I skrivende stund er det syklet ni etapper av årets utgave av Giro d’Italia.
Dersom en ser på resultatene med italienske øyne er suppa meget tynn.
Fasiten tilsier null etappeseire. I rettferdighetens navn skal det nevnes at
det italienske laget Liquigas vant lagtempoen, men det er ikke det samme.
Ikke siden 1973 har Italia hatt en like dårlig start i sin egen
sykkelstolthet. Den gangen måtte de vente helt til den sjette etappen
(sjuende dag på grunn av prolog) før det kom en seier. Den gangen var det
Gianni Motta som endte seierstørken. Den gamle rekorden er altså slått, og
det med to etapper.
Sjekker en status på rittets fire trøyer, er ikke lesingen noe mer lystig for
sykkelgale italienere. Status mandag er at det ikke er en eneste italiener i
noen av trøyene. Trøyemessig har det riktig nok vært noe bedre før i rittet,
da Vicenzo Nibali fikk tre dager i rosa, mens hans lagkamerat Valerio Agnoli
fikk noen dager i den hvite ungdomstrøya.
Cunego var aldri i nærheten av å true Cadel Evans (BMC) på etappen han ble
nummer to på. Forsøket til unge Stortoni var langt friskere. Han ledet lenge
på vei opp til Terminillo, men til slutt ble litt mer rutinerte Chris Anker
Sørensen (Saxo Bank) for sterk.
Det viser i hvert fall at det finnes ambisjoner blant de unge italienske
rytterne.
Pozzato har tidligere vunnet to etapper i Tour de France, men i hjemlandets
største sykkelbegivenhet har han til nå ikke vunnet. Selv om han ble nummer
to mandag, var han egentlig aldri i nærhten av å slå vinneren Matt Goss.
Å tro at vi skal få se en hel Giro uten italiensk etappeseier er nok utopi,
men det er vanskelig å peke ut en italiener som kan garantere en
etappeseier.
Derfor blir det høyinteressant å se hva som skjer i de to siste ukene av
rittet.
Hvem tar den første seieren for Italia? Kom med ditt forslag i kommentarfeltet
under!