(procycling.no): En brutal tredje uke må være den definerende karakteristikken ved Giro d’Italias 100. utgave. Hele fem fjelletapper på rad preger corsa rosas avsluttende del.
Dog finner man tøffe fjelletapper av ulik form i samtlige tre uker, og selv om disse er forsøkt balansert med 69.1 kilometer tempo over to etapper, er Giro 100 en utgave for klatrerne.
Måten arrangøren strukturerer rittet gjør også at favorittene må møte kampklar til start. Etter tre dager rundt Sardinia og første hviledag, kommer nemlig fjellavslutningen på Sicilias Mount Etna (18 km à 7 prosent) allerede på etappe fire.
Denne jubileumsutgave, som besøker alle unntatt fire av Italias 20 regioner, strekker seg deretter videre mot Appenninene. Finalen opp Blockhaus på etappe ni blir en ny veritabel test for favorittene.
På vei mot Alpene kan en og annen overraskelse åpenbare seg nå feltet legger ut på en mellomkupert reise fra Gino Bartalis hjemby Ponte a Ema til Bagno di Romagna. Terrenget i denne regionen innbyr ofte til aggressiv sykling.
Mot slutten av andre uke drar det seg skikkelig til, med avslutningen opp til Santuario di Oropa (etappe 14), der Marco Pantani vant i 1999 etter et utrolig comeback. Hviledagen etter etappen til Bergamo er siste sjanse til å hente seg inn før den bestialske avslutningsuken.
Tøff tredje uke
Etappe 16 inntar Alpene med et brak. Først den enklere siden av Mortirolo (fra Edolo, 17 km à 6.7 prosent, maks 16). Deretter to forseringer av Stelvio-passet, som til slutt sørger for over 5000 meter med klatring før målgang i Bormio.
Etappe 17 til Canezei har en snillere finale, men rytterne skal først over Aprica og Passo del Tonale.
Tøffere blir det dagen etter når fem kategoriserte stigninger venter i Dolomittene. De tre første ligger godt over 2000 meters høyde og 47.5 kilometer kategorisert klatring skal bestiges totalt. Siste stigning til Pontives er 9.3 kilometer lang, begynner mykt og blir gradvis tøffere mot toppen. 6.7 prosent i snitt og 12 prosent på siste kilometer.
Den 15 kilometer lange stigningen til Piancavallo på etappe 19 har brutale prosenter i starter, perfekt for et helhjertet angrep på den rosa trøyen. Siste dag i fjellene ender i Asiago etter forseringen av den ukjente 1.kategorien Foza (14.4 km à 7 prosent) og den mer celebre Monte Grappa.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ETNA: Contador og Rujano bestiger den aktive vulkanen Etna i 2011. Rytterne skal opp dette fjellet tidlig i årets Giro.
FOTO: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Tempo blir viktig
Giroen er altså, som vanlig, spekket med flust av fjell og stigning. Arrangøren presset inn 15 kategoriserte stigninger bare i løpet av rittets siste uke.
Men kampen mot klokka vil også på virke hvem som ikler seg den siste rosa trøyen i Milano.
De siste årene har tempoetappene i giroen hyllet vinene fra Barolo og Chianti. Denne gang er det Sagrentino som står i fokus. Jevngod med Umbria-vinens komplekse bouquet – fylt av mørke bær og røde frukter – har arrangøren tegnet opp en variert tempoløype til Montefalco.
Denne 10. etappen kommer to dager etter finalen opp Blockhaus og er 39.8 kilometer lang. Terrenget er først flatt, så humpete og teknisk, og til slutt slakt opp til mål på de siste kilometerne. Etappen blir således ikke bare fysisk krevende. Girvalg, teknikk og taktikk blir også avgjørende faktorer i denne mangfoldige traseen.
Montefalco-profilen skal passe perfekt for Tom Dumoulin (Team Sunweb) som vant en likende tempo i fjorårets Tour de France. Ryttere som Geraint Thomas (Team Sky), Bob Jungels (Quick-Step) og Tejay van Garderen (BMC) nikker nok anerkjennende i tillegg.
