ØNSKER Å BLI PRESIDENT: Jan-Oddvar Sørnes er innstilt til vervet som ny sykkelpresident i Norges Cykleforbund av valgkomiteen. Her kan du lese mer om hva kandidaten fra Bodø CK og Region Nord står for. FOTO: Privat

«Bredde og elite må gå hånd i hånd»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 8.03.18 09:54

Del på    

Valgkomiteen i NCF ønsker seg Jan-Oddvar Sørnes som ny sykkelpresident. Bli bedre kjent med ham!

Navn: Jan-Oddvar Sørnes
Alder: 51 år
Sivil status: Gift, to barn (20 og 16 år)
Klubb/region: Bodø CK/Region Nord

Fortell om bakgrunnen din utenfor sykkelsporten?

Jeg har jobbet ved Nord Universitet, tidligere Universitetet i Nordland, og Høgskolen i Bodø siden 1992. Jobbet administrativt fra 1992 til 2000 innen studieledelse, internasjonalisering, e-læring og etter- og videreutdanning. Tok doktorgrad ved NTNU/University of Texas at Austin mellom 2000-2004 innen industriell økonomi og teknologiledelse, med fokus på organisasjon, administrasjon og ledelse. Avhandlingen fokuserte på bruk av IKT i organisasjonskommunikasjon. Har etter det hatt flere faglige verv og roller, og har blant annet vært forskningsleder/dekan over flere år, utviklet internasjonale mastergrader, laget tilpassede opplegg for næringslivet, oppdragsforskning for næringslivet, veiledet master og doktoravhandlinger, foredrag og vær innleder/ordstyrer i både inn- og utland. Publiserer og underviser i flere fag, herunder vitenskapelig metode, organisasjon og ledelse, kunnskapsledelse, innovasjon, energiledelse, krysskulturell kommunikasjon, international business, mediehåndtering og kriser. Jeg har en bachelor innen media og journalistikk og en master innen medie- og teknologiledelse, fra henholdsvis University of Idaho, og Michigan State University. Jeg var på denne tiden stipendmottaker innen friidrett. Jeg er en aktiv forsker og har skrevet over 30 bøker, vitenskapelige artikler og bokkapitler. Holder p.t. med en bok innen temaet varsling. Ble professor i 2015.

Hva er bakgrunnen din fra sykkelsporten?

Nåværende tillitsverv i idretten:

– Leder Bodø CK siden 2014
– Leder NCF Region Nord fra 2016
– Leder B&OI friidrett (Aktiv på mosjonsløp i Bodø)
– Bodø Idrettsråd, styremedlem, og medlem av anleggsutvalget siden 2016. Har ført i pennen den kommende anleggsplanen for Bodø kommune. – Barents Summer Games, medlem i organisasjonskomiteen – Medlem GU Landevei, NCF siden 2016

Andre verv/erfaring fra idretten:

– Trenerutdannet/trener innen friidrett, langrenn, håndball, fotball, og sykkel.
– Dommerutdannet innen sykkel og friidrett.
– Erfaren kommissær og har bla. vært med på VM i Bergen oppnevnt av NCF/TU, diverse NM, UM, RM, og lokale/regionale ritt.
– Leder for hovedkomiteen NM Landvei Bodø 2016.
– Leder for hovedkomiteen og rittleder NM Master Landevei Bodø 2017. – Speaker, ARN 2012, 2016 og 2017.
– Speaker på en rekke idrettsarrangementer innen sykkel, friidrett og ski. – Har arrangert mosjonsløp (løpskarusell) i over 20 år i Bodø.

Idrettslige meritter:

Tidligere aktiv friidrettsutøver (mellomdistanse og terrengløp) fra 1976 – til 1990. Tok sølv og bronse på henholdsvis 800 og 1609m (Mile) under delstatsmesterskapet i Idaho i 1985 da jeg var utvekslingsstudent der. Dette bidro til at jeg fikk idrettsstipend ved et amerikansk universitet. Hederlig plassering i det amerikanske terrengmesterskapet i 1988, og har ellers flere medaljer på krets og regionsnivå i Norge, men hevdet meg aldri helt øverst nasjonalt.

