Hvis Lars von Triers «Antichrist» eller sesong to av «True Detective» ikke var dystert nok for deg, kan du prøve Njål Eivind Kleivens Twitter-profil.
6. april, 2015, sesongåpning Trofeo Piva:
«Første rittet for året og kragebeinet ryker. I´ll be back.»
26. august, 2015, etter GP Marbiers:
«Veltet ut av GP Marbriers i går. 7 sting og tosifret antall bandasjer, men alle bein inntakt. Regner med speedy recovery.»
Deretter går Twitter-kontoen i dvale, men det verste er langt ifra over.
Lander mykt, så ser han kneskåla
Under belgiske GP Eugeen Roggeman, der Herman Dahl (Team Sparebanken Sør) går til topps, slipper Kleiven seg tilbake i feltet før spurten for å holde seg unna trøbbel.
Tanken er god, gjennomføringen dårlig.
Ringeriks-Kraft-rytteren har UCI-rittet Gooikse Pijl i bakhodet idet han treffer en opphøyning i asfalten og mistet kontroll over både sykkelen og styret.
– Jeg går med brystet ned i ramma, kjører inn i et gjerde og tar salto over. Jeg lander mykt i et blomsterbed på andre siden, og tror alt er bra. Så ser jeg rett inn på den hvite kneskåla mi og blir svimmel med en gang, forteller Kleiven til procycling.no.
Sykkelramma sprakk idet 21-åringen traff gjerdet, og gaffelrøret hadde åpnet kneet hans som en kniv.
Problemene såvidt begynt
Kuttet var over ti centimeter dypt. Kleiven endte på sykehus i Belgia. Leddbåndene på utsiden av kneskåla var ødelagt, mens både korsbånd og menisk var intakt.
– Jeg ble operert og fikk det sydd igjen i Belgia, og fikk på en skinne slik at jeg kunne gå på foten, forteller han.
Etter hjemkomsten til Norge, viste det seg kjapt at problemene ikke var over. De hadde så vidt begynt.
– Hvordan går det med deg nå?
– Det går sånn passe, innleder han og utdyper:
– Krasjen i Belgia hendte den 24. september i år, og fram til 17. oktober har det vært en lang prosess. Jeg har tilbrakt 20 dager på sykehus, og har vært igjennom fem operasjoner. Det har vært mye i oktober. Overraskende mye. En tøff periode, konstaterer han.
Roten til alle operasjonene var en leddhinne det hadde gått en sprekk i. Det medførte væskedannelse inni kneet.
– Sykehuset tok dette veldig seriøst
Heldigvis var gausdølen i de beste hender på Sykehuset innlandet på Lillehammer. Enkelt var det likevel ikke å komme igjennom denne perioden.
– Det endte med tre operasjoner på fem dager. Intravenøst og full antibiotikakur. Sykehuset tok dette veldig seriøst og la meg inn på intensivavdelingen. Det var mer dramatisk enn jeg først så for meg, men infeksjoner av denne typen kan i verste fall føre til amputasjon fra kneet og ned.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
POSITIVE OPPLEVELSER: NM, med blant annet lagtemposeier for Lillehammer CK, er gode minner fra årets sesong på landeveien. Foto: Even Emberland, www.procycling.no
Denne uka er ting i ferd med å snu for den sterke klatreren. Onsdag skal han fjerne gipsen og få tilbake skinnen på kneet.
Den kan ha ta av hvis han for eksempel skal trene. Det betyr at Kleiven blir å se på sykkelen rundt hjemtraktene innen måneden er omme. Forhåpentligvis.
– Jeg ser litt mer lys i tunnelen nå, innrømmer han.
– Legene mener jeg er tilbake i full trening i midten av neste måned. Men jeg håper jo å ta en rolig tur allerede til helga.
Senvirkninger av velt
2015-sesongen kan han på mange måter ønske å sette en strek over. I berg- og dalbanen langs landeveien har det også vært positive utslag på kurven.
I procycling.no-bloggen «Fire tanker og én spådom» fikk han for eksempel terningskast fem.
Ikke dårlig for en rytter som tidligere har unngått skader, men som har tatt tre tellinger siden sesongåpningen i april.
Manglende skaderutine har nok også vært med på å gjøre motbakken tøffere for unge Kleiven.
– Da jeg kom hjem fra Italia, allerede i tidsrommet mellom krasjen og operasjonen (i kragebeinet, vår anm.), bandt jeg fast et tau i taket for å holde kroppsvekta oppe og fortsatte og sykle. Det gjorde jeg også etter inngrepet. Jeg undervurderte nok hvor mye både inngrepet og smellen i seg selv koster kroppen.
Det resulterte i lave blodverdier og overilt engasjement i håp om prestere på sykkelen igjen.
Under NM ble det gull på lagtempo (med Truls Engen Korsæth og Anders Skaarseth, vår anm.) og gode prestasjoner under U23-fellesstarten.
Målgang to mil etter toppen av VIP-vegen var nok ikke det som passet klatreferdighetene aller best.
Flere lyspunkter
Sibiu Tour og Giro della Valle d´Aosta i juli står igjen som to av høydepunktene. Kleiven ble 17 i Romania (lagkamerat Øivind Lukkedal på plassen foran) og 15.-mann i Aosta-dalen (der Sindre Lunke ble nummer åtte).