De samme rytterne vil nok også smile over siste dag. Den 29 kilometer lange tempoetappen fra Monza til Milano er flat, lite teknisk og rask. Dermed vil den sannsynligvis straffe klatrere som Nairo Quintana (Movistar) og Mikel Landa (Team Sky), og ikke-spesialister som Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida) og Thibaut Pinot (FDJ).
Mange husker nok sist Giro d’Italia ble avsluttet med en tempo. I 2012 rullet katalaneren Joaquim Rodriguez ned fra startrampen som sistemann, med en ledelse på 31 sekunder til Ryder Hesjedal. Kanadieren ribbet velse «Purito» for den rosa trøya og vant rittet med 16 sekunder.
Neglisjerte spurtere
Med fem fjelletapper og én tempo mot slutten, vil feltets raske herremenn ha ingen kvaler mot å stå av rittet underveis. I det hele tatt, vil spurterne finne relativt får muligheter til å pleie sin seiersslyst i årets Giro.
Trøsten får være at åpningsetappen på Sardinia. Overlever de stigningen ved San Pantaleo (5 kilometer, med partier på åtte prosent.) 20 km fra mål, står de med en sjans til å ikle seg den rosa ledertrøyen.
André Greipel har vunnet etapper i sine elleve siste Grand Tours og 21 totalt. På åpningsetappen har Lotto-Soudal-rytteren en unik mulighet til å ta sin første ledertrøye i et treukersritt siden Vuelta a España 2009.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SPURTKONGEN: André Greipel vant tre etapper i fjorårets Giro og jakter flere i 2017. Tim de Waele (©TDWSport.com)
Men tyskeren vil få konkurranse. Blant andre i form av fenomenet og debutanten Fernando Gaviria (Quick-Step), den formsterke Sacha Modolo (UAE Team Emirates) og lynhurtige Caleb Ewan (Orica-Scott).
Giacomo Nizzolo (Trek-Segafredo) har vunnet poengkonkurranse de to siste årene, men står fortsatt uten etappeseier i sin hjemlige Grand Tour. De siste fem årene har den italienske mesteren snaket utrolig 21 topp fem plasseringer uten å vinne.
Muligheten til å få den forløsende første seieren er imidlertid ikke mange i år. I teorien er det seks etapper egnet for spurterne, men bare en av dem er helt flat: etappe 13 til Tortona.
Massespurter er sannsynlig utfall på etappe tre til Cagliari, etappe fem til Messina, etappe sju til Alberobello og etappe tolv til Reggio Emilia.
Puncheurs og finisseurs
Mellom høye fjell og flate spurter, er det også laget plass til angrepslystne opportunister og bruddspesialister.
Allerede på etappe to kan det være muligheter. På tvers av det humpete terrenget på Sardinia, finnes flere utskytningsramper for de som våger å angripe før målgang i Tortolì.
En annen interessant dag vil være etappe seks, fra Reggio Calabria til Terme Luigiane. Her stiger de siste to kilometer på fem prosent i snitt. Siste kilometer veksler mellom fem og ti prosent. Med andre ord en fin finale for eksplosiver ryttere som Nathan Haas (Dimension Data), Jasper Stuyven (Trek-Segafredo) og Enrico Gasparotto (Bahrain-Merida).
De samme rytterne vil nok også like avslutningen i Peschici, der siste 1.5 kilometer stiger opp til mål, gjennom fem svinger og gradvis brattere opp til tolv prosnet. De siste 200m går på brostein og holder seg rundt 9-10 prosent.
Den nevnte etappen til Bagno di Romagna, gjennom Appenninene, kan være gunstig dag for et brudd. Det samme gjelder etappe 17 fra Tirano til Canezei, der stigningene til Aprica og Tonale kommer tidlig. Ryttere som Rui Costa (UAE Team Emirates), Adam Hansen (Lotto Soudal) og Davide Formolo (Cannondale-Drapac) har muligens pekt seg ut disse dagene.