Har syklet birken tre ganger, og den store styrkeprøven fire ganger. Brutt to ganger, og det var det jeg lærte mest av. Har ellers vært med på utallige tur- og mosjonsritt.

Hvilke tiltak må på plass/tas for å bedre forbundsøkonomien? 

For meg så må styret i NCF vise vei ved å være et demokratisk kollegium. Dette innebærer åpenhet rundt prosesser, og jevnlig og systematisk dialog med klubber, regioner, sponsorer og øvrige berørte aktører. Styret, med presidenten i spissen, representerer jo hele Sykkel-Norge, og dialogen må derfor fungere for å kunne lede.

Når det gjelder økonomi vil det være styrets første og viktigste oppgave. Arbeidet med å skaffe seg full oversikt over NCF økonomiske forpliktelser vil være grunnleggende for videre strategiske og økonomiske beslutninger. En slik gjennomgang vil også vise om det er noe ureglementert, og så finnes det instrumenter for å håndtere dette.

At vi står overfor en særdeles krevende situasjon økonomisk er hevet over enhver tvil. Åpenbare strategiske og organisatoriske utfordringer må vi ta tak i for til enhver tid ha en relevant og utviklingsorientert organisasjon. Når det gjelder økonomien ser jeg ingen «quick-fix» Det må vi bare være ærlige på, og derfor kan vi heller ikke forvente å løse de økonomiske utfordringene på kort sikt. Dette betyr naturligvis ikke at man ikke kan iverksette strakstiltak, og det forelagte budsjettforslaget for kommende periode viser jo også at det allerede tas grep. Den viktigste og mest krevende jobben blir å sette seg grundig inn i den økonomiske realiteten, beskrive og analysere, og så ta beslutninger basert på en overordnet strategi – som vil inkludere både kortsiktige og langsiktige tiltak. Først når dette grunnlaget er på plass kan vi prioritere og handle. Prioriterte tiltak må sees i lys av dette, og vil endres i takt med kunnskapsplattformen. Listen under er derfor ikke uttømmende eller ferdig prioritet (med unntak av første punkt):

  • –  Styret må grundig og raskt skaffe seg innsikt i NCFs økonomiske situasjon, herunder alle underliggende forhold. Beslutninger må være rotfestet i en helhetlig forståelse av hvilke konsekvenser de medfører.
  • –  Styret må sikre daglig og forsvarlig drift av Forbundskontoret.
  • –  Omdømmetapet må reduseres og tiltak med å gjenopprette omdømmet implementeres.
  • –  Dialog med eksisterende samarbeidspartnere og sponsorer.
  • –  Øke inntektene, og redusere utgifter, gjennom ulike tiltak.
  • –  Styret har en viktig rolle i å bygge tillitt gjennom forbedret dialog og kommunikasjon i egen organisasjon.
  • –  Presidenten har en viktig rolle i kontakten med NIF, UCI, offentlige myndigheter og andre organisasjoner.
  • –  Tydelige roller og arbeidsdeling mellom styret, utvalg, administrasjon, regioner og klubber.
  • –  Engasjere seg sterkere politisk, for å synliggjøre ulike type gjensidige gevinster.
  • –  Rekruttering av utøvere og ledere i alle ledd og grener. Herunder større fokus på inkludering og paraidrett. Bredden av grener må få større plass i styrerommet.
  • –  Anlegg for bredde og elite, ute- og innendørs. BMX baner, terrengparker, nærmiljøanlegg, innendørshaller (velodromer).
  • –  Utarbeide og forankre langsiktig strategi, herunder revurdere vår organisasjonsform. En viktig oppgave blir å styrke regionene.

Hvor er det NCF kan gjøre økonomiske kutt dersom det blir nødvendig?

