STJØRDAL (procycling.no): Stig Kristiansen satte ord på det mange følte i etterkant av fellesstarten:
– Det var spesiell sykling her i dag.
Alexander Kristoff fulgte opp:
– Det ble litt lureløp. Vi kjørte vel så dårlig økonomisk som det går an. Seint på flatene og fort i bakkene, oppsummerte 29-åringen overfor procycling.no.
Resultater: Komplette lister her!
Det opprinnelige nimannsbruddet fikk påfyll av seks nye mann – deriblant proffene Sven Erik Bystrøm og Truls Korsæth, og hovedfeltet lå altfor mange kilometer bak i terrenget.
Der satt Kristoff, Edvald Boasson Hagen, Lars Petter Nordhaug, Sindre Lunke, August Jensen og Odd Christian Eiking – og alle var spilt sjakk matt.
Første Joker-triumf på 10 år
Det åpnet selvsagt opp for andre type ryttere. Mange husker nok Tormod Hauskens Jacobsens triumf på Eidsvoll i 2014.
Den forrige rytteren fra kontinentalnivået som stakk av med gullet var Kristoff i Brumunddal i 2007, da han som Maxbo-Bianchi-rytter (forløperen til Joker-laget) spurtet forbi Thor Hushovd.
Ti år senere vant Rasmus Fossum Tiller (Joker Icopal) spurtoppgjøret mot Sven Erik Bystrøm.
– Det er på tide. Det har kommet flere lag gode kontinentallag. Jeg synes vi fortjener seieren, sier Gino Van Oudenhove til procycling.no.
Havnet i undertall
Seieren kom ikke gratis. Underveis så det egentlig ut til at Joker-laget en sjelden gang hadde misbrukt sin kollektive styrke.
Team Sparebanken Sør fikk plasserte hele fire ryttere i gruppa som til slutt talte 15 mann. Uno-X-laget hadde tre. Team Coop med Krister Hagen, Ole André Austevoll – og hadde i tillegg Bystrøm som et våpen.
HEKTET AV: Alexander Kristoff og store deler av Joker-laget fikk aldri ta del av finalen under fellesstarten. FOTO: Knut Lone, procycling.no
I gruppa bak hadde Uno-X to, Coop to og Sparebanken ytterligere én mann, mens Joker etter hvert fikk plassert både Vegard Breen og Ole Forfang der. På tross av kjørestyrke fra både Amund Grøndahl Jansen (LottoNL-Jumbo) og Daniel Hoelgaard (FDJ), klarte disse aldri å kjøre seg opp foran finalen.
procycling.no satt i følgebil med Anders Eia Linnestad (Joker og Interspons) – og selv han ble mindre og mindre optimistisk etter hvert som kilometerne gikk, og lagmaskineriet til Joker aldri tok grep for å sprenge hovedfeltet.
– Hadde bestemt oss for å gjøre noe annet
Underveis snakket vi også med sportsdirektør Van Oudenhove.
– Det er som vi ønsket. Vi kunne kanskje hatt en mann med i gruppa til Bystrøm, men la de bruke krefter. Vi spiller spillet nå. Vi synes vi har en vinnerkandidat foran, så da får vi bare laget løpet, sa han.
Ettersom situasjonen rundt de aller største profilene etter hvert ble helt fastlåst, fikk heller ikke brorparten av Joker-rytterne gjort noe som helst.
Samtidig var det en av grunnene til at ting gikk som de gikk. De andre lagene er vant til at Joker-laget svir av bredden underveis og tar mye ansvar i bruddet. I dag skjedde ikke det:
– For oss var det bra at både Sparebanken, Team Coop og Uno-X hadde så mange med foran. Det de lagene gjorde i dag, har vi gjort hvert eneste år i forveien. Vi har tatt vekten av løpet på våre skuldre. I dag hadde vi bestemt oss for å gjøre noe annet, ettersom alle var klar over at vi sitter med den største bredden, sier Van Oudenhove.
