik som i fotballkulturen, at det kan dreie seg om fraksjoner av hooligans, og slike ting.
– Nesten umulig å følge dem oppover
Den størst utfordringen til de norske rytterne blir selvsagt tilvenning til høyden. Nå er det jo på ingen måte sagt at Uno-X reiser ned dit med tanker om å dominere sykkelrittet underveis. Håpet er å ta sjanser som dukker opp underveis og forsøke seg i noen utbrudd.
Orset mener at tilvenningsperioden i forkant – seks døgn – er i snaueste laget.
– Hvor stor ulempe har de i forhold til ryttere som er født der og som er fullt akklimatisert?
– For å være helt ærlig, vil jeg si det nesten er umulig å holde følge med dem oppover. Du rekker knapt å akklimatisere deg i løpet av seks dager og du får ikke produsert ekstra røde blodlegemer. For å få fullt utbytte av dette under en treningssamling i høyden trenger du i hvert fall to uker, gjerne tre og kanskje aller helst fire uker. Det er veldig krevende å ankomme fra Europa og prestere der nede. Da blir jeg i så fall veldig imponert, sier Orset.
ORSET: Jonas Orset har mer sykkelerfaring fra Colombia enn de fleste nordmenn. Her fra NM-tempoen i 2017. Foto: Knut Andreas Lone, procycling.no
Produserer 15 prosent lavere watt
Snoeks forteller at trener Espen Aareskjold og ernæringsekspert James Moran (med fortid i British Cycling) har lagt ned mye tid og innsats i forberedelsene for å innta høyden i Colombia på best mulig vis. Et forarbeid han skal videreføre der nede.
Rytterne skal passes godt på de første dagene. De skal bli veid, kontrollert og være svært påpasselige når det gjelder å få i seg nok næring.
– For det første er det en ganske strabasiøs reise ned til Colombia. Etter den er det framfor alt de første fem dagene hvor det er kritisk at utøverne ikke havner over i rød sone. Det er veldig individuelt hvordan utøverne håndterer høyden, men vanligvis produserer man 15 prosent lavere watt enn du gjør på den lokale Nordmarka-runden din. Det gjør at du ikke får den samme effekten, og det kan man bli litt lurt av, påpeker Snoeks.
Ettersom man også forbrenner flere kalorier når man er i høyden, skal rytterne kontroll-veies to ganger daglig og vil få ernæring, kosttilskudd (blant annet Omega 3) og salver som skal gjøre akklimatiseringsprosessen enklere, alt nøye valgt ut av ernæringseksperten.
Snoeks, som selv snakker litt spansk etter et opphold i Medellín for noen år tilbake, har også med seg en spansktalende mekaniker og en spansktalende massør som skal hjelpe til ved eventuelle komplikasjoner underveis i det nær to uker lange oppholdet. I tillegg har de altså to lokale politimenn til rådighet som skal hjelpe til underveis.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Kritisk å havne i oksygengjeld
Atle Kvålsvoll fungerer blant annet som prosjektleder for Olympiatoppen i Midt-Norge. Som utøver dro han selv på høydeleir, og miljøet har gode erfaringer med å bruke ta høydetrening inn i forberedelsene foran store mesterskap i en rekke forskjellige idretter.
Trønderen forteller at CK Bjørgvin benyttet seg av høydetrening for sine utøvere alt tidlig på 90-tallet, og tror norske ryttere i framtiden vil bruke mer av tiden sin der etter ønske fra de store profflagene.
– Hva er viktig for rytterne å huske på når de skal bo i 2500 meters høyde og konkurrere på over 3000 meter sannsynligvis for aller første gang?
– Det med høyde er veldig individuelt. Noen tåler det bedre enn andre. Tallene du nevner er forholdsvis høye. Det er sjelden at ryttere fra Europa bor og konkurrerer så høyt. Det optimale er å kjøre et høydeopphold i forkant slik at kroppen venner seg til høyden med tanke på å prestere der. Jeg vil si at man egentlig nok burde ha satt av et par ukers tid til det, samtidig som seks dager er bedre enn ingen ting. Jeg regner med at de kan få noen uvanlige utslag. Hvis man pådrar seg oksygengjeld og kommer over i rød sone for tidlig i høyden, er det vanskelig å hente seg inn igjen. Har du seks dager i forkant, må man tenke på å akklimatisere seg beste mulig på rolige trilleturer. Man bør nok ha en liten uke der man kjører kontrollerte terskeløkter, men det blir selvsagt vanskelig når du skal kjøre løp, sier Kvålsvoll.
– Er det en gevinst å hente ut i etterkant av Colombia 2.1?
– Hvis de kommer seg ut av det uten å være helt nedkjørt, kan de få en høydeeffekt i etterkant av perioden. Kroppen har produsert flere røde blodlegemer, og du kan få et løft om du gjør de riktige tingene når du kommer ned til lavlandet igjen. De må restituere godt og starte med progressiv trening igjen, men med Stig Kristiansen, Kurt Asle Arvesen og mange andre flinke folk i støtteapparatet, har de nok god kontroll på det. Det kan jo være at utgangen var en av grunnene til å de takket ja til denne invitasjonen, noe jeg egentlig synes er veldig positivt at et norsk lag gjør, presiserer Kvålsvoll.