Som i de flest organisasjoner så er de største utgiftene på lønn, og for NCF er den andre store utgiftsposten sport. Kutter man på lønn risikerer man å miste folk, og følgelig de ansvars- og satsningsområdene disse ivaretar. Sport har i dag 4 stillinger, opprinnelig 5 før Stig Kristiansen dro til UnoX. Kutter man til 3 oppnår man en økonomisk gevinst, men vil samtidig miste noe på det sportslige. Videre er det noe å hente på ritt, testing og samlinger. En nøye gjennomgang av økonomien, som ennå ikke er helt avklart, vil selvfølgelig måtte ligge i bunn for slike vurderinger.

Er du opptatt av å verne satsingen i de yngres rekker på tross av den dårlige økonomien?

Bredde og elite må gå hånd i hånd. Vi må støtte begge deler for de henger sammen. Om vi ikke støtter eliten så er vi heller ikke et særforbund, og om vi ikke støtter bredden så klarer vi heller ikke å få fram eliten. Dette vil være åpenbare strategiske agendaer, uansett ledelse, og spørsmålet kan ikke polariseres. Det vi risikerer å eventuelt måtte kutte er strategiske

Hvordan skal NCF forhindre at sykkelritt legges ned som følge av de nye sikkerhetsforskriftene?

Opplæring, opplæring og opplæring. Kunnskapsoverføring mellom regioner og klubber blir også viktig her fordi det er varierende kompetanse om hvordan det nye regelverket slår inn. I tillegg er det regionale forskjeller på hvordan regelverket vil håndheves/praktiseres. Det er åpenbart forskjellig å arrangere sykkelritt midt ute i skauen og midt i Bergen sentrum, for eksempel.  De profesjonelle aktørene vil klare dette greit, selv om det vil koste i en overgangsperiode, mens jeg egentlig er mest bekymret for de mindre aktørene lokalt. Her blir det viktig at det ikke tilbudet til barn og unge rammes.

Hva vil skje med velodromprosjektet på Asker som NCF var dypt engasjert i?

Velodrom i Asker, Sola, Levanger, og andre steder i landet er riktig vei å gå, ikke minst på grunn av vær, klima og rekruttering.  Velodromprosjektet i Asker er viktig av flere grunner, blant annet med tanke på kompetansesenteret, og her bør styret være en støttende og argumenterende part. Realisering av dette prosjektet vil være avhengig av en forsvarlig finansierings- og driftsmodell.

Er rett timing å påta seg et så stort økonomisk innhugg som bygging av ny velodrom i Asker vil være nå?

Det virker vanskelig på kort sikt, men først må et endelig regnskap på bordet. Videre blir det spennende å høre på presentasjon på Tinget i Tønsberg, som forhåpentligvis vil innehold både modeller for bygging og drift. Det vi har lært av Sola er at dette kan ta lang tid og at det er flere måter å skru sammen et slikt prosjekt på. Velviljen i Asker Kommune er et godt utgangpunkt.

Hvordan kan NCF øke rekrutteringen av jenter til sykkelsporten?

Det er flere ting vi kan gjøre generelt for å bidra til økt rekruttering av jenter og gutter. Generelt sett må rammevilkårene styrkes for jenter over hele linjen. Så noen konkrete tanker:

