Som en høytidelig siste sang, er den gamle damen, Le Doyenne, en verdig avrunding av det som for mange markerer slutten på den første delen av sesongen. Siden den flamske åpningshelgen i starten av mars har det gått slag i slag i nærmere to måneder, men foruten om en krampetrekning i Eschborn-Frankfurt 1. mai, er det nå de store etapperittene det skal handle om de neste månedene.
Men først altså Liège-Bastogne-Liège.
Et ritt som ble startet allerede i 1892 og dermed er det eldste av de fem monumentene, selv om Paris-Roubaix riktignok har hatt 13 utgaver mer enn vårens siste monument.
Den store prestisjen var ikke til stede i rittet de første årene, men etter andre verdenskrig har rittet fått en stadig viktigere rolle og troner nå som det største rittet av klassikerne i Ardennene.
Vender hjem til Liège
Som mange andre eldre sykkelritt er det altså en rute som har gitt navn til Liège-Bastogne-Liège. Men der for eksempel Paris-Roubaix, Gent-Wevelgem ikke lengre går mellom byene navnet indikerer, vender man i år hjem igjen til Liège etter at forstaden Ans har vært målby de siste 27 årene.
For mange er det en kjærkommen endring.
Den tidligere finalen med toppen av Côte de Saint-Nicolas med fem kilometer igjen og så det siste motbakkedraget på én kilometer opp mot målgang i Ans fikk av mange kritikk for å gjøre finalen for passiv, hvor de største favorittene gjerne bare ventet på en spurt.
En taktikk blant andre Alejandro Valverde virkelig har mestret med sine fire triumfer i rittet.
I 2016 gjorde man et forsøk med å implementere brosteinsbakken Côte de la Rue Naniot etter Saint-Nicolas, uten at det ga en særlig endring i rittdynamikken.
Det får vi nok utvilsomt når finalen nå flyttes «hjem» til sentrum av Liège. Den siste markerte bakken blir nå Côte de la Roche-aux-Facons med 15 kilometer igjen, men riktignok kommer det også en to kilometer lang stigning opp mot Boncelles på rundt fem prosent etter en kort utforkjøring fra Roche-aux-Facons.
Derfra og inn, med tolv kilometer igjen, er det knapt nok en høydemeter før målstreken krysses.
SISTE 15 KM: Slik ser den nye finalen ut profilmessig. Foto: ASO
Endringen kan sånn sett minne mye om hva Amstel Gold Race har gjort de siste årene. Det var også et ritt som slet med at det kom ganske store grupper inn mot Cauberg den siste gangen, og at det hele da ble avgjort med en motbakkespurt. Etter å først ha flyttet målstreken til flata etter Cauberg, la de i 2018 om til en finalerunde uten Cauberg.
Det har gitt en mye mer taktisk og åpen finale som har gitt to meget spennende avslutninger, noe som nok også er håpet for rittarrangør ASO.
Ellers i rittet er det også flere endringer på løypa. På grunn av veiarbeid forsvant Côte de Wanne, Côte de Stockeu og Col de la Haute-Levée ut av løypa foran 2017-utgaven (Stockeu var heller ikke med i 2016) og ble erstattet av Côte de Pont, Côte de Belleveaux og Côte de la Ferme Liberte. Særlig sistnevnte var en meget tøff utfordring med en gjennomsnittlig stigning på 12,1 prosent opp den 1200 meter lange bakken.
Men i år er altså Wanne, Stockeu og Haute-Levée tilbake igjen på løypekartet og det er trolig her den første seleksjonen vil skje. Toppen av Côte de Wanne (2 kilometer à 8,1 prosent) kommer med 87 kilometer, med Côte de Stockeu (1,1 kilometer à 11 prosent) kommer syv kilometer senere. Deretter venter Col de Haute-Levée, Col du Rosier og Col du Maquisard før den virkelige finalen starter med Col de La Redoute. Den kommer med snaut 40 kilometer igjen, og med sine 2 kilometere à 8,9 prosent har den alltid en viktig rolle i rittet.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
I motsetning til de siste årene bærer det ikke rett mot Côte de la Roche-aux-Facons etter La Redoute, men man kjører innom Côte des Forges (1,3 kilometer à 7,8 prosent) som en siste oppvarming før rittets siste bakke.
Toppen av Roche-aux-Facons (1,3 kilometer à 11 prosent) kommer altså med 15 kilometer igjen, og da må de som vil unngå en spurt spille ut sine kort. Det var over toppen her i fjor Bob Jungels kom med sitt angrep som skulle vise seg å holde hele veien inn, den gang med 20 kilometer til mål.
