Etter at han ble utelatt fra Team Skys ni manns tropp i Tour de France, har det vært usedvanlig stille rundt Bradley Wiggins. I skyggen av Chris Froomes mislykkede forsøk på forsvare sin Tour-tittel, har Wiggins brukt sommerens arbeidsro til å lade opp mot sine målsetninger mot slutten av sesongen.
Til engelske The Guardian forteller den belgiskfødte briten at han opprinnelig ville bruke to uker av Vuelta a España som forberedelse til VM-tempoen i Ponferrada. Froomes sammenlagtambisjoner i det spanske tre ukers rittet satte imidlertid en kontant stopper for Wiggins’ deltakelse.
I stedet får 34-åringen mulighet til å forsvare sin tittel på hjemmebane i Tour of Britain, før han stiller inn siktet på «kampen mot klokka» i VM mot slutten av september.
– Det hadde vært fint å avslutte karrieren min en VM-tittel på landeveien, men når jeg tenker meg om, så er tempoen i London det stolteste øyeblikket i min karriere uansett. Derfor kan jeg leve uten å vinne VM-tittelen. Det er ikke alle som får mulighet til å vinne i OL, sier Wiggins – som tok gullmedalje under OL i London for to år siden.
Fjorårets VM-tempo i Toscana så Tony Martin hente hjem sitt tredje strake gull. Tyskeren vant på overlegent vis ved å kjøre 46 sekunder raskere en Wiggins gjennom den 58 kilometer lange løypa.
– Jeg er antagelig bedre enn i fjor, og selv Tony dominerte, så er ikke 46 sekunder så mye per kilometer over en slik distanse.
– I år er det mer kupert, flere bakker i finalen, så jeg har nok en bedre sjanse denne gang. Det blir de samme tre eller fire ryttere igjen – Fabian Cancellara, Tony, Chris og meg – og av oss kan hvem som helst vinne.
Sikter mot Rio
Wiggins skal nå forhandle frem en ny avtale med Team Sky, hvilket han håper skal strekke seg frem til OL i Rio. Ifølge Guardian ønsker Dave Brailsford, Team Skys overhode, at den Tour de France-vinneren skal gjøre et forsøk på den klassiske timerekorden. Wiggins avviser ikke forslaget fra Sky-sjefen.
– Hvis jeg pensler den inn, vil det bli i slutten av juni, på grunn av det gode været og treningen jeg kan gjøre etter Paris-Roubaix, sier Wiggins, som ble 9.mann i årets «Helvete i Nord».
Mer prestisje til timesrekorden
Nylig har UCI revidert reglene for hva slags utstyr som tillates ved timesrekord-forsøk. Det internasjonale forbundet har gått bort i fra den såkalte «Atletens time», hvor rytterne måtte bruke liknende utstyr som under Eddy Merckxs vellykkede forsøk i 1972.
Disse restriktive bestemmelsene trådde i kraft i 1996, Chris Boardman slo rekorden med sin ultra-aerodynamiske sykkel i velodromen i Manchester. Mange følte da at den tekniske siden overskygget den menneskelige – en påstand Wiggins støtter.
– Etter den rekorden sa alle at det var ingen grunn til å prøve mer, fordi man hadde gått for langt på utstyr-siden. Det var nesten som æraen var over.
Den nåværende rekorden tilhører Ondrej Soseka. Wiggins mener tsjekkerens 49.7 kilometer står for fall og at rekorden må etableres med mer prestisje.
– Jeg håper den kan settes på ny og at jeg kan bane vei for den neste, for Fabian eller Tony. Glamouren forsvant da UCI gikk over til atletens time. Det er en veldig bra avgjørelse å gå bort i fra det.
– Jeg var aldri noe fan. Jeg så utfordringen i å sammenlikne deg selv med Eddy Merckx, men utstyret var ikke det samme. Chris Boardmans (i 2000) hadde ikke samme hjelm som Eddy. Han hadde også skotrekk og moderne skofester. Det så likt ut, men var det egentlig ikke.
– Jeg vil gjerne gjenvinne den. Man kan ikke undervurdere hvor tøft det er. Jeg snakket med Miguel Indurain. Han sa at han hadde bare tre uker på å gjøre den etter Touren (i 1994), og han hadde ikke kjørt på banen før. Men han ønsket navnet sitt på listen av rekordholdere.