Regn, VM-stemning og fare for knall og fall. Det høres kjent ut. Iallfall for de som husker verdensmesterskapet i Oslo. Onsdag ettermiddag er sykkelverdenens øyne igjen rettet mot Norge. Denne gang mot Bergen, der åpningsetappen i Tour des Fjords har målgang på Bryggen etter én forsering av VM-rundløypen.
Ett år og 16 dager før det virkelig store arrangementet blir dette en myk generalprøve. Det internasjonale sykkelforbundet UCI kommer for å inspisere gjennomføringen. Dette blir sannsynligvis også en våt førpremiere, værmeldingen for onsdag viser regn – mye regn.
– Vi får testet løypen på verst mulig tidspunkt, sier Torjus Larsen til procycling.no, sportsdirektør for Bergen2017 og medlem av komiteen som tegnet opp løypen.
– Denne testen blir bra for oss som organisasjon. Det blir neppe ni dager med oppholdsvær i september neste år uansett.
Tour des Fjords-etappen starter på Os og krysser både Fanafjellet og Gullfjellet før ankomst Bergen. Mens den originale VM-løypen begynner på Kollsnes nord i Øygarden. Lengden på den lokale runden er 19.5 kilometer, onsdag er den besatt med over 350 frivillige vakter som skal sikre trygge veier for rytterne.
Variert rundløype
Løypens første utfordring er en kort, men krapp stigning opp til Løbergsveien. Deretter skal rytterne opp fra Mindemyren og forbi Wergeland, i det som er en 800 meter lang stigning à 5 prosent.
Hovedstigningen opp til Sollien – titulert Mount Ulriken – er kategorisert til 1.5 kilometer à 6.5 prosent. Herfra går det ned til havnivå i sentrum – via Landås, Haukeland sykehus og Kalfare.
Alt i alt en variert parcours med tekniske bygater, stigninger, brostein og raske utforkjøringer. Men den kunne også vært enda hardere, ifølge Bergens sykkelnestor Per-Ivar Bøe.
– Jeg ville gjort løypen enda tøffere og mer spektakulær. Hadde man lagt den opp til Skansemyren i tillegg, og tatt utforkjøringen ned til sentrum fra dit, så hadde man fått en skikkelig løype, sier Bøe til procycling.no.
Larsen sier løypekomiteen lyttet og vurderte innspillet.
– Vi har hørt på innspillene. Han gir seg ikke med Skansen. Men UCI satte foten ned, sier Larsen og forklarer hvorfor:
– Det er nemlig altfor smalt i utforkjøringen ned til Sandviken. I bunn går det inn i en 90-graders sving med et hus midt i veien. Dersom vi kjøpte ut det huset og rev det ned, kunne dette vært mulig, men det er det altså ikke budsjett til, sier Larsen, noe humoristisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NM 2012: Fra gaterittet i Bergen sentrum. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Bergenseren Stian Remme, nåværende sportsdirektør i Team Sparebanken Sør, var også medlem i løypekomiteen.
– Jeg hadde digget om løypen gikk opp Skansemyren. Selv om det hadde vært i det tøffeste laget. Man må tenke på norske sjanser også. Per-Ivar er en klok mann og vet hvordan man lager sykkelløp. Men jeg tror løypen er tøff og farlig nok som den er, sier Remme til procycling.no.
– Jeg håper for guds skyld at vi slipper uhell i morgen og at vi får en fair kamp mellom rytterne, sier eks-rytteren.
Som tidligere visepresident i NCF, tre år som landslagssjef og manager for Bjørgvin (senere Team Sparebanken Vest), har 66-åringen Bøe dype røtter innenfor norsk sykkelsport.
Og da løypekomiteen i Bergen2017 etterspurte den rutinerte sykkeladministratorens erfaring, nølte han ikke med å foreslå de bratte og tekniske veiene i fjellsiden under Fløien, de samme veiene brukt under en rekke Norgescup-runder på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
– De rittene arrangerte vi en kortere og hardere lokalrunde. Men den var ikke hardere enn at Sandnes klarte å vinne firdobbelt det ene året, sier Bøe – med referanse til den nasjonale cuprunden i 1989, da Sandnes-rytterne Arne Aadnøy, Jan Erik Fjotland, Steinar Meland og Rainer Paul tok de fire første plassene og herjet i Bergens sentrumsgater.