  1. Jeg tror (av erfaring) av vi må bli flinkere på å samarbeid med vinteridretter. Det er allerede klubber som samarbeider innen sykling/langrenn, og dette har gitt gode resultater. Rent treningsmessig og sosialt gir dette mening, og gode resultater.
  2. Personlig tror jeg vi trenger å fokusere mer på terreng/bmx for de yngste. Erfaringer med sykkelskoler, barnekaruseller, Tour of Norway for kids, m.fl. underbygger dette. Sosial og teknisk legges grunnlaget her, så får man evt. senere introdusere til landevei når basisferdighetene er på plass. Mange av de beste landeveisyklistene i dag startet på langt bredere hjul, og har fortsatt glede av det. Sikkerhet er også en viktig tema her.
  3. Sosial profil er noe vi har jobbet mye med i Bodø CK, og her har vi fokusert på å få støtte til lånesykler, hjelm, klær, etc. Jeg vet flere klubber og regioner jobber godt her, men mer kan gjøres. Midler til dette er mer tilgjengelige enn mange tror kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt, og i private stiftelser og fond. Det er derfor viktig med kompetanse i klubber (eller at denne kompetansen gjøres tilgjengelig) for å utløse disse midlene. Å gi alle barn like muligheter, inkludert flyktninger og para, burde være en selvfølge.
  4. Kompetanse. Gode trenere er alfa og omega, og her skal vi ikke undervurdere den pedagogiske kompetansen. Barneidrettsbestemmelsene må ligge i bunn, og inkludering og lek er fokus nr. 1 Jeg har personlig veldig tro på det nye aktivitetslederopplegget som planlegges, som vil være et kortere kurs enn Trener 1 og 2, og som gjør at flere kan bidra med nødvendig basiskompetanse.
  5. Redusere kostnadspresset. Selv med låneustyr opplever mange foreldre at sykkel er for dyrt. Dette er lettere sagt enn gjort, men her har vi et felles ansvar i å bremse utstyrsjaget. Noe kan reguleres gjennom utstyrsreglement, mens det egentlig handler mest om grunnholdninger som vi alle som kan gjøre noe med.
  6. Vi må finne «missing link» mellom barneritt ifm store ritt (Arctic Race, Tour des Fjords, etc ) der hundrevis av barn deltar på lokale arrangementer, men som det er vanskelig å fange opp og engasjere etterpå. Vet ikke helt svaret her, men her ligger det et uutnyttet potensiale.
  7. Det er kult å sykle, på alle typer sykler og traseer, men også her har vi mye å gå på. I Danmark har de et opplegg på sykkel, noe tilsvarende som vår Tine stafett, men på sykkel. Dette gjøres som en cup i velodrom, og her tror jeg vi vil sett en eksplosiv vekst også i Norge. Sola er i boks, og dette baner vei for flere velodromer, og ideelt minst en i hver region innen 2030. I Danmark, og dette er jo også kjent fra Storbritannia, så er velodromer viktig for rekrutteringen.
  8. I forlengelsen av volodromer så er anlegg en nøkkel. Flere BMX-baner i form av nærmiljøanlegg som kan brukes fritt av barn og unger utenfor oppsatt treninger. Her, igjen, kommer søknadskompetansen inn for å utløse midler fra Norsk Tipping, gavefond fra banker, og lokale midler.
  9. I Bodø CK og region nord har vi fått blandet tilbakemelding på om rene jentesamlinger er det rette veien å gå. Dette vil nok variere men jeg tror at både jenter og gutter har sammenfallende behov på flere områder. I enkelte sammenhenger vil det være lurt å skille, og «jenter på hjul» prosjektet har vist dette.

Bør forbundet tenke seg grundig om før de påtar seg framtidige mesterskap, etter at vi ser hvordan det har gått med Hafjell og Bergen?

Ja, vi bør tenke oss om grundig. Når det er sagt er det flere type mesterskap i andre grener som vil ha et annet økonomisk omfang enn Bergen. Det vil være galt å nekte klubber å drømme, og å kunne realisere drømmene for våre utøvere i alle aldre. Det ligger mye kraft i kompetente ildsjeler og det vil være forskjellig måter å sy sammen slike mesterskap på rent økonomisk.

Har du noe forslag til hvordan sykkelsporten skal øke inntektene sine, noe som også er en kattepine for internasjonal sykling på WorldTour-nivå?

