(procycling.no): Mens lagkameratene i Joker Icopal er i Calpe, Spania, på sesongens første treningsleir, sitter regjerende norgesmester Rasmus Fossum Tiller hjemme på hybelen i Lillehammer. Sykkelen og sykkelklærne er midlertidig permitert.
– Jeg dro på meg en overbelastning etter kick-off-samlingen med Joker, forteller 21-åringen til procycling.no.
Teambuildingsamlinger er nærmest blitt lekmannskjennskap i moderne tid, gjennom litteratur, foredrag i bedrifter og TV-programmer. I sykkelsporten var det gjennom Bjarne Riis’ Team CSC man for alvor ble kjent med fenomenet på 2000-tallet, da det danske laget blant annet besøkte Hovden, hvor de gikk på ski og overnattet i fjellet.
Å sette nye grupper sammen i ekstreme situasjoner skal bidra til å bygge relasjoner og lagfølelse. De seneste årene har også norske kontinentallaget plukket opp trenden. Uno-X Norwegian Development Team hadde matfattige dager i fjellheimen i høst, og Joker Icopal gjorde også noe lignende.
De hadde et døgn ute i Nordmarka, hvor de gikk en lengre tur og overnattet ute under åpen himmel.
– Det var ganske heftig [tur]. Da jeg kom hjem kjente jeg at det begynte å stramme litt rundt kneet, men det gjorde ikke vondt. Det var først etter to-tre økter på sykkelen at jeg fikk skikkelig vondt, og så har jeg vært ute siden det.
Smertefullt å gå
– Jeg er ikke veldig vant til det i utgangspunktet, så gikk vi ganske langt egentlig. Synes jeg da, sier han og ler.
Siden turen i starten av november har det vært en treningsfattig periode. Sporadiske 30 til 60 minutter lange økter på frirulla – for å holde kroppen i gang – har treningsdagboken bestått av. Smertene i kneet kommer hovedsakelig under tung belastning. På sykkelen kjenner han dog ikke så mye til smertene.
(artikkelen fortsetter under bildet)
NORGESMESTER: På Lånke i Stjørdal ble Rasmus Tiller norgesmester i juni, foran utenlandsproff Sven Erik Bystrøm. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix
– Det som er er at jeg kjenner det når jeg går. For eksempel når jeg går trapper og går nedover, så kjenner jeg at det strammer. Det er hele pakken liksom, det er ikke bare når jeg sykler. Når jeg sykler så er det egentlig ganske greit, men det er når jeg går og får belastning opp trapper som er verst.
I håp om å fikse opp i problemet har han oppsøkt ekspertise hos osteopat, massør og fysioterapeut, uten at noen har klart å identifisere noe spesifikt problem. Det gir en uviss returdato til full trening, og en dag-til-dag-vurdering, hvor det hovedsakelig vil være opp til Tiller selv, når han kan oppta treningen igjen.
– Det er det som er litt vanskelig. Det er ingen som har kommet med noe skikkelig konkret, det er mer den generelle belastningen. Det kommer kanskje av at jeg er litt mer plattfot på høyresiden enn på venstresiden, at kneet da faller litt innover for hvert eneste tråkk, og da kan det slite veldig på innsiden.
Tomhet og ensomhet
Ringebu-gutten tok i juni et overraskende NM-gull foran Katusha-Alpecin-proff Sven Erik Bystrøm. Under U23-VM i Bergen var han med på å animere finalen med offensiv kjøring og tok til slutt en 27. plass. Han hadde derfor mye positivt å bygge videre på inn i 2018-sesongen. Tidligere har han ytret et ønske om å gjøre det bra i U23-utgaven av Paris-Roubaix kommende sesong, men nå tar han alt av målsetninger med knusende ro.
– Akkurat nå føler jeg at jeg bør komme igang med trening igjen, før jeg setter meg noen mål. Hvis jeg ikke får trent så er det jo umulig å nå de målene man setter seg. Viktigste er å bare roe ned og ikke stresse, men samtidig har jeg jo troen på en god sesong. Det er ikke sånn at jeg graver meg ned i kjelleren nå. Har mest fokus på å komme tilbake i gode rutiner og trening nå først.
