I TOPPSLAG: Alejandro Valverde blant favorittene i Amstel Gold Race. (Photo by David Ramos/Getty Images).

Ardenner-kongen på jakt etter sin første Amstel-triumf

Knut Andreas Lone
Tips meg @knut_lone

Publisert 13.04.18 18:06

Del på    

Kwiatkowski, Alaphilippe og Gilbert også i favorittsjiktet.

(procycling.no): Støvskyen fra Paris-Roubaix har for lengst lagt seg og det internasjonale sykkelfeltet har beveget seg videre til nytt terreng, hvor en kort og intens Ardenner-uke står dør, før man peiler seg inn mot etapperittene.

Onsdag ble stemningen satt i De Brabantse Pijl, hvor belgiske Tim Wellens tok en overbevisende seier. Nå venter korte, bratte stigninger i Amstel Gold Race.

Ruten

Selv om Amstel Gold Race ikke ligger i Ardennene, men heller i Limburg-regionen i Nederland, er det vanlig å inkludere den i betegnelsen Ardenner-uken. Likevel er rittet kanskje mer lik Flandern rundt enn Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège, med lengde og stigningsprosent på bakkene.

I det som er Nederlands eneste World Tour-endagsritt skal 35 bakker forseres i løpet av 260 kilometer, med 3449 høydemeter klatring totalt. Man starter i Maastricht og har målgang i Valkenburg, mens rittet går på kryss og tvers i området rundt. Fra 2003 til 2012 hadde rittet målgang på toppen av Cauberg, men i 2013 endret man dette. For å åpne rittet mer opp flyttet man målgang 1,8 kilometer fra toppen, før man foran fjorårets utgave igjen gjorde en større omlegging.

LES OGSÅ: Slik skal Amstel Gold Race gjøres enda mer uforutsigbart

Da ble siste bestigning av Cauberg lagt til 19 kilometer unna mål, mens en ny finalesløyfe ble lagt inn, for å oppmuntre til flere angrep. Det gjorde at man fikk en mer selektiv gruppe som ledet an i finalen, før det til slutt var Michal Kwiatkowski og Philippe Gilbert som hamlet opp om seieren.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LIMBURG: Den kuperte nederlandske regionen er hjemmearena for Amstel Gold Race. FOTO: Tim De Waele

I stedet for at man fikk et større felt samlet inn mot Cauberg førte fjorårets ruteendring til at angrepene kom lengre ute fra, på Kruisberg, Eyserbosweg, Fromberg og Keutenberg – førstnevnte omtrent 40 kilometer fra mål.

Etter de overnevnte bakkene kommer toppen av Cauberg i år omtrent 16 kilometer fra mål, og man legger ut på finalesløyfen bestående av Geulhemmerberg (1 kilometer à 6,2 prosent) og Bemelerberg (900 meter à 5 prosent). Mens man i fjor kjørte ned fra Geulhemmerberg på brede, fine Rasberg, har man i år lagt sløyfen til Kiutenbergweg, en smalere utforkjøring.

Etter Bemelerberg gjenstår det 5,9 kilometer til mål på Cauberg-platået, i Berg en Terblijt.

De gamle er fortsatt eldst

Alejandro Valverde vinner og vinner og vinner. Den 37 år gamle spanjolen virker bare å bli bedre med årene og hans palmarès er stadig voksende, og det er lite han ikke har vunnet gjennom sin karriere. Et av de rittene er imidlertid Amstel Gold Race. Smått utrolig, ettersom han har vunnet Flèche Wallonne fem ganger og Liège-Bastogne-Liège fire ganger.

Ham har dog stått på pallen ved tre anledninger, to ganger nestøverst. Etter sin strålende sesongstart må kanskje Movistar-rytteren regnes som den aller største favoritten til å endelig vinne den nederlandske klassikeren, i det som blir hans tolvte start.

I sedvanlig stil har Valverde igjen vist seg som stabiliteten selv og i løpet av 25 rittdager denne våren har han endt topp ti i 15 av dem. Han har krysset målstreken først seks ganger, i tillegg til å vinne Volta a la Comunitat Valenciana, Abu Dhabi Tour og Volta a Catalunya sammenlagt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FORTSETTER Å VINNE: Alderen er ingen hindring for Alejandro Valverde. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Den siste tiden har han imponert med å bli nummer elleve på uvant underlag i Dwars door Vlaanderen, før han vant GP Miguel Indurain og ble nummer to i Klasika Primavera de Amorebieta, bak lagkamerat Andrey Amador.