Det er tre store inntektskilder i dag: Grunnstønad, lisens og sponsorinntekter. Flere og bedre sponsoravtaler. NCF har jobbet godt på dette feltet, men det er mye å gå på. Samarbeidet mellom NCF og UnoX på U23 landslaget, og samarbeidet med Statoil om Morgendagens Helter er et gode eksempel på nytenkning. Dette kan vurderes også for andre landslag, ikke minst for kvinner.

Lisens: Dramatisk nedgang de siste årene og dette påvirker handlingsrommet til NCF. Tror også her at det vil være måter å gjøre lisensen mer «attraktiv» på, gjennom at flere goder integreres. Lisensen er p.t. veldig god, så vi har nok litt å gå på rundt informasjon og innsalg.

Grunnstøtte til særforbund: Virker vanskelig å endre betydelig, men her må det jobbes politisk. Strategisk midler fra det offentlige er det fortsatt en del å hente på, og en kartlegging av muligheter vil være fornuftig.

Hva er din største motivasjon for å påta deg rollen som sykkelpresident akkurat nå?

For meg er dette lidenskap. Det er åpenbart en særdeles krevende oppgave å både finne kandidater som har relevant kunnskap, egenskaper og erfaring, og å sy sammen et team med komplementære ferdigheter som man tror vil fungere sammen. Jeg ønsker å fokusere på dette av den enkle grunn at vi nå, mer enn noen gang, trenger et samlet team som representerer den kraften vi så sårt trenger og som kan og vil jobbe for og med hele Sykkel-Norge.

Samtidig er det viktig å få fram at mye går bra. Vi har aktive regioner, klubber, og ildsjeler rundt i det langstrakte land som tilsynelatende har ubegrenset energi. Vi har gode og lojale sponsorer, og det blir en viktig oppgave å få med flest mulig videre samt å initiere dialog med nye. Vi presterer godt sportslig og interessen for sykling er stor. Terminlisten for 2018 er virkelig spennende. Media har bidratt til denne utviklingen, og våre landslagsryttere er blitt «allemannseie», innen flere grener. Selv hadde jeg æren av å være leder for hovedkomiteen under NM landevei Elite i Bodø 2016, hvor kvinnenes fellesstart for første gang gikk live på TV2. Vi er i siget, men vi har ennå mye å gå på, ikke minst på kvinnesiden og våre øvrige andre grener. Jeg vil også trekke fram den administrative kompetansen vi alle nyter godt av på Forbundskontoret. Spesielt den siste tiden har vi sett at de leverer eksepsjonelt under et umenneskelig press. Denne ressursen, og samspillet med valgt ledelse, blir særdeles viktig å videreutvikle i den kommende perioden.

I forkant av dette tinget har vi opplevd stort splittelse i sykkel-Norge, hvordan har du opplevd den situasjonen?

Som leder for region nord, og Bodø CK, så har jeg også kjent på usikkerheten og vært bekymret. Et sunt og offensivt NCF er en styrke for alle, og det ligger et stort utviklingspotensialet her videre. Splittelse fører primært til at energi brukes i motsatt retning – det gjør at vi stagnerer. Samtidig vil nok historien fortelle oss at det kom noe godt ut av den smertefulle prosessen vi ennå står i. Alfa og omega er det at Forbundstinget i Tønsberg markerer tidspunktet der vi igjen jobber i samme retning og mot samme mål.

PS: Jan-Oddvar Sørnes er innstilt som kandidat til ny sykkelpresident av valgkomiteen til Norges Cykleforbund. I tillegg er Marit Sælemyr (Region Vest) innstilt som 1. visepresident og Dag Schartum-Hansen (Region Innlandet) som 2. visepresident. Styremedlemmer: Tone Elisabeth Midtsveen (TeVeBu), Tord Bern Hansen (Øst), Helge Gunnar Nesse (Sør), Solveig Skottene (Innlandet) og Knut Glad (Øst). Kontrollkomiteen: Bjørn Hamre (leder, Øst), Tone Gellein Halvorsen (TeVeBu) og Terje Johnsen (Sør).

Tagget med: , , , , ,

Les også disse