– Valle d´Aosta var nok årets høydepunkt rent rittmessig og med tanke på hva man sitter igjen med. Det er fryktelig seigt, men samtidig passer det meg bra. Jeg leste på procyclingstats.com at den hardeste etappen, der Lunke ble nummer tre, var etappen med 7. mest høydemeter uansett nivå denne sesongen. Det var bare tre etapper i giroen og tre i touren som var hardere. Der nede kjører U23-ryttere på internasjonalt toppnivå etappen på under 30 kilometer i timen i snitt. Det er ikke spesielt flatt da, humrer han.
2015-sesongen har også vist at Team Ringeriks-Kraft har blitt et kontinentallag å regne med.
Noen kan kanskje bli litt provosert av dette, men det Hønefoss-baserte laget har tidvis agert som lightversjonen av Team Joker denne sesongen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SOLID SESONG: Frederik Wilmann, Petter Theodorsen og Audun Brekke Fløtten kunne feire etter årets norgescupåpning. Foto: NCF
Det er ikke alltid det harde og gode lagsamarbeidet har resultert i seirer, men Team KRA har også noen helt spesielle oppturer å ta med seg videre fra årets sesong.
– Norgescupen i Stjørdal var en av de råeste dagene jeg har hatt på sykkelen. Der var jeg bra. Vi tok trippelseier og måten vi gjorde det på var et sportslig høydepunkt. Vi var tre mann foran der som tok vind i 11-12 mil. Det var ganske rått.
Utrolig nok var det andre gang ringerikingene tapetserte NC-podiet i årets sesong. Under åpningshelgen i Grenland skjedde omtrent nøyaktig det samme.
Les også: Ny storeslem fra Ringeriks-Kraft
– Det er ikke hver gang dere har fått like god betaling for hard innsats på sykkelsetet?
– Nei, du har jo rett i det. Vi har mange sterke ryttere på laget, men det blir vanskelig når du ikke har en skikkelig spydspiss å spille på. Da ender du gjerne opp med å kjøre i gruppe to. Under U23-NM kom for eksempel tre fra Team Joker seg av gårde. Det sitter åtte mann igjen i gruppe nummer to, og vi har fire mann der. Men ingen foran. Vi har hatt noen slike ritt, og da går vi glipp av overskriftene. Men med litt klarere roller og gode ryttere på vei inn på laget foran neste sesong, så håper jeg det skal endre seg.
Ut med kvartett – inn med Syver
Omveltningen i Ringeriks-Kraft er fryktinngytende stor med tanke på 2016.
Les også: Ringeriks-Kraft må bygge nytt: – Litt tungt
Ut med Petter Thedorsen, Ole Forfang, Frederik Wilmann og Øivind Lukkedal. Inn kommer blant annet spurtsterke Syver Wærsted.
– Syver er kanskje den meste interessante og beste spurten i Norge. Flere av de som kommer inn er i toppsjiktet i sitt alderstrinn. Det er ikke så mye som skiller oss fra toppen av kontinentalnivået i Norge. For lagets del har jeg trua foran neste sesong.
– Hva tenker du på egne vegne, som siste års U23-rytter, i 2016?
– Jeg er nødt til å gå all inn. Jeg må spisse der det er mulig og gjøre det bra allerede i de første rittene i Italia. Jeg vil prioritere de norske UCI-rittene, spesielt Hadeland, Ringerike og Tour of Norway. Og jeg håper igjen å få sjansen i U23-rittene som passer meg best: Tsjekkia, Aosta og Tour de l´Avenir.
procycling.no-avsløring: Sindre (22) ordnet proffkontakt på egenhånd
– Hvor inspirerende er det for deg å se Sindre Lunke bli en del av Giant Alpecin?
– Det er sinnssykt moro! Jeg synes det er veldig fortjent og veldig viktig. Han her en ekstremt spissferdighet i klatringene, men ikke så mye annet per nå. Han fikk vist seg fram under Aosta og Avenir, og klarte å komme seg ut i etterkant. Som kontinentalrytter utenfor U23-klassen, hadde han ikke fått de sjansene. Når får han fryktelig mange sjanser til å vise seg fram, og jeg synes det er morsomt at du ikke trenger å være rå i spurten for å komme seg ut, sier Kleiven.
Kleiven: – Det som ikke skal skje…
– Du, jeg glemte nesten å spørre: Hva skjedde i GP Marbriers?
– Jeg kom meg med i det avgjørende bruddet, og der var vi 15 mann. Og så skjer det som ikke skal skje. Det som aldri skjer.
– Jeg og en annen sitter og spiser, og så klarer vi å sykle inn i hverandre. Han kjørte vel inn i meg, og så går vi ned i bakken begge to. I brudd! Det er helt utrolig.
Skadeavbrekket har gitt oppsving i mattestudiene. Prison Break-sesongen har blitt pløyd igjennom nok en gang, og det har blitt konstatert, fra sofaen, at advokatserien «Suits» er en høyst underholdende serie.
Men nå begynner Kleiven å bli rastløs.
– Jeg har fått pleid intellektet innimellom, også. Heldigvis, konstaterer han og tenker på mattestudiene.