Med en større seleksjon underveis bør den nye utgaven av Amstel Gold Race passe som hånd i hanske for Valverde, som er en mester i å kjøre kynisk og på rutine, samt har en skarp avslutning og elsker de langdryge rittene.

Den nye vinen

Som sine to største konkurrenter står en duo som på mange måter kan bli hans arvtagere i Ardennene: Julian Alaphilippe og Michal Kwiatkowski. Sistnevnte har dog allerede maktet å gjøre det Valverde aldri har, å vinne Amstel Gold Race. Da han vant i 2015 var det Valverde som fulgte nærmest i spurten på Berg en Terblijt.

Kwiatkowski har vunnet både Volta ao Algarve og Tirreno-Adriatico denne sesongen, hvor han for alvor viste seg frem i de lengre klatringene. I etterkant har det dog gått tråere. Han maktet ikke å forsvare fjorårets seier i Milano-Sanremo og virket overraskende tam i Flandern rundt. I Baskerland rundt sto han av på den siste etappen etter å ha skuffet på de mest krevende etappene, men spurtet om seieren på den tredje etappen.

Man må nok uansett regne med at polakken blir tøff å knekke i Amstel, som etter en svært tøff treningsperiode går han inn i sesongens viktigste periode. Med seg har han også Sergio Henao og Wout Poels, som kan spilles ut taktisk.

Alaphilippe har ikke vunnet noen klassikere ennå, men det er bare et tidsspørsmål. Han hadde en meget suksessfullt opptreden i Baskerland, hvor han på de to første etappene virket uslåelig og vant begge. Mot slutten av rittet fikk han dog litt sykdomstrøbbel og presterte ikke like godt.

I sine to foregående starter har stortalentet blitt nummer syv og seks, i henholdsvis 2015 og 2016. 25-åringen overrasket alle da han ble nummer to i både Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège som andreårsproff i 2015, og har virkelig begynt å blomstre det siste året.

Etter å ha blitt nummer tre i Milano-Sanremo mistet han Ardennene i fjor, grunnet en kneskade han pådro seg under Baskerland rundt. På høsten slo han imidlertid tilbake, da han vant en etappe i Vuelta a España og ble nummer to i Lombardia rundt. Han hadde også et forrykende angrep den siste gangen opp Laksebakken under VM i Bergen, men ble hentet på de siste kilometerne.

Med et giftig angrep og rask spurt er det få «Loulou» har å frykte, men er fremdeles uerfaren målt opp mot Valverde. Et overilt angrep eller spurt kan koste ham seieren mot en iskald Valverde.

(artikkelen fortsetter under bildet)

CAUBERG-KONGEN: Philippe Gilbert er det nærmeste man kommer en Amstel Gold Race-spesialist. FOTO: Tim De Waele (TDWSport.com)

Jakter Raas’ rekord

Med seg på laget har franskmannen en annen erfaren herremann. Philippe Gilbert store mål denne sesongen var å vinne Milano-Sanremo og Paris-Roubaix, de to monumentene han mangler å vinne, men var langt unna i begge to.

I det franske monumentet var det nok erfaringen som spilte han et puss, men i Amstel Gold Race er det ingenting å si på det. Han har vunnet rittet fire ganger, i tillegg til å vinne VM her i 2012. Nå jakter han Jan Raas rekord på fem seire.

I fjor kom han inn på oppløpet sammen med Michal Kwiatkowski. Polakken gikk for en langspurt, men måtte gi tapt for belgieren, som til slutt maktet å komme rundt.

I år har alt fokus vært på Sanremo og Roubaix, så det spørs om formen muligens er på litt vikende front, men sammen med Alaphilippe kan han utgjøre en svært potent duo i finalen. De øvrige favorittene må velge sine angrep med omhu, hvem og når de skal følge etter.

Etter å ha vunnet den kjedelige Cauberg-finalen to ganger har Gilbert vist at han har håndtert begge de to nye finalen, da han i 2014 vant den første justeringen, før han i fjor vant den helt nye utgaven av rittet. Gilbert er alltid å regne med i Amstel Gold Race.

Forlenger vårsesongen

En annen man aldri kan avskrive er Peter Sagan. Det var forventet at den tredoble verdensmesteren skulle avslutte sesongen etter Paris-Roubaix, men velger å gi det nederlandske endagsrittet et forsøk, basert på sin strålende form.

