STOLT: Neoproffen Truls Korsæth ser frem til å kjøre sitt første monument lørdag. FOTO: procycling.no

– Et ritt jeg har fulgt med på så lenge jeg kan huske

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 18.03.17 09:04

Del på    

Astana-debutanten rakk ikke sjekke ut Poggio.

MILANO (procycling.no): Etter en lang reisedag som inneholdt tog til Gardermoen og mellomlanding i Brüssel, ankom Truls Korsæth Astana-leiren som sistemann, sent torsdag kveld.

Siden har han stort sett fokusert på tre ting:

– Jeg har spist veldig mye, sovet veldig mye og drukket veldig mye. Det er veldig viktig. Når man kommer til selve rittdagen er det en utfordring å ta i seg mye næring underveis. Man blir totalt avkledd under løp som Milano-Sanremo hvis man slurver med dette, sier 23-åringen fra Lillehammer til procycling.no.

Nevene er, muligens inspirert av Haribo-stuntet til Peter Sagan, plantet ned i en stor pose ”Godt & Blandet”.

Romkompis Matti Breschel fikk tilbudet, men var ikke imponert over dosen med søtt, salt og syrlig.

– Han sa det ikke inneholdt nok fiber, konstaterer Korsæth.

 Tar ekstrarunder for å bikke 300

Vi sitter og koser oss i kveldssola ved Holiday Inn-hotellet Astana er innlosjert ved i utkanten av Milano.

Nedenfor oss jobber mekanikerne ufortrødent med syklene. De står linet opp på rekke og blir vasket nøye med høytrykksspyler.

Nummer to fra høyre er merket ”Truls Korsaeth”. Han tar den fram og begynner å gjøre noen triks på den. Det er tydeligvis viktig å leke seg litt, selv om det er fullt alvor under Milano-Sanremo.

– Det løpet her er helt spesielt. Helt spesielt. Det er Milano-Sanremo. Man trenger ikke si mer. Er du ikke enig? spør han.

– Jeg er veldig spent. Hvis jeg kommer til mål er dette helt klart den lengste distansen jeg har hatt på sykkelsetet i hele mitt liv. Med masterstart (nøytral sone før den offisielle starten) tror jeg egentlig vi bikker 300 kilometer. Hvis jeg skulle ankomme målområdet og sykkelcomputeren viser 299, skal jeg ta noen ekstra runder i målområdet, flirer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRIKSER: Før La Primavera er det spising, soving og leking som gjelder. FOTO: procycling.no.

Lite tid til rekognosering

Dagen i forveien ble brukt til noen helt rolige timer på sykkelen. Det er rett og slett for langt fra nordsiden av Milano til Cipressa og Poggio, hvis man ikke har helt spesielle grunner til å reise ned dit.

Og det hadde ikke lagets yngstemann.

– Hva så du under treningsturen i dag? Det er ikke bare pent i utkanten av Milano?

– Jeg så mye trafikk og mange hull i veibanen. Det var litt sånn halvstusselig. Det minnet meg litt om Øst-Europa, svarer han.

Lørdag skal han sannsynligvis i aksjon lenge før hovedfeltet inntar løypas to største utfordringer.

– Det kommer til å være hardt i starten, uansett. Om jeg enten kommer meg med i et brudd eller om jeg får ansvar tidlig for å passe på kapteinene våre. Jeg er forberedt på å putte den lange distansen i baklomma, og ha fokus på ett og ett parti i starten. Og så tar jeg det litt som det kommer. Alt kan jo skje. Plutselig går det en velt, eller plutselig sitter man i en gruppe som når langt.

Nyter stor tillit hos Astana

Nå har ikke vi rukket å grave dypt ned i historiebøkene, men veldig vanlig å sende ryttere som ikke er meislet ut for massespurter til Milano-Sanremo i den første proffsesongen, er det nok ikke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MÅ SJEKKES: Sykkelen som skal brukes i 300 kilometer må undersøkes nøye. FOTO: procycling.no

Likevel sitter man med en følelse av at hardhausen fra Lillehammer er bygget for de tøffeste klassikerne.

Han fikk muligheten under Strade Bianche, kriget seg med i bruddet og bet tennene sammen så lenge kreftene rakk. Etterpå måtte han innrømmet at nivået til de aller beste var skyhøyt, men Astana var likevel fornøyde.

Så ble han ringt opp og fortalt at han ville få sjansen i nok en tøff klassiker.

– Det er jo mye tilfeldigheter ute og går. Likevel har jeg følt hele veien at Astana virkelig har tro på meg. De har sett på det jeg har gjort på tester og det jeg har vist fram på trening. Mitt inntrykk er at de ligger langt framme når det gjelder analyse av fysiologiske data og har et høyt fokus på det. Det jeg fikk vist fram i Strade Bianche satte en ekstra strek under tilliten de har vist meg så langt.

 – Hva betyr Milano-Sanremo for deg?

– Det er et ritt jeg har fulgt med på så lenge jeg kan huske at jeg har fulgt med på sykkel. Paris-Roubaix, Flandern, Tour de France og Milano-Sanremo. For meg har dette vært de aller største løpene. Det er noe unikt. Dette er ikke sykkelritt som alle de andre. Nå er det Milano-Sanremo som står på programmet, sier Truls Korsæth og myser ut i vårlufta.

Tagget med: ,

Les også disse