– Fjellet i seg selv var greit nok, men da vi kom inn der hadde vi allerede
hatt seks timer med full gass på sykkelen. Ja, det blir litt annerledes når
man har klatret tre-fire fjell i forkant, sier Gabriel Rasch til
procycling.no.
Det hadde selvfølgelig ingenting å si på en dag da lagkaptein Carlos Sastre
måtte klare seg på egen hånd i den drøyeste stigningen mot slutten.
– De aller beste takler fjellet godt, for oss andre er det er bare slik det
er. 90 prosent av rytterne har mer enn nok med i det hele tatt å nå toppen,
forteller Rasch.
– Ja, jeg fikk i hvert fall med meg at det var masse nordmenn der. Jeg fikk
noen dytt av dem, og jeg var glad for hvert eneste et. I hvert fall når det
var såpass bratt, gliser han.
Til velonation.com forteller Cadel Evans at han gjerne ville hatt litt mer
hjelp oppover det bratte fjellpartiet.
I verste fall kan rytterne motta tidsstraff for å motta hjelp fra tilskuerne.
Det gjelder først og fremst sammenlagtfavorittene, som gjerne blir fulgt av
TV-kameraer oppover hele stigningen.
Verken for Evans, Basso eller Rasch skulle det vise seg å være en reell
problemstilling under søndagens etappe.
– Det var nok en av de hardeste etappene jeg har kjørt i et etappeløp. I
forhold til de største klassikerne, hvor man er i kjempeslag, så tror jeg
det tapper enda mer krefter ut av kroppen. Nå har vi derimot hatt 10-12
dager på rappen med 200 kilometer på sykkelen hver dag.
– Jeg har syklet 1600 kilometer den siste uka, og det er mye.
– Det må nok bli Hvarnes-bakken i Horten. De fleste hjemme som har kjørt
norgescup, har et forhold til den. Den bakken har en like tøff stigning i
maksimalt en kilometer. Oppover Zoncolan møter man en stigningsprosent rundt
femten i åtte kilometer. Det er blytungt, forteller han.
Svarttrøyene har fremdeles et håp om å angripe podiet på vei mot Verona. Først
og fremst er det nok Ivan Basso og det knallsterke Liquigas-laget som ligger
best an i kampen om rittseieren. Også Cadel Evans viser god form, men
australieren opptrer stort sett på egen hånd i den italienske fjellheimen.
Rasch lener seg mot historikken for å peke på Carlos Sastres muligheter i
kampen om la Maglia Rosa:
– Erfaringsmessig er han best den siste uka i de store etapperittene. Vi får
håpe det slår til denne gangen også. Det blir spennende å se hvordan Carlos
takler morgendagens bakketempo, avslutter Rasch.