BERGEN/ULVIK (procycling.no): «Den som har vært borte lenge har et sultent hjerte og grådige sugeskåler i øynene», skriver den store lokale dikteren, Kolbein Falkeid. Det er kanskje sånn Haugesund-syklisten Sven Erik Bystrøm opplever det når Tour des Fjords’ andre etappe går i mål i hans egen hjemby torsdag.
Den flate etappen fra ned til «Sildabyen» er langt ifra skreddersydd for 22-åringen. Hans gode kompis og treningspartner, Alexander Kristoff, er den store forhåndsfavoritten.
Unge Bystrøm får imidlertid en verdig mottagelse uansett resultat. Øster Hus-talentet tar stadig nye steg og blir etter all sannsynlighet lagkamerat med Kristoff i Katjusja i løpet av kort tid.
Som 15-åringen flyttet han fra Haugesund til Stavanger. Der fortsatte han skolegangen og ble del av miljøet rundt Stavanger Sykkelklubb. Der dro han også nytte av treningsprogrammet til Terje Flaten og fikk ofte prøve seg mot de eldre rytterne.
På nært hold har Roy Hegreberg (ØsterHus-Ridley) observert hvordan haugesunderen har utviklet seg som rytter de siste årene. Talentet var alltid udiskutabelt.
– Han er ingen typisk spurter, ingen typisk etapperytter. Han må bli bedre på tempo. Thomas Voeckler er vel en god sammenlikning. Han er sterk, kjører offensivt og smart, sier Hegreberg overbevist om Bystrøms lovende fremtid.
Sammenlikning med Voeckler bekreftes av rapportene fra trener Stein Ørn, som sier at Kristoff får god matching på intervalløktene av Bystrøm.
KJØRTE STERK: Bystrøm fikk en god start på Tour des Fjords med offensiv kjøring i siste stigning før Ulvik (procycling.no)
I lobbyen på rytterhotellet dagen før rittstart er Bystrøm opplagt og har matchvekten inne (1.88 meter og 72 kilo). Ingen seier så langt denne sesongen, men tolv plasseringer blant de ti beste vitner om stabil form og sterke bein.
Finalen til Tour des Fjords’ første etappe var grundig rekognosert før han rykket ordentlig flere ganger på siste stigning. I utforkjøringen ned til mål i Ulvik viste han offensiv sprell à la Voeckler.
– I år føler jeg presset er borte. Formen er bra og på en god dag kan jeg få til noe stort. I fjor var det mye mas om resultater og at jeg skulle få til et gjennombrudd. I år tar jeg det mye mer med ro og jeg har kjørt jevnt bra, sier Bystrøm til procycling.no.
– Spennende tid for deg om dagen. Sover du godt om natten?
– Ja, det er en veldig spennende tid nå, men jeg sover godt. Det er mye som skjer, men jeg konserterer meg om syklingen. Jeg tar livet med ro. Ingenting er signert ennå, men…
– Katjusja er et godt steg videre?
– Det er et perfekt opplegg å bo i Stavanger. Alex (Kristoff) har vist at det fungerer veldig bra og at det er absolutt ingen ulempe. Om vinteren trener vi veldig bra sammen, en del styrke og all nødvendig kilometer i beina. Jeg håper å følge samme utvikling som Alex, og gradvis bli sterkere og sterkere. Alex har jo en helt annen spurt enn meg, men fysisk sett kan jeg utvikle meg på samme måte som ham.
– Du kan tjene mye penger fremover. Det gir masse frihet.
– De første årene er det begrenset hvor mye man kan tjene. Du må jobbe beinhardt i denne sporten. Uansett talent. Jobber du hardt og blir skikkelig god kan du tjene millioner. Men det er ikke penger som driver meg.
– Hva er det som driver deg?
– Å være del av sykkelsporten. Dette er en naturlig del av livet mitt. Det er dette jeg kjenner best. Jeg får betalt for å kjøre rundt på interessant steder i verden. Det er jo fantastisk.
– Hvem inspirerte deg til å begynne med sykling?
– Det var faktisk pappa som tok meg med ut. Han syklet mosjonsritt. Så kom jeg i kontakt med Knut Storesund, som er kanskje den mest sykkelinteresserte på hele Haugalandet de siste ti årene. Han hadde en sønn som het Erik Storesund og vi syklet masse sammen. Vi var 9-10 år og reiste over til Østlandet for å kjøre Prøys Fotocup. Da Erik trappet ned flyttet jeg til Stavanger.
– Husker du første rittet ditt?
– Første løpet var et terrengløp på Stord. Jeg var ni, ti år gammel. Jeg spilte også fotball på den tiden og var ganske god der også. Kanskje litt treg, men hadde god teknikk. Så fikk jeg min første racersykkel. En skikkelig gammel stålsykkel, med pariserdekk og gir på rammen. Jeg skulle gjerne likt å hatt den tilbake egentlig. Jeg husker ikke merket, men den var sølv. Jeg vant mitt første løp med den i Horten i et gateritt.
– Hadde du en barndomshelt?
– Jeg var alltid mye ute og trente, men jeg lære utrolig mye av å se mye sykkel på TV. Jeg så alltid mange timer sykkel på TV. Jeg var veldig fascinert av at man kan vinne uten å være den sterkeste. Man kunne vinne ved å være smart. Jeg var fascinert av Lance Armstrong selvfølgelig. Men i ettertid, med alt som har kommet frem, føles det jo som et svik. Men sånn var det. Han var den store helten på den tiden.
– Du frykter ikke profflivet mørkere sider?
– Nei, det tenker jeg ikke så mye på. Jeg har sett flere av mine konkurrenter på min egen alder ta steget opp og mange av de kjører bra. Det er masse som tyder på at dopingproblematikken har blitt mye bedre de siste årene. Alt Kristoff har fått til tyder også på det.
– Hvordan er livet ellers? Har du samboer?
Jeg bor med min samboer Ingrid Haga. Hun studerer kjemi på Universitetet i Stavanger.
– Kjemi altså. Dere har vel ingenting å snakke om da?
– Nei, vi snakker iallfall ikke om noe sånt. Jeg går livets skole og hun tar bachelor, eller master hvis hun fortsetter.