MENYEN: Dette venter på rytterne i vårens fjerde og siste monument. Foto: ASO.
Alaphilippe er mannen å slå
Hvem passer så den nye avslutningen for? Med en helt flat avslutning er det klart at de spurtsterke rytterne i større grad enn tidligere nok øyner en mulighet. Peter Sagan var blant rytterne som opprinnelig hadde tenkt til å kjøre rittet, men slovaken har aldri helt funnet toppformen etter å ha blitt syk i forkant av Tirreno-Adriatico og valgte etter Flèche Wallonne å stå over La Doyenne.
En som i utgangspunktet ikke hadde tenkt til å delta er Greg Van Avermaet, men etter å ha rapportert om gode bein i Amstel Gold Race valgte han å forlenge klassikersesongen med nok en søndag. Sammen med Michael Matthews er han nok den raskeste i en spurt, men Julian Alaphilippe viste også i både Milano-Sanremo og i Tirreno-Adriatico at han har en veldig god avslutning på flatene også.
For andre år på rad var han den sterkeste opp Mur de Huy på onsdag og sikret seg seieren i Flèche Wallonne. Formen er utvilsomt god, i en vårsesong hvor har blant annet vunnet Milano-Sanremo, Strade Bianche, Flèche Wallone, to etapper i Tirreno-Adriatico og én etappe i Baskerland rundt.
Mannen å slå i Ardennenne de siste årene har vært Alejandro Valverde, men veteranen gikk gjennom Ardennerklassikerne uten seier i fjor for første gang siden 2013 og etter hans standard må ellevteplassen i Flèche Wallonne sies å være skuffende. Man skal aldri avskrive Valverde, men etter å ha fokusert en del på de flamske klassikerne også i år, ser han ut til å mangle litt på sitt beste nivå.
Dermed er det Alaphilippe som ser ut som mannen å slå før øyeblikket. Han har selv en andre- og en fjerdeplass fra rittet tidligere og med et bra lag rundt seg og kvalitetene til å vinne rittet på flere måter, er han vår favoritt til å vinne årets Liège-Bastogne-Liège.
Skulle han klare det blir han den første siden Eddy Merckx i 1975 som vinner Milano-Sanremo og Liège-Bastogne-Liège samme år.
GENERASJONSSKIFTET: Alejandro Valverde har vunnet i Ardennene i en årrekke, men nå er det den yngre garden som ser ut til å ta over for verdensmesteren. Her fra Liège-Bastogne-Liège i 2015, da han vant foran Alaphilippe. Foto: Tim De Waele
Jakob Fuglsang og vinnermysteriet
Danskene har en vidunderlig generasjon på gang, men det er ingen tvil om at den store lederstjernen for øyeblikket er Jakob Fuglsang. Astana-rytteren har, i likhet med Alaphilippe, levert en fantastisk vårsesong. Riktignok har det ikke blitt mer enn to seirer, men seier i Ruta del Sol, etappeseier og tredjeplass i Tirreno-Adriatico, fjerdeplass i Baskerland rundt, andreplass i Strade Bianche, andreplass i Flèche Wallonne og tredjeplass i Amstel Gold Race vitner om at 34-åringen har stabilisert seg på et veldig høyt nivå.
Problemet hans er bare hvordan skal han vinne? Fuglsang har også tidligere vist at han er en veldig god éndagsrytter, med gode plasseringer i Ardennerklassikerne, andreplassen i OL i Rio de Janeiro, fjerdeplass fra Il Lombardia og flere topplasseringer i diverse belgiske klassikere. Men de to eneste éndagsrittene han har vunnet er det danske mesterskapet på tempo.
Det skyldes nok i all hovedsak at spurten hans ikke er den beste, og at han svært sjeldent vil komme til mål med en gruppe hvor han er den beste spurteren. Det ble avgjørende da han tapte for Alaphilippe i Strade Bianche og var i stor grunn også årsaken til at det samlet seg mot slutten i Amstel Gold Race, da han tidlig begynte å stå over føringer. For Fuglsang har virket som den sterkeste rytteren i både Strade Bianche og Amstel Gold Race. Han var nære ved å vinne fra «dødens» opp Mur de Huy, men foreløpig er han en nesten-rytter.
Astana kommer til Liège-Bastogne-Liège med et veldig bra lag og vi kan nok forvente å se dem gjøre det til et hardt ritt tidlig. Det trenger også Fuglsang, for han bør helst komme alene til mål om han skal klare å vinne. Så gleder nok også dansken seg over værmeldingen, som indikerer side-medvind, regn og temperaturer under ti grader på veien hjem fra Bastogne.