– Måtte være litt kyniske i dag
Sjakktrekket ble altså å plassere en potensiell vinnerkandidat i bruddet, og deretter spare så mye krefter som overhodet mulig.
– Han (Rasmus) gjorde tingene rett på de siste rundene, sier belgieren og snakker om spising, drikking og å spare på kreftene.
– Vi måtte være litt kyniske i dag. Det var det vi ville, og vi kom i en situasjon der vi kunne gjøre det. Vi visste at Rasmus har vunnet løp her før og blitt nummer to. Han kjenner finalen som ingen andre. Vi ganske rolig i bilene. Det er det kanskje svært få som tro på, men det er mange måter å sette proffene ut av spill på, presiserer han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
AVGJORDE: Rasmus Tiller gjorde kort prosess med Sven Erik Bystrøm og Bjørnar Vevatne Øverland på oppløpet.
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Foran i feltet kom det første angrepet i den siste turen opp Gevinglia fra Tiller selv. Så gikk Bystrøm kontra, men etter at det først så ut til at Katusha-proffen skulle slå knock out, endte han opp med å miste kraften i tråkket.
– Det var skuffende. Det var min sjanse å gå til der. Jeg kjørte et bra løp, men jeg var dessverre ikke god nok mot slutten, sier haugesunderen til procycling.no.
Markerte Bystrøm mot slutten
Tiller forteller at han øynet håpet da han begynte å ta inn meter på meter på den fem år eldre konkurrenten da stigningen flatet ut mot toppen.
– Jeg visste at han ville prøve seg, så det var han jeg valgte å markere. Jeg brydde meg ikke så mye om de andre i gruppa, og gamblet litt på det. Jeg trodde han også hadde veldig lyst til å vinne. Jeg trodde ikke han ønsket at noen grupper skulle skli avgårde uten ham, sier Tiller om duellen.
– Hva er det med deg og Stjørdal?
– Nei, jeg vet ikke. Jeg har syklet noen bra løp her nå. Du kan si at det er den nye favorittløypa. Jeg håper det blir VM her, spøker han foran pressekorpset.
– Det måtte være Rasmus
Etter den første norske mestertrøya på ti år var det en rørt Van Oudenhove som lot seg intervju av TV 2 etter triumfen.
Overfor procycling.no innrømmer han at kanskje ikke alt gikk helt som de hadde sett for seg – bare nesten:
– Jeg skal ikke si at det gikk 100 prosent inn, nei. Men at Rasmus skulle være med i brudd. Det måtte nesten være ham. Så skulle vi egentlig kjøre løp etterpå, men det utviklet seg likevel bra for oss. Ja, vi var litt usikre underveis, men vi visste også at vi hadde en veldig skummel man der framme.
Nå er han altså Norgesmester. I en alder bare 20 år!
Landslagssjef Kristiansen sier at heller ikke han var overvettes sjokkert over den unge vinneren av fellesstarten.
– Nei, jeg kan ikke si det. Vi kjenner jo litt til ham fra U23-landslaget. Jeg fortalte vel Aftenposten at jeg trodde Sven Erik Bystrøm ville avgjøre dette med et «Ponferrada-rykk», og den gikk jo nesten inn. Men når han stivnet, så tenkte vi at Tiller ikke er en mann du ønsker å dra med deg inn i den spurten. Hvis stillingen holdt seg slik den var i bunnen av bakken, hadde Trond Håkon Trondsen vært den største favoritten, for han er nok raskest. Men han klarte ikke å følge støtene på vei opp.
– Et spesiell NM-fellesstart sier du, hvorfor ble det slik?
– Jeg kaller det for litt spesiell kjøring. Man satt og ventet på de største profilene, men de markerte hverandre ut av det. Det var taktiske disposisjoner mellom proffene og noen av kontilagene, og det gjorde det hele litt fastlåst, oppsummerer han.