Vi vet at slovaken behersker kupert terreng og med den imponerende seieren i Paris-Roubaix i bakhodet er det ikke utenkelig at han kan gjøre det helt store i Amstel også. Han ble nummer tre her i 2012, siste året med målgang på toppen av Cauberg, men har ikke syklet rittet siden 2013.

(artikkelen fortsetter under bildet)

VANT I ROUBAIX: Peter Sagan kommer rett fra seier i Paris-Roubaix. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Som BORA-hansgrohe-rytteren selv har presisert en rekke ganger ender det ofte opp med alle-mot-Sagan i mange ritt, men i dette terrenget er det ikke Sagan som er sjef. Det kan gi en fordelaktig situasjon for ham, hvor han ikke må ta ansvar i samme grad som i Flandern rundt og Paris-Roubaix. I tillegg har han også Jay McCarthy, som ble nummer 17 i fjorårets utgave og nylig vant en etappe i Baskerland rundt.

Overbevisende prestasjon i Brabantse

Det har lenge vært store forventninger til Tim Wellens. Belgieren som ble proff i 2013 har likevel aldri nådd helt opp i Ardennene, men det har ikke stått på innsatsen. Det har sjeldent vært en utgave uten et angrep fra Lotto-Soudal-rytteren.

Han har uansett tatt en rekke andre, flotte seire, og spesielt i Eneco Tour har han vært prominent, med to sammenlagtseire (’14 og ’15) og tre etappeseire.

Men det er først i år at han virkelig har begynt å ta steget opp til de største gutta. Etter å ha åpnet sesongen med seier i et av rittene på Mallorca tok han luven av Mikel Landa i Ruta Del Sol. Her pulveriserte han baskeren på den siste biten i den stupbratte avslutningen i Alcalá de los Gazules, før han sikret sammenlagtseieren på den avsluttende tempoetappen.

I Paris-Nice var han igjen blant protagonistene, selv om det bare resulterte i femteplass sammenlagt. Etter én måneds rittpause sto han opp fra dvalen med et brakk i onsdagens Brabantse Pijl.

Med syv kilometer til mål gikk han til og bak ham var det ingen kapable til å tette luken. I mål dediserte han seieren til landsmannen Michael Goolaerts, som døde etter hjertestans under Paris-Roubaix.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KWIATKOWSKIS FØRSTE: Valverde, Kwiatkowski og Matthews prydet podiet i 2015. FOTO: Tim De Waele (TDWSport.com)

Desperat etter en stor seier

Det virker som tiden endelig er kommet for en stor prestasjon fra 26-åringen i Ardennene, men hans suksess hviler på et angrep langt utefra, eller å gå solo på slutten, med en langt dårligere avslutning enn Valverde, Kwiatkowski og Alaphilippe.

Etter en seiersløs brosteinskampanje håper Greg Van Avermaet nok å redde skruplene i Amstel Gold Race. BMC-rytteren kjørte både Amstel og Liège også i fjor og viste at han maktet å holde godt på formen, med henholdsvis tolvte- og ellevteplass.

Han viste i både Flandern rundt og Paris-Roubaix at formen er god, men det er noe som ikke stemmer for 32-åringen i år. Etter å ha vunnet det meste i fjor, står han med én seier i Tour of Oman i år.

Terrenget og lengden passer ham godt, og han er absolutt kapabel til å vinne på en maksdag, men spørsmålet er om han har det lille ekstra, slik han hadde på vårparten i fjor.

Andre navn å se opp for er formsterke duoen Sonny Colbrelli (Bahrain-Merida) og Tiesj Benoot (Lotto Soudal), som begge var høyt oppe i Ardenne-ukens uoffisielle generelprøve, De Brabantse Pijl, vunnet i suveren stil av nevnte Wellens.

procycling.nos favorittips:

* * * * *
Alejandro Valverde, Michal Kwiatkowski, Julian Alaphilippe

* * * *
Philippe Gilbert, Peter Sagan, Tim Wellens, Greg Van Avermaet

* * *
Tiesj Benoot, Michael Valgren, Michael Matthews, Sonny Colbrelli

* *
Dylan Teuns, Vincenzo Nibali, Daryl Impey, Michael Albasini, Dan Martin, Michael Woods, Silvan Dillier

*
Jay McCarthy, Nathan Haas, Sergio Henao, Diego Ulissi, Rigoberto Uran, Ion Izagirre, Oliver Naesen, Omar Fraile, Matej Mohoric, Wout Poels, Enrico Gasparotto, Niki Terpstra

Tagget med: ,

Les også disse