RÅSTERK: Jakob Fuglsang har levert en strålende vårsesong så langt og har mulighet til å virkelig krone den med seier på søndag. Her fra Strade Bianche. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Se opp for Schach-attack!
Et annet lag som stiller sterkt er Bora-Hansgrohe. Selv om nå ikke har Sagan med på laget, har de i trioen Davide Formolo, Patrick Konrad og Maximilian Schachmann tre ryttere som alle kan gjøre det bra. De tre har også alle vist veldig god form så langt denne sesongen og de to førstnevnte har gode resultater i Liège-Bastogne-Liège tidligere.
Schachmann har «kun» en 35. plass her fra fjoråret av erfaring fra rittet, men da kjørte han også som hjelperytter for et Quick-Step-lag med Alaphilippe, Jungels og Philippe Gilbert på startstreken.
Foran årets sesong gikk han til Bora-Hansgrohe og der har tyskeren fått flere sjanser og tilsynelatende også tatt store steg.
Allerede har han vunnet tre etapper i Baskerland rundt og én etappe i Catalonia rundt denne sesongen, og han har også gjort det bra med femteplass i både Amstel Gold Race og Flèche Wallonne så langt denne Ardenneruka.
I motsetning til Fuglsang har han også en meget god spurt, selv han nok er i klassen like under Alaphilippe. Kombinert med at han er en god temporytter og god til å komme seg med i de rette angrepene, er han en mann som konkurrentene må holde et godt øye med.
Flere sterke kollektiv
Mens vi skal se opp for Schach-attack, som forrige mellomtittel sier, er det også bra liv i «Haien fra Messina», Vincenzo Nibali om dagen.
Riktignok måtte han se seg slått av ungdommen til Team Sky i Tour of the Alps, men han viste med en aggressiv kjøring at han er meget godt kjørende foran Giro d’Italia.
I likhet med flere andre må også Nibali komme seg av gårde før en spurt, men akkurat det han har også klart flere ganger, med fjorårets seier i Milano-Sanremo som det velkjente eksempelet.
Formen virker også til å være bra for Bjorg Lambrecht, som har femteplass fra Brabantse Pijl, sjetteplass fra Amstel Gold Race og fjerdeplass i Flèche Wallonne på sine siste tre rittdeltakelser. Lotto-Soudal kommer også med Tim Wellens og Ardenner-spesialisten Jelle Vanendert og har utvilsomt gode kort å spille i det som fort kan bli en taktisk finale etter Roche-aux-Facons.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Et bra lag har også EF Education First med en trio i Alberto Bettiol, Simon Clarke og Michael Woods som utfyller hverandre bra. Clarke har vist best form i Ardennene av dem med andreplassen i Amstel Gold Race, og med en klatresterk Woods og Clarke og Bettiol som begge er raske i en avslutning kan de fortsette en allerede veldig god vårsesong i Liège-Bastogne-Liège.
Av de tidligere vinnerne stiller Dan Martin, Wout Poels, Alejandro Valverde og Philippe Gilbert. Martin hadde en dårlig dag i Flèche Wallonne og må sies å være et usikkert kort i søndagens ritt. Wout Poels har heller ikke kjørt inn de store resultatene, men har hovedsaklig agert som hjelperytter så langt for Michal Kwiatkowski. Polakken har selv to tredjeplasser fra rittet tidligere og er normalt sett veldig god i gruppespurter. Dermed er han nok også Team Skys sterkeste kort i deres siste ritt som Team Sky, før navnebyttet til Team Ineos.
Den eneste norske deltakeren er Odd Christian Eiking. Han har slitt med pollenallergi så langt i Ardennerklassikerne, men med mildere vær og regn i lufta er det gode nyheter for han. På en god dag vil nok topp 20 være innenfor rekkevidde for Wanty-rytteren.
procycling.nos favorittvurdering:
***** Julian Alaphilippe
**** Jakob Fuglsang, Maximilian Schachmann
*** Alejandro Valverde, Michael Matthews, Michal Kwiatkowski, Simon Clarke
** Adam Yates, Tim Wellens, Romain Bardet, Vincenzo Nibali, Bjorg Lambrecht, Michael Woods
* Dan Martin, Tom Dumoulin, Greg Van Avermaet, Valentin Madouas, Alberto Bettiol, Diego Ulissi, Aleksej Lutsenko, Patrick Konrad, Philippe Gilbert
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
