En skade fra februar satte sitt preg på André Greipels spurt i onsdagens Scheldeprijs. Mens Marcel Kittel (Etixx-QuickStep) og Mark Cavendish (Dimension Data) gjorde opp om seieren i den belgiske semi-klassikeren, innså tyskeren at en tredjeplass sannsynligvis var et maksresultat for hans del.
– Vi hadde troen på en massespurt ettersom mange lag deltok med sterke spurtere. Planen vår i utgangspunktet var å gi forsprang til en liten gruppe, som Frederik Frison kunne kontrollere med ryttere fra andre lag, sier Greipel.
– Hele veien var det viktig å være i front med så mange ryttere som mulig i finalen. Det var ikke lett siden vinden var veldig sterk. Vi besluttet på forhånd å delta i spurten. En seier hadde vært fantastisk, men vi må være realistisk. En alvorlig ribbeinsskade har forstyrret vårsesongen min. Jeg har ikke kunne trent spesifikke spurtøkter og har ikke hatt en god følelse på sykkelen, sier Greipel – som ikke har vunnet siden Mallorca Challenge i januar.
Den tyske 33-åringen krasjet på fjerde etappe i Volta ao Algrave i slutten av februar. Med et brukket ribbein på venstre side måtte seiersgrossisten stå over det påfølgende Kuurne-Brussel-Kuurne. Greipel var imidlertid tilbake i konkurranse i begynnelsen av mars med to topp ti plasseringer i Paris-Nice. I Driedaagse De Panne forrige uke var han derimot ikke blant de skarpeste spurterne. En lysende prestasjon i Flandern rundt forrige søndag viste tegn til bedring, da Greipel infiltrerte et av bruddene underveis. Men spurten i Schoten bar altså preg av skaden fra tidligere i sesongen.
– I dag ville jeg bare delta i spurten. På grunn av medvind i finalen planla jeg å ta initiativ. Men det er tydelig at jeg ikke kan hevde meg mot Mark Cavendish og Marcel Kittel akkurat nå, sier Greipel – som sjeldent presterer på sitt beste i spurter preget av regn og vind – slik som onsdagens 104. utgave av Scheldeprijs.
– Jeg kan ikke klage på måten spurten gikk i dag. Jeg er veldig glad for tredjeplassen. Søndag deltar jeg i Paris-Roubaix, det er alltid et spesielt ritt. Man kan ikke forutse hva som skjer og jeg gleder meg mye. Etter det skal jeg ha en kort hvileperiode og så forberede meg til Giro d’Italia. Jeg vet hva som skal til: optimalisere spurthastigheten.
