(procycling.no): «Og der har en rytter fra Rally Cycling kommet seg tilbake. Nei, beklager. Det er fra det norske laget». «Ja, rytteren fra Norge er … Torstein Træen fra Team Uno-X.». «Han er veldig bra denne rytteren».
Slik hørtes da spansktalende kommentatorer hos ESPN fanget opp at Torstein Træen var tilbake i favorittgruppa kun fire kilometer unna avslutningen av dronningetappen opp mot Alto del Verjón, 3274 meter over havnivået.
Duoen i bua var overrasket – i likhet med store deler av den internasjonale sykkelverdenen – da 24-åringen fra Heradsbygd kjørte inn til 9.-plass bak syv kolombianere og én ecuadorianer i sammendraget etter å ha konkurrert over seks dager i høyden.
Like overrasket var ikke Træen selv og hans personlige trener, Lars Holm:
– Jeg meldte til trenerne at jeg trodde jeg kom til å kjøre inn en topp 10-plassering da vi fikk vite at vi hadde fått invitasjon til rittet, så jeg hadde i hvert fall selvtilliten i orden. Det har gått veldig på skinner på meg siden april i fjor. Jeg gikk på trynet under samling tidligere det året, så jeg brukte litt tid på å komme meg i form, forteller han til procycling.no fra Bogota.
– Så å si at du var sjokkert over topp 10-plasseringen er kanskje litt i overkant?
– Jeg var nok litt mer sjokket på fredagen. Da jeg så at jeg satt såpass bra med der, hadde jeg god selvtillit på hva jeg ville gjøre på søndagen.
– Hva slags følelse har du hatt etter at du landet på kolombiansk jord?
– Jeg har vel egentlig følt meg … Det har vært en ordentlig rar følelse. Vi har ikke trent veldig mye og ikke hardt. Det er jo litt gambling når du ankommer høyden på den måten. Jeg følte meg ganske sprek på lagtempoen, og har jeg jo hatt troen på det vi har holdt på med. Jeg har følt meg bra under treningssamling i Spania og egentlig bare stolt på at dette kom til å gå bra.
– Sykkelfansen her er noe for seg selv
Sent mandag kveld, norsk tid, satte Træen og lagkameratene seg på flyet hjem mot Norge. Da hadde de endelig fått gjort unna litt sightseeing i den kolombianske storbyen, etter at etapperittet Colombia 2.1 naturlig nok har hatt det overhengende fokus etter at de ankom Sør-Amerika 12 dager i forveien.
Det har naturlig nok vært en svært spesiell feeling å gjøre unna sesongdebuten på den andre siden av jordkloden i kamp mot noen av verdens beste klatrere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HER ER DET ALVOR: Richard Carapaz er på jobb for Egan Bernal, og i den perioden valgte Torstein Træen å slippe seg litt bakover og heller kjøre opp fjellet i eget tempo. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
Men de seks rytterne fra Uno-X-laget har også fått oppleve et vakkert land med en velutviklet passión for sykkelsporten:
– Det har jo vært ekstremt mange inntrykk. Colombia er et urolig vakkert land, og det var først i dag vi fikk gjort unna litt sightseeing og shopping. Sykkelfansen i Colombia er noe for seg selv. De driver og skal ta selfier mens de løper blant rytterne, så det er en del kaos.
– Hadde du noen «nær døden»-opplevelser knyttet opp mot det?
– Det er vel mer at du er litt ekstra på vakt. På lørdag (etappe 5, vår anm.) var det litt sidevind, og da måtte du passe litt på så du ikke kjørte inn en sykkel er noe sånt. Det var noen som syklet i veien når vi kom ganske tett på, men sykkelfeltet er da også generelt flinke til å si ifra, mener Træen.
Kom seg ikke forbi bilene
Nordmannen ble til slutt nummer 10 på dronningetappen opp til fjellet med en spektakulær utsikt over Bogota og den cundiboyacanske høyslette.
Han så seg nødt til å slippe favorittgruppa med rundt åtte kilometer igjen til toppen, men syklet seg altså mesterlig opp igjen i det gode selskap.
– Når (Richard) Carapaz går fram der og kjører, så går det veldig fort. Det er ikke akkurat det smarteste for min del å bli med på fartsøkninga da. Så da satte jeg med ned og kjørte mitt eget tempo og tok det litt på gefühlen. Etter et stykke så jeg jo at jeg nærmet meg igjen.
Han fikk dog ikke en helt strømlinjeformet passasje opp til Daniel Martinez, Sergio Higuita, Egan Bernal og de andre hjemmehåpene. Både dommerbilen og nøytral service passerte ham og på et punkt der veien var snevret inn og tilskuerne var på kokepunktet, så kom han seg rett og slett ikke forbi:
– Politiet prøvde å lage plass, men de holdt på å kjøre ned noen folk igjen. Så da ble det litt kaos. Det førte til at jeg ikke fikk kontakt igjen så tidlig som jeg egentlig kunne klart.
– Når Caparaz setter seg fram der og kjører, hvor fort går det egentlig unna?
– De kjører jo 400 watt på hjul, så det går jo unna, sier Træen om marsjfarten i en bakke som var 15 kilometer lang.
– Tungt å gå opp trappa til middagen
Under samling i Spania i forkant forsøkte rytterne som skulle i aksjon i Colombia å snu døgnet etter beste evne. Træen mener forberedelsene, som trener Espen Aareskjold og ernæringsekspert James Moran i hovedsak har stått for, har fungert meget bra.
Men høyden var naturlig nok en faktor de er vanskelig å forberede seg på for nordmann. Da hjelper det jo heller ikke at det er forbud mot å benytte seg av høydehus eller høydetelt. Sammen med Jonas Abrahamsen har han også holdt på med et varmeprosjekt i regi av Høgskolen i Innlandet/Lillehammer.
