La Flèche Wallonne 2025 ble en kamp mot elementene og en triumf for Tadej Pogačar (UAE Team Emirates), som tok sin andre seier i rittet etter en kraftfull akselerasjon på Mur de Huy. Under regntunge og kalde forhold viste sloveneren sin klasse ved å angripe 400 meter før mål og krysse streken alene, med rivalene jagende bak uten svar.
Rittet startet i Ciney og strakte seg over 205,1 kilometer med elleve kategoriserte stigninger, inkludert tre passeringer av Mur de Huy – rittets uunngåelige klimaks. Starten gikk rolig, men med lav temperatur og vedvarende regn, var det en dag der både bein og besluttsomhet ble testet.
Et tidlig brudd på fem ryttere – blant dem Simon Guglielmi (Arkéa–B&B Hotels) og Artem Shmidt (INEOS Grenadiers) – etablerte seg med et lite forsprang. Det som virkelig fanget oppmerksomheten, var imidlertid da tre nordmenn tok sats og støtet seg opp til fronten: Tobias Foss (INEOS Grenadiers), Fredrik Dversnes og Andreas Leknessund (begge Uno-X Mobility). For første gang på mange år hadde Norge en kollektiv tilstedeværelse i front av Ardennerklassikeren.
Det norske trekløveret bidro til å animere rittet gjennom midtpartiet. Foss tok flere føringer, Dversnes testet feltet med et soloforsøk etter Côte d’Ereffe, og Leknessund holdt seg klokt i bakgrunnen, klar til å svare. Bruddet fikk aldri mer enn to minutter, men markerte en sjelden offensiv norsk innsats i WorldTour-sammenheng.
Bak i hovedfeltet tok UAE Team Emirates ansvar for å kontrollere tempoet, støttet av ryttere fra Bahrain–Victorious og Groupama–FDJ. Da rittet nærmet seg siste runde, med Côte de Cherave og Mur de Huy igjen, ble farten skrudd opp – og det norske bruddet ble kjørt inn ved foten av Cherave, omtrent syv kilometer før målgang.
På Mur de Huy, rittets teatralske scene, åpnet stjernene ballet. Remco Evenepoel forsøkte et tidlig rykk, men ble nøytralisert. Kevin Vauquelin tok fronten kortvarig, men det var Pogačar som hadde spart kruttet. Med 400 meter igjen åpnet han – og i løpet av få sekunder var luka åpen. Bak var det en kamp om sekundene, men ingen kunne svare.
Tom Pidcock forsøkte å følge, men måtte nøye seg med en plass i gruppen bak. Vauquelin kjempet tappert til mål, men måtte erkjenne at det ikke holdt til seier. Sloveneren hevet armene på toppen av Mur de Huy – regnet pisket mot brillene, men seieren var krystallklar.
Etter målgang sa Pogačar:
«Det er en virkelig god følelse å vinne her igjen, på denne tøffe og vakre avslutningen. Men som syklist liker du den ikke så mye. I dag var været heller ikke det beste, så det var et veldig tøft ritt, og å klare å vinne betyr mye.»
Han roste også lagets innsats:
«Vi kjørte virkelig godt sammen som et lag og holdt oss til planen, men det var et hardt ritt, og gutta hadde supergode bein. Mer eller mindre har vi det samme laget for søndag, og jeg tror vi kan gjøre et flott ritt igjen og prøve å vinne der også.»
Tom Pidcock sa det kort og treffende:
«Tadej var på et annet nivå i dag.»
Se høydepunkter:
Norske ryttere ble ikke en del av finalen, men deres innsats i bruddet vil bli lagt merke til. For et lag som Uno-X, og for en etablert rytter som Foss i ny drakt for INEOS, var dagen en bekreftelse på at de kan være med på å prege store ritt. Dversnes’ vilje, Leknessunds tilstedeværelse og Foss’ driv utgjorde en kollektiv opptur – selv om finalen forsvant i tåken.
Results powered by FirstCycling.com
La Flèche Wallonne 2025 ble en påminnelse om hvor brutal og vakker vårsykling kan være: bratte bakker, nervøse felt, taktisk tålmodighet og sekunder som former legender. Det er rittet der ett støt avgjør alt – og der en kald aprildag i Belgia kan krones med evig varme for de som våger å angripe.