– Jeg var blitt proff og slapp heldigvis å kjøre den Norgescupen, sier tidligere ADR-proff Larsen.
– Men jeg hadde akkurat kommet hjem fra Vuelta a España, og så rittet som tilskuer langs veien. Det var tøft. Det er noe vi vurderer for Norgescupen i fremtiden, men det er vanskelig å finne et brukbart oppløp.
To år senere, i 1991, var det lokalhelten Bo André Namtvedt som triumferte i byen mellom de sju fjell. I regn, vind og kulde kontret eksproffen fra Askøy på angrepet til Bjørn Stenersen og vant etter 22 intensive runder.
– Dette er VM! Da må man ha en løype som setter skikkelige krav til rytterne, sier Bøe – som ikke tror på noen reprise av mannefallet fra Oslo-VM, selv om det skulle regne mye.
– Jeg ville hatt den mer teknisk, på smalere veier og mer spektakulær. Rytterne må våge, de må tørre å gå på tryne. Løypen de har valgt nå er ikke veldig vanskelig i regnet heller. Og i Oslo var det ikke regnet som ødela, det var veimerkingen i plastikk som ødela fullstendig. Jeg satt i den norske servicebil den gangen, husker Bøe.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Oslo 1993: Dag Otto Laurizten ble nummer sju på herrenes fellesstart sist VM ble arrangert i Norge.
Det var regnvær og meget glatt nedenfor Sjømannsskolen på Ekeberg i Oslo. Foto: Aleksander Nordahl / NTB / SCANPIX
Kristoff eller Edvald i 2017?
Men den norske fansen lurer ikke på løypen som kunne ha vært. De er mer nysgjerrige på den aktuelle løypen, og om den i neste års VM passer best for Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen? Eller kanskje en fremadstormende Sondre Holst Enger?
Sportsdirektøren i Bergen2017 har hatt flere landslagssjefer på besøk. Ifølge Larsen konkluderte flere av dem at dette er en klassikerløype. Tolv runder i denne traseen kan passe både Boasson Hagen og Kristoff, mener Larsen.
– Italias sjef, Davide Cassani, mente dette ikke var noe for Nibali, men heller for klassikerrytterne deres. Belgia-sjefen (Carlo) Bomans (nå erstattet med Kevin De Waert) sa dette var en løype for Van Avermaet, Sagan, Kristoff og Edvald, forklarer løypedirektøren.
– Men ingen løyper blir ikke hardere enn hva rytterne gjør dem til. OL-løypen ble betegnet som veldig tøff, og likevel klarte Van Avermaet å vinne. Vår løype er lettere, men Kristoff kan få problemer hvis det kjøres hardt i bakken, sier Larsen og får støtte av Remme:
– Siste runden kan bli i tøffeste laget for Kristoff. I morgen klarer han seg nok greit, men tolv runder bli for hardt, tror jeg, sier Remme, før han nyanserer noe:
– Men med Kristoff vet man aldri. I fjor vant han Flandern, og på hjemmebane får man uante krefter. Jeg tror likevel Norge bør ha flere kort å spille. Edvald vet vi sliter i lange løp, spesielt i rundbaneløype. Han har skuffet litt med utviklingen sin, men glimstvis i år vært helt enorm, sier Remme.
Bøe tror imidlertid Kristoff vil klare seg fint opp Mount Ulriken tolv ganger.
– Den bakken er ikke verre enn at Kristoff bør klare å sitte med. Men det som er fint med løypen er at den er uforutsigbar. En gateløype med kronglete veier gir alltid rom for brudd. Den prioriterer verken klatrere eller spurterne, sier den gamle sykkelsjefen før han må slippe patriotismen løs:
– Jeg vil si det er en typisk Eiking-løype. Han liker sånne bakker.
