TIL TOPPS: Alexander Kristoff kunne skue utover Champs-Élysées fra toppen av podiet etter å ha tatt seieren på den 21. etappen i Tour de France. Foto: Chris Graythen/Getty Images

Årets øyeblikk: Kristoffs etterlengtede revansj

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg @tastasol

Publisert 24.12.18 09:00

Del på    

En må aldri avskrive Alexander Kristoff.

(procycling.no): Vi i procycling.no summerer opp årets sykkelsesong ved å skrive om 5 øyeblikk som har gjort inntrykk på oss. Her er Alexander Kristoffs seier på Champs-Élysées.

Helt siden han vant to etappeseirer i Tour de France i 2014, har det nærmest vært et folkekrav at Alexander Kristoff skulle vinne flere etapper i Le Grand Boucle. Rittet har en spesiell plass hos nordmenn, og selv om han mellom 2014 og sommerens Tour de France har vunnet Flandern rundt, EM og tatt VM-medalje, så er det noe eget med disse etappeseirene i Tour de France.

Han har vært nære ved flere anledninger. Best huskes nok andreplassen bak Peter Sagan i Bern i 2016, hvor han regelrett bomma på målstreken og tapte seieren på sykkelkastet.

Tour de France i 2017 ble en liten suppe, med kontraktspekulasjoner som dominerte og et laguttak uten Kristoffs fremste hjelper i Michael Mørkøv. Lagsjefene i Katusha var åpne i kritikken mot nordmannen og da rytterne var i mål i Paris kunne han med et glis fortelle at han nå hadde signert en ny kontrakt.

Den kontrakten var med UAE Team Emirates, hvor han kom inn som kaptein på et lag som i stor grad virket uferdig. Støtten rundt Kristoff var på et langt lavere nivå enn hva han hadde vært vant til og en mer isolert Kristoff slet også med å få de største resultatene. Var han ferdig som spurter på toppnivå? 4-5-7-13-4 var resultatene hans fra spurtene i den første uka. Brukbare resultater, men han ble tydelig distansert og hadde ikke den råe toppfarten til Fernando Gaviria eller Dylan Groenewegen.

Det han hadde, og som har kjennetegnet ham gjennom hele karrieren er seigheten. Da han på forhånd skulle velge seg ut sine beste seierssjanser var det etappe 13 og 18 han hadde blinket seg ut, etter henholdsvis Alpene og Pyreneene.

Der viste seigheten seg viktig. For mens Groenewegen, Gaviria, Kittel, Cavendish og Greipel røk ut på tidsfristen i Alpene, overlevde Kristoff de brutale fjelletappene. Det resulterte i et knepent nederlag overfor Peter Sagan (selvsagt) på den 13. etappen, mens han ble henvist til tredjeplass på den 18. etappen til Pau.

Dermed var det kun én mulighet igjen. Etter å ha foret seg opp med Magnum-is de siste dagene var det klart for Paris og Champs-Élysées.

Fikk gjennombruddet på de korte etappene

Når det snakkes om Kristoff nevnes det ofte at han står distansen veldig godt. I så måte burde ikke den korte kriteriumslignende avslutningsetappen passe han godt, men historisk sett har han levert mange gode resultater på den berømte avenyen.

Og for de som husker godt, de tre første proffseirene til Kristoff kom alle på korte deletapper på rundt 100 kilometer i De Panne og Danmark rundt.

Kanskje var det noe som passet ham likevel?

Etter tre ukers kjøring i Frankrike var han i hvert fall klar for å skvise ut de siste kreftene.

MÅLSTREKEN: Med rundt en sykkellengde tok Kristoff seieren i Paris. Foto: Tim de Waele/Getty Images

Den flyvende belgier

De to italienerne Marco Marcato og Roberto Ferrari skulle gjøre den siste jobben for nordmannen. Marcato kom til fronten med 2,5 kilometer igjen og da ingen andre fulgte hjulet prøvde han seg på en «flyer». Veteranen fikk ikke stort ut av det selv, men bakfra kom Yves Lampaert og Daniel Oss opp og forbi.

Fra å ligge blant de ti fremste, var Kristoff plutselig nede rundt 30. posisjon med halvannen kilometer. Ferrari gjorde unna den siste jobben og fikk Kristoff plassert på bakhjulet til John Degenkolb. Det skulle vise seg å bli helt avgjørende.

Under kilometersmerket hadde Lampaert støtet fra Oss og fått en luke på fire sekunder ned til feltet. Spådommene var dystre.

– De henter ikke det, sa kommentator Johan Kaggestad på TV 2s sending.

– Nei, de gjør ikke det. Han vinner, sa Thor Hushovd.

– Det er helt sikkert, fulgte Dag Otto Lauritzen opp.

– Han vinner, konstaterte Kaggestad.

Lokfører Stuyven viste vei

Lenge kunne det også se slik ut. Groupama-FDJ ledet an i front av feltet, men slet med å hente mye tid på den belgiske mesteren. Bakfra kom det imidlertid et tog i høy fart. Trek-Segafredo brente av mann etter mann. Kristoff fikk klamret seg fast, etter at han måtte gi en liten luke da de manøvrerte seg gjennom feltet med ryttere på begge sider av seg. Et lite magedrag var nok til å komme opp til Degenkolb igjen.

Tyskeren hadde allerede vunnet den niende etappen til Roubaix, en meget følelsesladd seier, men var selvsagt også lysten på å gå helt til topps i Paris også. Jasper Stuyven la på turboen og suste forbi Groupama-FDJ med Degenkolb og Kristoff som passasjerer.

Gjennom den siste svingen var nordmannen dermed på den mye omtalte tredjeposisjonen i feltet. Fremdeles var Lampaert foran, men da Stuyven takket for seg og spurten ble åpnet med 200 meter igjen ble han hentet. Degenkolb gikk til i midten. Kristoff søkte mot gjerdene på venstre side. Der dinglet også Lampaert, som gjorde at Arnaud Démare ble tvunget ut av hjulet til Kristoff.

Centimeter for centimeter nærmet Kristoff seg Degenkolb. Det var ingen rå maktdemonstrasjon, men det var en fart som var bare marginalt høyere enn konkurrentene. Det var den siste seigheten i beina gjennom tre uker med hardkjør som kom ut.

Med 150 meter igjen er han et hjul bak. Med 100 meter igjen er det likt. Beina skriker av melkesyre. Centimeter for centimeter. Meter for meter.

75 meter igjen. Kristoff er foran. Det er han som har høyest fart. Det er han som leder. Nå gjelder det bare å stå hele veien inn.

Muligheten til å vise at han ikke er ferdig som toppspurter. At han fremdeles har noe å gjøre på den største scenen av de alle.

JEVN KAMP: Mens Yves Lampaert har kapitulert helt i bakgrunnen er det Alexander Kristoff som fører an inn på de siste meterne. Chris Graythen/Getty Images

50 meter igjen. Centimeter for centimeter øker han ledelsen. Démare har gått ut av dragsuget til Degenkolb, men klarer ikke å nærme seg Kristoff når han først går ut i vinden selv.

25 meter igjen. Det er folk på siden, men de er bak. De nærmer seg ikke. De har ikke høyere fart. Dette har han kontroll på.

0 meter igjen. Jubelbrølet kommer. Ventetiden er over. Endelig kom seieren han har jobbet så hardt mot i flere år.

– For alle dem som sier jeg var ferdig å spurte, så er det deilig å bevise at jeg kan spurte på spurternes største scene, meldte han til TV 2 etterpå.

Tagget med: , , ,

Les også disse