Motgang er ikke et ukjent fenomen for Ringebu-gutten. Han strevde med frykt for feltkjøring i juniorklassen og tette bihuleganger gjorde at han til stadighet ble syk tidligere. Frykten i feltet overkom han og bihulene ble operert i januar i år. De tøffe tidene har vært med på å skape en sterk karakter, men den ferkeste skadeperioden har imidlertid hatt sine utfordringer.
– Det er det som på en måte er litt skummelt med sykkel, synes jeg da. Man går inn i en sånn boble når man satser, at man er helt besatt av syklingen og alt er helt konge når man er ute på samlinger og er i det sosiale nettverket, men når man plutselig havner utenfor idretten så sitter man med en tomhetsfølelse og føler seg utenfor. Mye av relasjonene er jo innad i sykkelmiljøet, sant.
Tiden beskriver han som en aha-opplevelse, hvor han har fått tid til tanker og refleksjon, og har blitt brukt til å pleie relasjonene med venner utenfor sykkelsporten. – Om ikke hadde det blitt lange dager, erkjenner han.
(artikkelen fortsetter under bildet)
TEAMBUILDING: Joker Icopal på kick-off-samling på i Nordmarka i november. FOTO: Joker Icopal
For mange kan en påtvunget pause fra toppidretten bli et brutalt møte med veggen. Skadeperioden har brakt frem en indre filosof i Joker Icopal-rytteren, som sier han har prøvd å ikke tenke noe på sykling og heller skape trivsel i egen hverdag.
– Nå har jeg følt litt mer på ensomheten ved å ikke kunne være med på det sosiale, jeg har måtte pushe meg litt mer for å være med på det. Jeg har prøvd å møte litt andre kompiser, enn [de jeg har] gjennom syklingen. Når alle dro på samling nå, så følte jeg litt på at dagene kan bli litt lange. Man sliter litt med å få gjort noe fornuftig. Første uken på Netflix går greit, men når det blir tre, fire, fem uker kan det bli litt lenge. Jeg har gjort meg noen tanker på at man kanskje bør ha en litt klarere plan til når man møter motgang, at man plutselig står der og ikke vet hva man skal gjøre. Jeg har skjønt nå at toppidretten er ikke en garanti, selv om når ting flyter så føler man at det er helt konge, men så vet man ikke når neste skade oppstår. Når man står der så er det viktig å ha en hobby eller noe å falle tilbake på.
I stedet for å tenke på trening og prestasjon har tankene gått mot livet utenfor sykkelboblen. Tiller mener det er viktig å reflektere over disse tingene og slike forberedelser gjør at at man ikke står på bar bakke. Det kan gjøre ting langt verre. Selv har han fått tid til å tenke på hva han kan tenke seg å studere.
– Jeg tror det er lurt å ha en plan B.
– En bra gruppe
Hjemme i nord må Tiller bare vente på at kneet skal bli bra igjen, mens lagkameratene legger ned treningstimene på sydligere breddegrader. For hele Joker Icopal blir det en omstilling, med en rekke forandringer i rekkene.
Ut har lagets sjef gjennom alle år, Gino Van Oudenhove, forsvunnet til Dimension Data. Vegard Breen og Adrian Aas Stien har lagt opp, Tobias Foss har forlatt laget til fordel for Uno-X Norwegian Development Team, mens Kristoffer Halvorsen har tatt steget inn i proffrekkene hos Team Sky. Inn har tre Sparebanken Sør-ryttere kommet: Andreas Vangstad, Herman Dahl og Fridtjof Røinås, mens Henrik Evensen har vendt hjem etter to år i nederlandske SEG Academy Racing. På sportsdirektørsiden har to tidligere Joker-ryttere, Adrian Gjølberg og Stian Remme, kommet inn.
Tiller gleder seg til å ta fatt på utfordringene i den nye sammensetningen.
– Veldig bra gruppe. Når jeg var på den kickoffen så virket det som en sinnsykt ålreit gjeng og en gjeng som kommer til å passe bra sammen. Veldig mange jordnære gutter og artig å være på tur med. Mye humor og veldig sterke ryttere som har kommet inn, så jeg tror det kan bli veldig bra.
