HARROGATE (procycling.no): Slitne, møkkete og forfrosne ryttere etter nesten sju timer ute i møkkaværet, måtte en etter en kapitulere i duellen mot den nye verdensmesteren, 23 år gamle Mads Pedersen.
Etter at dansken, Matteo Trentin, Mathieu Van der Poel, Gianni Moscon, og Stefan Küng slet seg løs, var Alexander Kristoffs skjebne overlatt til andre når det gjaldt å gjete feltet det hele til en samlet spurt.
Det var mange stive blikk og smertefulle i grimaser å lese hos rytterne i denne perioden. Belgia gjorde det de kunne for å bikke det i favør av et typisk Van Avermaet-angrep, men var avvæpnet av at Remco Evenepoel og Philippe Gilbert forsvant ut tidlig etter en velt.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Heller ikke Edvald Boasson Hagen, Sven Erik Bystrøm eller Amund Grøndahl Jansen orket å sette sitt preg på rittutviklingen i offensiv retning. De hadde mer enn nok med å holde seg innafor feltet. Overfor procycling.no innrømmet også Alexander Kristoff at han skjønte hvor det bar – selv når grensen pushet hans vanligvis så magiske 250 kilometer.
– Jeg tenkte at hvis de støter på den siste runden, så henger jeg ikke med uansett. Jeg sa til Amund at hvis han klarer å henge på, så fikk han bare spare seg og gå for topp 10, han også. Jeg hang med. Det var ikke noen som kjørte skikkelig utenom de som kom seg av gårde. Jeg tror kanskje Peter Sagan var foran der, mens jeg og Amund hadde cirka like mye i beina på slutten.
Angrepet i bakkene med to og en halv runde igjen til mål var han sjanseløs på å følge.
– Jeg var ikke i nærheten av å ha noe å følge med, jeg, svarer han ærlig.
– Jeg kjørte egentlig alt jeg hadde inne på runden der, så jeg er egentlig fornøyd med at jeg klarer topp 10 i det hele tatt, sier han.
(artikkelen fortsetter under)
STERK AVSLUTNING: Alexander Kristoff avsluttet godt og tok syvendeplassen på VM-fellesstarten, like foran Greg Van Avermaet. FOTO: Tim de Waele/Getty Images
Tror ikke løypeendring endret stort
Han vant jo selvsagt spurten i et svært avmagret hovedfeltet bak, men innrømmet etterpå at om «Van Avermaet ikke hadde satt seg opp, så hadde jeg ikke tatt ham».
Den 285 kilometer lange fellesstarten ble redusert til 260 kilometer. Ni blytunge runder inne i Harrogate, og Stavanger-mannen sa etterpå at han ikke trodde løypeendring utgjorde noen veldig stor forskjell for ham og den norske taktikken.
– Jeg tror det hadde vært ganske likt, jeg. Det hadde vært de avsluttende rundene som hadde blitt avgjørende, uansett. Det ble i hvert fall hardt nok, uansett om vi kjørte bakkene (ute på den store runden) eller ikke.
De bakkene satte arrangøren en stopper for etter at store vanndammer hopet seg opp som et resultat av massivt regnvær over Yorkshire natta før fellesstarten.
I forkant gikk den norske strategien ut på å sende ut ryttere i farlige konstellasjoner underveis, men i praksis ble det for tøft å sette teorien ut i live.
– Det endret ikke så mye på taktikken vår. Jeg følte vi gjorde det vi skulle. I hvert fall for min del. De andre skulle prøve å infiltrere de gruppene som gikk, sånn som den som gikk inn, men det hadde de ikke bein til sannsynligvis. Det var tøft kjør, sier Kristoff.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Ørn ønsket seg 285 kilometer
Ved siden ham i mixed zone sto Amund Grøndahl Jansen og hakket tenner. Romerikingen ble til slutt nummer 17, som absolutt er godkjent i en av de aller tøffeste VM-fellesstartene som har blitt arrangert.
– Kaldt, hardt og vått, oppsummerte Grøndahl Jansen etter målgang.
– Hvordan tenkte du underveis?
– Ideelt sett skulle jeg vel ha vært med i den gruppa som var foran, men jeg var aldri helt parat til å være med når de støtet av gårde, de som kom seg unna. Det ble litt for avventende for min egen del, sier Grøndahl Jansen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– ALEX ER BEST ETTER 250: Stein Ørn mener Alexander Kristoff aldri føler seg bra underveis i rittene han har kjørt inn sine største triumfer. Stavanger-mannen tror 285 kilometer hadde hjulpet nordmannen i kampen mot blant andre Mathieu Van der Poel og Mads Pedersen. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no
En som koste seg underveis i fellesstarten var tilskuer Stein Ørn. Det eneste han følte seg litt snytt for, var de snaue 25 kilometerne som ble sløyfet på grunn av uværet.
Årsaken til det klokkertroen hans på Kristoff når kilometertelleren passerer 250 kilometer.
– Det var veldig synd at vi mistet de siste 30 kilometerne. Som vi hadde håpet på, og som hele fokuset vårt har vært lagt på, nesten 300 kilometer. Da ville du ha sett Alexander. Han er rå når du passerer 250, og i dag fikk vi bare 10 kilometer mer. Du føler deg litt snytt på det. Det er etter 250 kilometer at Alexander våkner til liv og at det er der han har sin force. Det du ser i dag er at det blir så hardt løp og så utmattende. Jeg synes det var et fantastisk sykkelløp. Helt episk, sier Ørn.
Hadde tendenser til kramper
I etterkant ble det et kort møte mellom Kristoff og familien utenfor den norske lagbussen, og da var 32-åringen ærlig nok til å innrømme at han rett og slett ikke hadde mer å gi på med mot slutten av rittet.
– Forsøkte du å gå etter på noe punkt?
– Nei, jeg hadde ikke bein til det. Jeg hadde nesten kramper kjente jeg, i hvert fall litt tendenser, så jeg skjønte at jeg ikke burde ta i mer enn nødvendig.
Med 7.-plass pyntet han i hvert fall på sin gode statistikk fra VM. Etter debuten i Geelong, har han vært topp 10 hver gang han har gitt seg i kast med fellesstarten.
– Er det viktig for deg å opprettholde den statistikken?
– Alle resultater betyr jo litt og det viser at jeg kan prestere i sånne ritt. Det betyr jo litt at jeg klarer å knipe Van Avermaet helt på slutten der også, men det skulle helst ha vært noen plasser lengre opp, sier han.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
