Langs Adriaterhavet, i møtet mellom blått hav og kalkhvite fjell, åpnet årets Giro d’Italia på ukjent grunn. For første gang rullet sirkuset inn i Albania – og det var Tirana som sto som kulisse da Grand Tour-sesongen ble sparket i gang. Rammen var ny, men dramaturgien velkjent: et nervøst felt, et brudd i søken etter synlighet, og et favorittlag som tok kontroll. Alt iscenesatt i et lappeteppe av støv, forventning og vårsol. Første akt var i gang – og hovedrolleinnehaveren var dansk.
Løypeprofil – Fra kyst til klatreutfordringer
Starten i Durrës var flat og flyktig – en kystlinje der vinden var like uforutsigbar som feltets puls. Men etter 60 kilometer tok terrenget grep. Først ventet stigningen opp til Gracen: 5,6 kilometer med 5,4 % i snitt, og en avslutning som bikket over 8 %. Her ble feltet strukket for første gang. Kort tid etter, opp mot Surrel, steg asfalten jevnt i 3,8 kilometer à 6 %, langs smale og grove veier. Selv om den ikke var kategorisert, fungerte den som et naturlig nåløye før finalen. De siste 15 kilometerne inn mot Tirana gikk i sløyfer og krappe svinger – en avslutning tegnet for kaos.
Bruddforsøk og tidlige bevegelser
Det tok ikke mer enn fem kilometer før bruddet formet seg: tre ryttere fra prokontinentale lag, deriblant hjemmefavoritten Ylber Sefa fra Kombëtar Albania, søkte synlighet. Sefa, flere ganger nasjonal mester og vinner av Tour of Albania, bar flagget i front – bokstavelig og billedlig. Feltet lot dem gå, men uten pusterom. Avstanden ble aldri mer enn tre minutter – en kalkulert margin holdt i tømmene av Lidl-Trek og Ineos. Ingen av de store sammenlagtkandidatene viste seg frem, men posisjoneringen inn mot Gracen røpet nervene. UAE, Visma og Bora la seg bredt. Det handlet ikke om å vinne – det handlet om å unngå å tape noe altfor tidlig.
Lidl-Treks tempo og feltets seleksjon
Så snart Gracen nærmet seg, satte Lidl-Trek i gang sin plan. Laget hadde kontrollert fronten hele dagen, men i det bakken begynte å bite, økte de farten med kirurgisk presisjon. Mathias Vacek og Giulio Ciccone tok ansvar i front, og deres innsats på Surrel-stigningene var avgjørende for å redusere feltet og posisjonere Mads Pedersen for spurten. Resultatet var umiddelbart: bruddet ble hentet, og feltet strukket til en tynn tråd. Ryttere fra Intermarché og Cofidis falt bak, mens Visma-Lease a Bike slet med å samle sine klatrere. Det var her feltet mistet sin samlede form. Bare de best forberedte hang med over toppen, og i det tempoet fortsatte mot Surrel, var det tydelig at dette var et løp Mads Pedersen hadde tenkt å eie – fra første dag.
Finalen – Pedersens presisjon og seier
Det var aldri snakk om ren fart – det var posisjonering, tålmodighet og erfaring. Da feltet danset inn i Tiranas rundkjøringer, lå Mads Pedersen limt til hjulet til sin siste opptrekker, Daan Hoole. Lidl-Trek hadde bygget et avslutningsopplegg som bar preg av tillit – og av form. Men bak kom Wout van Aert. Visma-rytteren, tilbake etter sykdom, hadde overlevd både Gracen og Surrel, og åpnet spurten i ideell posisjon. Det ble en duell mellom to klassikerkonger. Pedersen svarte med kraft og rytme – og vant med en halv sykkellengde. Van Aert ristet på hodet, men visste at han hadde levert. Etter målgang sa dansken:
– Å vinne etappen og ta den rosa trøya er helt fantastisk, spesielt etter et slikt lagarbeid.
Han la til:
– Du må alltid være redd for Wout – i dag også.
Results powered by FirstCycling.com
Uhell og konsekvenser – Landa og Ayuso
Tirana ble ingen triumfby for alle. I en av de siste svingene før tre kilometer-merket gikk Mikel Landa hardt i bakken – med UAE Team Emirates’ Juan Ayuso rett bak. Landa, som hadde kjørt inn til fjerdeplass i Volta a Catalunya og vært GC-leder for Soudal–Quick Step, måtte hjelpes i mål. Ayuso, vinner av UAE Tour og sesongens formsterkeste klatrer, mistet over ett minutt. For to ryttere med topp-fem i Grand Tours de siste to årene, var det et uventet slag – og et allerede snudd sammendrag.
Norske ryttere – Posisjonering og prestasjon
Aldri før har Norge hatt så mange ryttere på startstreken i Giro d’Italia. I 2025-utgaven stiller fire nordmenn til start, og deres innsats på den 160 km lange åpningsetappen fra Durrës til Tirana ga løfter om bred norsk tilstedeværelse. Sven Erik Bystrøm (Groupama–FDJ) fullførte i hovedfeltet, støttende og rutinert. Tord Gudmestad (Decathlon–AG2R) og Martin Tjøtta (Arkéa–B&B Hotels) viste begge god kjørevilje og satt trygt i feltet gjennom dagen. Embret Svestad-Bårdseng (Arkéa–B&B) holdt seg også godt plassert og fullførte kontrollert.
Trøyeoversikt – Rosa, poeng og klatretrøyer
Mads Pedersen tok ikke bare etappeseieren, men også den første rosa trøya i årets Giro. Dansken leder sammenlagt etter å ha sikret bonussekunder i mål, og troner nå foran Wout van Aert og Orluis Aular. Van Aert, som spurtet inn til andreplass i Tirana, viste at han er tilbake etter sykdom – og en reell utfordrer både i poengkonkurransen og etappekampene. Aulars tredjeplass gir ham en sterk start i kampen om poengtrøya. Klatretrøya gikk til Sylvain Moniquet (Cofidis), som samlet flest poeng på dagens stigninger. Ungdomstrøya ble erobret av Francesco Busatto (Intermarché-Wanty), som leverte en imponerende innsats i finalen.
Frempek – Tidlig test i Tiranas gater
Allerede på dag to skal rytterne møte tidstakerens skarpe blikk. En 13,7 kilometer lang individuell tempo venter i Tiranas gater – teknisk, rytmisk og med ujevn asfalt som ikke tilgir feil. Niklas Märkl åpner kl. 13:25, mens sammenlagtlederen Mads Pedersen starter sist – kl. 16:56. Mellom dem: klatrere og tempospesialister, inkludert Primož Roglič (16:14) og Wout van Aert (16:53). For Ayuso og Landa, som begge tapte tid, blir tempoen en test på både fysisk og mental balanse. De norske rytterne starter tidligere – mellom 13:40 og 14:15 – og får gunstige forhold. Giroen er i gang, og tidsforskjellene begynner å formes.