(procycling.no): Edvald Boasson Hagen starter med et stort favorittstempel i denne ukens Tour of Norway. En 2017-utgave uten fjorårets tøffe klatreetapper til Geilo og Rjukan – men med puncheur-finaler til Lillehammer og Oslo – gjør at en tredje sammenlagttittel ligger langt innen rekkevidde for 29-åringen som fyller 30 på rittets åpningsetappe onsdag.
Statusen hans i det kommende VM i Bergen blir imidlertid annerledes og litt mer under radaren. Boasson Hagen inspiserte fellesstartløypen forrige helg og likte det han så. Den såkalte «Laksebakken», som skal sykles tolv ganger, ble stemplet som overkommelig av Dimension Data-rytteren.
Rudsbydingen rekognoserte også tempoen som ender på toppen av byfjellet Fløyen (316 meter). En avskrekkende avslutningsbakke på 3.4 kilometer à 9.1 prosent gjør herrenes tempo til en unik affære, godt egnet for ryttere som Chris Froome og Tom Dumoulin. Før finalen skal rytterne forsere en 27,6 kilometer lang løype i Bergen sentrum, teknisk og tidvis humpete.
Selv om traseens karakteristikker ikke passer Boasson Hagen som hånd i hanske, har nordmannen et ønske om å sykle tempoen onsdag under VM, som en oppladning til fellesstarten søndag.
– Det ser vi på som en god gjennomkjøring før fellesstarten. Både mentalt og fysisk kan det være en fin økt for Edvald, sier Fredrik Mohn, Boasson Hagens bergenske trener.
En mentalt rensende hors d’oeuvre før den mektige hovedretten skal konsumeres. Av frykt for at nervøs energi kan hope seg opp, vil ikke Mohn ha treningseleven sturende på hotellrommet hele uken. En krevende tempo kan således være en fin distraksjon for «EBH», spesielt dersom han også skal sykle lagtempoen for Dimension Data under mesterskapets første helg.
– Det er ting i kroppen som endrer seg med alderen. I et VM sitter man mye og venter. Det kan være for spennende til tider og fokus på andre ting er viktig, sier den rutinerte treneren.
(artikkelen fortsetter under bildet)

Siden 2009 har Boasson Hagen syklet den individuelle tempoen i VM to ganger. Senest i fjor i Doha som endte med 39.plass.
– Vi har positiv erfaring med dette. Men han har også lyst å sykle mest mulig når VM er på hjemmebane. Tempoen i år blir så spesiell. En unik mulighet for alle, konkluderer Mohn.
Froome og Dumoulin favoritter?
Mohn har rett. Årets VM-tempo for herrer setter unike fysiske og taktiske krav til de som skal kjempe om medalje. Den todelte løypen åpner for at tempokyndige klatrere som Chris Froome og Alberto Contador kan hevde seg. Klatresterke tempospesialister à la Tom Dumoulin vil også være en naturlig favoritt. Rendyrkete spesialister som Tony Martin, Rohan Dennis og Vasil Kiryienka kan heller ikke avskrives, ettersom de kan hente seg et betydelig forsprang i den flatere delen av løypen.
Representanter fra Storbritannia, Nederland og Spania har inspisert løypen og samtlige likte det de så på vegne av sine ryttere; være det seg Froome, Dumoulin, Contador og Valverde. Den nederlandske landslagssjefen Thorwald Veneberg trakk også frem Richie Porte som en favoritt, mens spanjolene mistenkte at stigningen til Fløyen kan være for tøff for Jonathan Castroviejo.
Marco Pinotti var UCIs spesialutsending i Bergen tidligere i år. Italieneren som til vanlig er teknisk konsulent for BMC, konkluderte med at sykkelbytte blir en streng nødvendighet for alle som ønsker å hevde seg.
Pinotti pekte ut plassen utenfor Fløybanestasjoen i bunn av bakken som en ideell plassering for en sykkelbytte-sone. Her vil sannsynligvis de fleste rytterne bytte fra temposykkel til landeveissykkel. Følgebilen byttes også ut, og erstattes med en motorsykkel før den siste 3.4 kilometer lange stigningen til mål.
Smale, brosteinsbelagte hårnålsvinger preget innledningen av stigningen, mens de aller bratteste partiene på 17-18 prosent kommer like før toppen.
(artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er definitivt en annerledes, atypisk tempo. Det er snakk om ni til ti minutter med klatring opp til mål. Svingene er krappe og veien smal. Det blir vanskelig å ta svingene på en temposykkel, sier Pinotti.
– Vanligvis er planlagte sykkelbytter noe rytterne bare gjør en eller to ganger hvert andre år. Det er alltid kritisk og hektisk når sykkelen må tas ned fra taket. I Bergen kommer syklene til å være klar, men rytterne må bytte fra tempo- til landeveissykkel. Dette er noe rytterne bør øve på i forkant, påpeker italieneren.
Froome virker iallfall innstilt på å øve sykkelbytter. Team Sky har allerede vært i kontakt med VM-arrangøren. Britene vil ha informasjon om et spesiallaget sykkelstativ som norske produsenter utvikler til alle motorsyklene som skal brukes i VM.
Mens mange av motorsyklene er følgemannskapets private, kommer resten av motorsyklene som trengs fra sponsoren KTM. Sykkelstativet som nå utvikles må være kompatibel med alle motorsykler og sykler.
Enda større Froome-fordel?
Prototypen er foreløpig hemmeligholdt, men skulle britene få tak i stativet, vil det bety en betydelig fordel for Froome i eventuelle forberedelser til VM.
Det store nasjonene som Storbritannia vil også ha fordel av å stille med fire sykler (to tempo og to landevei), kontra de små nasjonene som kanskje bare har to sykler til disposisjon (en tempo og en landevei).
I et sykkelbytte vil Froome derfor kunne hoppe rett på en klargjort landeveissykkel, mens reservesykkelen allerede henger fast på motorsykkelen. De mindre nasjonene, med bare to sykler, må imidlertid flytte reservesykkelen på biltaket over til motorsykkelen, dersom rytteren deres skal ha en reservesykkel med seg opp bakken.
En regelendring vurderes med tanke på å jevne ut denne logistiske forskjellen. UCI og arrangøren overveier en regel som sier at alle lag må frakte reservesykkelen fra bil til motorsykkel før bakken.
Et «sosialdemokratisk» grep vil sørge for at utenomsportslige elementer ikke blir for avgjørende. Men det kan også potensielt skape kaotiske tilstander i sykkelbytte-sonen. Hvor mye en slik regelendring vil påvirke det faktiske utfallet, er også diskutabelt.
– Kampen om seieren, medaljene og topplasseringene vil stå mellom de store nasjonene uansett, sier Torjus Larsen – tekniske direktør for Bergen2017.
Det som imidlertid er sikkert, er at folkelivet langs de smale, serpentinsvingene vil bli enormt.
– Jeg kan ikke love alle en plass, sier Larsen.