Pogačar veltet, reiste seg og vant Milano-Sanremo på fotofinish

Ole Brokhaug
Tips meg

Publisert 21.03.26 19:45

Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) veltet i innkjøringen til den avgjørende Cipressa-stigningen, reiste seg fra asfalten mens store deler av feltet fór forbi – og vant likevel Milano-Sanremo 2026 på fotofinish etter 298 kilometer. Thomas Pidcock (Pinarello Q36.5 Pro Cycling Team) hang på hjulet hele veien og ble slått med millimeters margin, mens Wout van Aert (Team Visma | Lease a Bike) – som falt i samme krasj som Pogačar – kjempet seg tilbake til en imponerende 3.-plass.

Milano-Sanremo 2026 ble kjørt lørdag 21. mars fra Pavia til Sanremo, 298 kilometer med 2 545 høydemeter. Løypen inneholdt de tradisjonelle avslutningsstigningene Cipressa (5,7 km, 4,1%, 22 km fra mål) og Poggio di Sanremo (3,7 km, 3,8%, 6 km fra mål). Vinnertid: 6:35:49.

Tidlig brudd

UAE Team Emirates kontrollerte løpet gjennom store deler av de første 250 kilometerne. Brandon McNulty (UAE Team Emirates) og Isaac del Toro (UAE Team Emirates) tynnet systematisk ut feltet i oppkjøringen til Cipressa-stigningen. Jobben var metodisk og klar: sette seleksjonen før den avgjørende bakken.

Så, i innkjøringen til Cipressa, skjedde det ingen ville se. Pogačar veltet hardt. I fallet dro han med seg Wout van Aert, Biniam Girmay (NSN Cycling Team), Mathieu van der Poel (Alpecin-Premier Tech) og Matteo Jorgenson (Team Visma | Lease a Bike). Feltet fór av gårde. Pogačar var nede på asfalten, 22 kilometer fra mål i verdens lengste klassiker.

Finalen

Det tok sekunder. Pogačar var oppe igjen, presset seg tilbake til fronten takket være oppofrende lagkamerater og tok kontroll tidlig på Cipressa (22 km fra mål, 276 km fra start). På toppen av stigningen hadde en trio dannet seg i front med 20 sekunders luke til resten.

Mathieu van der Poel (Alpecin-Premier Tech) – som vant dette rittet på samme finale i 2025 –  klarte å bite seg fast. Men, det skulle vise seg at velten var med på å gi han en dagsform som ikke matchet de fremste, en skade i hånden svekket nederlenderen.

På Poggio di Sanremo, 6 kilometer fra mål, angrep Pogačar gjentatte ganger. Pidcock satt på hjulet, gang etter gang. En britisk allrounder, tidligere verdensmester terreng, fra ProTeam-nivå, nektet å gi slipp.

Van Aert – som hadde kjempet seg tilbake etter krasjen med en kapasitet som imponerte selv i et felt med de beste klassikerspesialistene i verden – forsøkte et sent angrep. 20 sekunder var for mye. Han nådde ikke helt frem, men podium var sikret.

Spurten

I de siste 500 metrene på Via Roma måtte Pogačar gå fra front. Når angrepet kom på de siste metrene svarte Pidcock umiddelbart. De to gikk side om side mot streken. Fotofinish.

Pogačar vant med et halvt hjul. Pidcock nummer to. Van Aert kom inn 4 sekunder bak i forkant av jaktegruppen.

Timing

Cipressa er 5,7 kilometer lang med 4,1 prosent snittgradient og topper ut 22 kilometer fra mål. Det er langt nok til å skape et reelt gap, nært nok til at en sterk allrounder kan holde det inn. Kombinasjonen av UAE-lagarbeid i forkant og Pogačars individuelle kapasitet i selve stigningen, etter en voldsom opphenting etter velten, gjorde Cipressa til det avgjørende punktet. Nedkjøringen og det korte flate partiet mot Poggio var for kort til at jegerne i gruppen bak kunne hente inn 20 sekunder.

At Pogačar klarte å ta kontroll på Cipressa etter et alvorlig fall – der han måtte reise seg, reetablere posisjon og deretter angripe – er taktisk og fysisk bemerkelsesverdig. De fleste ryttere hadde brukt fallets sjokk som unnskyldning for å la gapet vokse.

Beslutningen

På Poggio (6 km fra mål) valgte Pogačar å angripe gjentatte ganger fremfor å spare seg til sluttspurt. Strategien var å knekke Pidcock mentalt og fysisk gjennom akkumulerte akselerasjoner. Det fungerte ikke fullt ut – Pidcock holdt hjulet hele veien til Via Roma. Men Pogačar hadde nok til å vinne spurten, og marginene i toppen av klassiker-hierarkiet er alltid minimale.

Topp 10

1. Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) – 6:35:49
2. Thomas Pidcock (Pinarello Q36.5 Pro Cycling Team) – s.t.
3. Wout van Aert (Team Visma | Lease a Bike) – +0:04
4. Mads Pedersen (Lidl–Trek) – +0:04
5. Corbin Strong (NSN Cycling Team) – +0:04
6. Andrea Vendrame (Team Jayco AlUla) – +0:04
7. Jasper Stuyven (Soudal Quick-Step) – +0:04
8. Mathieu van der Poel (Alpecin-Premier Tech) – +0:04
9. Matteo Trentin (Tudor Pro Cycling Team) – +0:04
10. Edoardo Zambanini (Bahrain–Victorious) – +0:04

Norske ryttere

Jonas Abrahamsen (Uno-X Mobility) leverte det beste norske resultatet med en 24.-plass – og vel å merke med bare 4 sekunders tap. Abrahamsen var i den samme gruppen som hentet Mathieu van der Poel. Mads Pedersen og Jasper Stuyven – noen av de mest meritterte klassikerspesialistene satt i det samme feltet. For en rytter med en Tour de France-etappetriumf (2025) som sitt fremste merke, er det en solid prestasjon å fullføre i den avgjørende jaktegruppen i verdens lengste klassiker.

Søren Wærenskjold (Uno-X Mobility) fullførte på 62.-plass med et gap på 3:45. Erik Nordsæter Resell (Uno-X Mobility) ble nummer 77 med samme tap. Anders Skaarseth (Uno-X Mobility) endte på 95.-plass, også med 3:45 bak. Ådne Holter (Uno-X Mobility) og Tord Gudmestad (Decathlon CMA CGM Team) fullførte på henholdsvis 145.- og 146.-plass, begge med 15:04 bak vinneren.

Videre

Milano-Sanremo er tradisjonelt det første store monumentet i vårklassikersesongen. Pogačar – vender blikket mot de neste store anledningene, og de kommer tett i tiden i de neste ukene  – han befester sin posisjon som verdens beste i moderne sykling. Vårklassikerne fortsetter, og feltets sterkeste ryttere reiser videre mot sine neste mål.