Les mer om varmeprosjektet her!
Dersom man satt og så på Træen suse inn til 9.-plass sammenlagt, tenker man kanskje heller ikke at høyden hadde enormt stor effekt på ham. Det kan han likevel avkrefte:
– Du merker veldig godt at lufta var tynn. Det merket du bare du skulle gå trappen opp til middagen på hotellet. De første turene opp der, da pusta du tungt allerede, forteller Træen som fikk utdelt hotell av arrangøren som lå på over 2500 meters høyde.
– Opp den siste bakken der da, når dere er på godt over 3000 meter. Hvordan var det der?
– Når jeg passerte målstreken der, så føltes det som jeg ikke hadde fått puste på en god stund. Så der merker du tynnlufta ekstremt godt.
– Når du tar fatt på den siste etappen og vet at det ligger en potensiell topp 10-plassering i potten, føler du i det hele tatt noe press?
– Jeg gjorde egentlig ikke det. Jeg snakket med Kurt Asle Arvesen etter etappen på fredag, og han sa det bare var å kose seg og at det ikke har noe å si hvilken plass jeg endte på til slutt. Jeg hadde et mål om å kjøre bra på søndag og, og følte meg ganske rolig foran den avsluttende etappen.
Brukte to timer på gratulasjoner
Etter hjemkomsten i Norge har Uno-X-rytterne blitt invitert til en tilstelning ved Colombias ambassade i Oslo.
– Vi stiller med fire ryttere og Leonard Snoeks (sportsdirektør), bekrefter han.
– Hvordan har de øvrige tilbakemeldingene vært etter at du gjorde det såpass bra der nede?
– Jeg brukte vel rundt to timer etter fjerdeetappen for å svare på alle meldingene jeg fikk. Det har vært ganske sinnssykt, men det er jo også kjempekult. Jeg føler at jeg nesten må svare alle når de tar seg bryet med å skrive til meg.
Nå venter opptreden under International Rhodes Grand Prix (1. mars) før Træen skal ha en treningsperiode foran nok en spektakulært ritt, 2.Pro-rittet Tour of the Alps:
– Jeg skal i aksjon der, ja. Så det blir gøy, det. Det er bra at jeg får en treningsperiode i forkant og.
– Er du blant rytterne som profitterer mest på at dere nå får innpass i enda større ritt, og ikke bare ritt med profiler som passer best for spurtere eller klassikerryttere?
– Ja, jeg kan vel si meg enige i det. Det er ikke så ofte man kjører ritt med en skikkelig bakkefinish, men det er deilig for min del når det først skjer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
COLOMBIA ES PASIÓN! Rigoberto Urán blir hyllet etter målgang på dag 6 av Vuelta Colombia 2.1. (Photo by Maximiliano Blanco/Getty Images)
– Som lag begynner dere vel å mer kunnskap og om hvordan dere skal opptre i lengre klatringer?
– Det blir jo litt slik. Når vi kjører mer av denne type ritt, så får vi mer erfaring. Vi har dessuten dyktige folk i støtteapparatet som kan guide og hjelpe oss. Dessuten er vi en gjeng med veldig gode venner. Vi har sittet og spilt kort etter middagen hver kveld her nede, så vi har rett og slett blitt en skikkelig bra gjeng på tur, forteller Træen.
Negative reaksjoner: – Jeg bryr meg ikke
procycling.no skrev i går en kommentar etter at det dukket opp flåsete meldinger fra Danmark med hentydninger til både bruk av astmamedisin i andre ting i kjølvannet av Træens prestasjoner i Colombia. De var nok ikke så vondt ment i seg selv, men vi skrev altså kommentaren som et slags budskap om at det er lov også å bygge opp om utøvere som blir belønnet for hardt arbeid over lang tid. I stedet for at man alltid skal forsøke å rive dem ned.
Artikkelen fortsetter under kommentaren
Træen svarer enkelt og greit at han «ikke bryr seg om hva som skrives om han på nettet». Heller ikke Uno-X-leiren ser ut til å ta veldig på vei, da de mener at man heller får sette slike meldinger på kontoen for «komplimenter».
Slik har jeg også tenkt Ole.
Over tid kan det nok være slitsomt å bli mistenkeliggjort, men i denne omgang ser jeg det bare som et kompliment til Torsteins prestasjon.— Vegar Kulset (@VegarKulset) February 17, 2020
Trener Lars Holm har kjent ringerikingen siden han var 12-13 år gammel og har trent ham de siste ni åra. Han sier følgende om Uno-X-rytterens framganger:
– Tester og enkelt-økter har vært veldig bra denne vinteren. Det er likevel umulig ikke å bli litt overraska når han sitter med ryttere som vi vet er de beste i verden, og når han matcher dem på 3000 meter over havet. Det er galskap og akkurat da ble det litt uvirkelig. Torstein har vært en god rytter i en del år allerede. Han er en type med en motivasjon som bare er der, og det har den vært i mange år. Sykling har alltid vært førsteprioritet, uansett. Team Uno-X gjorde også en skikkelig bra jobb med overgangsfasen til Colombia. Det betydde nok mye for guttene og muligheten til å prestere. Og så virker det som Torstein tåler høyde noe bedre enn snitt.
– Stemmer det at han begynte å snakke om topp 10-plassering alt i desember?
– Ja, han var tidlig ute og meldte at topp 10 kunne være realistisk. Dog uten å ha sett noen startliste. Jeg har støttet ham og ment at målet var oppnåelig basert på nivået han har vist på trening, sier Holm.