POSITIV: Atle Kvålsvoll er positiv til at Uno-X hoppet på muligheten til å sykle i Colombia. FOTO: Kjetil R. Anda / procycling.no
Hyller Bernal med knalltøff etappe
I høyden blir du straffet ekstra hardt dersom du slurver med inntak av mat og drikke underveis. Ettersom kroppen er i høyspenn for å akklimatisere seg og prestere med mindre oksygen – blir også restitusjonen dårligere.
– Jeg tror dette blir en nyttig erfaring for dem, sier Kvålsvoll.
– Du kan oppleve at en god rytter presterer dårligere enn normalt, mens andre opplever å føle seg veldig bra. Høyden slår ut på ulike måter.
Mest av alt dreier det seg nok om opplevelsen. Det er første gang Uno-X-laget skal i aksjon som ProTeam, og det foregår i Sør-Amerika.
– Det er ikke hver dag jeg går på en flight mot Bogóta, så jeg gleder meg veldig til det. Det er det første rittet til laget, og det første gang et norsk profflag i sykling skal kjøre ritt. Det er et spennende navn, med mye gode navn på startstreken og det blir spennende å se hvordan vi håndterer høyden og akklimatiseringen. Vi har forberedt oss så godt vi kan, samtidig vet vi at de store lagene alt har tilpasset seg tidssonen. Mange er de største rytterne er kolombianere, og jeg tolker det dithen at mange av dem har gjort unna de kolombianske mesterskapet i forkant og har ligget i base der i langt tid allerede, sier Snoeks.
Hva rittet angår er ikke profilene like avskrekkende som de var for eksempel i fjor. Det hele starter med en tempo på litt over 16 kilometer, med en stigning midtveis. Etappe to er relativt flat, mens to fjerdekategorier tar rytterne opp mot 2900 meter på dag tre.
Etappe 2-5 er lagt til Paipa (Boyacá). Den fjerde sender over Alto Moral (etappens høyeste punkt på 2945 meter) før målgang er lagt over toppen av Alto Malteiras (2717).
Selve finalen er dronningetappen på rittets siste dag. Starten er lagt til Zipaquirá (hjemstedet til Egan Bernal). Feltet skal først over Alto Patios (3016 meter) – før 15 kilometer med ren klatring opp til El Once Alto Verjon avslutter det hele. Fra toppen har rytterne flott utsikt over hovedstaden Bogóta og naturreservatet som omkranser byen. Der vet vi også hvem som har vunnet den 3. utgaven av Vuelta Colombia 2.1.
– Vi må helt enkelt bare benytte oss av sjansene vi får underveis. At vi preger de siste 15 kilometerne på den siste dagen, er en utopi. Har vi en som sitter med i sammendraget, er det fantastisk. Skjer det ikke så skjer dette. Vi håper å kjøre aktivt å være med i noen brudd underveis, men noen mer enn det er det vanskelig å forskuttere, mener Snoeks.
På den foreløpige startlisten finner vi blant andre stjerner som Egan Bernal, Julian Alaphilippe, Bob Jungels, José Álvaro Hodeg og Fabio Aru. I tillegg er Esteban Chaves, Richard Carapaz og Sergio Higuita ventet å starte.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Se opp for ville hunder!
Tross engasjementet, det gode klimaet, hyggelige folk og nasjonalfølelse, er Colombia naturligvis også kjent for helt andre ting.
Da Jonas Orset hadde sin base i millionbyen så han ingenting til verken ran, overfall, narkotikasmugling eller doping. Det søramerikanske landet har en historie som favner over hele spekteret.
– Noen gode tips til Uno-X-gjengen?
– De kommer til å møte et vanvittig folkehav, men det er jo bare moro. Nei, det kan være litt ymse veistandard. De prioriterte veiene er bra, men det kan også plutselig dukke opp partier de ikke har hatt råd til å fikse, slik at det er partier á 100-200 meter med grus eller bare hardpakket jord. Veilapping er de heller ikke så gode på, så det kan være store hull i asfalten enkelte steder. Det er også en del ville hunder der som kan begynne å jage ryttere i gruppettoen, så det lønner seg å sitte lengre foran, gliser han.
– Noe annet?
– Man skal være oppmerksom på trafikken. Jeg har sett flere ulykker og noen av dem med verst tenkelig utfall. Ellers er det veldig mye god mat og frukt i det landet der. Det kan være muligheter for matforgiftning, men jeg regner med de har kontroll på det.
Om kontroll er ordet Leonard Snoeks vil kjenne på de neste 10 dagene skal få bli usagt, men sportsdirektøren lover i hvert fall å sette det grundige forarbeidet lagt til grunn av Aareskjold og Moran ut i live etter ankomsten i Bogóta.
– Er det litt galskap å legge sesongdebuten for laget i Colombia i februar også, Snoeks?
– Er det ikke litt gøy å være gal, da? Det er seks mann av 22 som skal bort, så jeg føler ikke vi gambler med hele opplegget. Vi er heldig som har evnen til å snu oss rundt og at vi har en filosofi om at vi tar noen valg og står for dem. Dette kan jo gå veldig bra. Det kan gi oss god effekt inn mot de neste løpene, og det kan jo også være noen utøvere som sliter mer enn andre. Jeg føler ikke at vi tar en ekstrem råsjanse her. Det er ingen i ledelsen som forventer at vi skal levere resultater her. Vi drar bort og skal gjøre vårt beste, og kanskje drar vi ned igjen neste år med et lag som presterer enda bedre, sier Snoeks.
