Det utskjelte poengsystemet til det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har
sørget for en rekke merkelige signeringer.
I fjor signerte for eksempel Ag2r og Lotto-Belisol hver sin iranske rytter,
som etter ett år er ferdige.
Denne høsten har Euskaltel-Euskadi vært et av lagene som har signert flest
ryttere på grunn av å få nok poeng til å bli værende i WorldTouren.
Baskerne har i mange år hatt et av verdens mest unike sykkellag. For å få
kontrakt med Euskaltel måtte du være basker, eller ha fått en baskisk
sykkeloppdragelse. Slik som Samuel Sanchez, som er fra Oviedo, men har
syklet som amatør i Baskerland.
– Eller ville vi foretrukket å se Samuel Sanchez i Portugal rundt, i stedet
for Tour de France? spør han retorisk.
– På hjemmebane har utenlandske signeringer blitt svært dårlig mottatt.
Avisene er i all hovedsak negative, og en betydelig del av supporterskaren
ser ut til å vende laget ryggen. Få er så upopulære som Euskaltel-sjef Igor
González de Galdeano for øyeblikket – både blant fans, supporterer og
ryttere. Å gå vekk fra den unike filosofien er for mange baskere som å miste
en del av identiteten, sier Aarre til procycling.no.
– Med bare baskiske syklister, selv om vi hadde alle proffene, ville vi ikke
hatt nok poeng. I tillegg er ikke rytterne vi har signert så dårlige som
folk sier.
– Vi har snakket med ASO, organisatorene av touren. De var positive hvis vi
ikke kom med i WorldTouren, men de garanterte ingenting.
Aarre er ikke imponert.
– Galdeano argumenterer med at Euskaltel ikke var garantert invitasjon til de
største rittene og dermed måtte signere utlendinger for å automatisk være i
WorldTouren, men sannheten er at Euskaltel har vært utenfor topp 15 de siste
årene og klart seg helt fint og fått innvilget lisens. At UCI sitt
poengsystem gjør livet vanskelig for mange mindre lag og mindre meritterte
ryttere det ingen tvil om, men Euskaltel er ikke det offeret for
poengsystemet som Galdeano skal ha det til.
– Å få innvilget WorldTour-lisensen lettet litt på presset mot Galdeano, men
prisen å betale var nok i overkant stor. At Euskaltel, som jevnt over har
prestert langt under sine konkurrenter i WorldTouren i en årrekke, mistar
det ene som gjør dem til noe spesielt, er et stort tap for både laget og
sporten.
Inntoget av utlendingene gjør også at Euskaltel mister sitt særpreg. De kommer
nå inn i rekken av nasjonalbaserte lag, som også signerer utlendinger.
– Når Euskaltel nå kommer til å ligne mer på lag som Katjusja, Sky og Orica
(lag som i hovedsak består av ryttere fra hjemlandet, men med flere
utenlandske innslag), blir mye, om ikke hele, identiteten borte. Euskaltel
blir med andre ord som alle andre lag, forteller Aarre.
Inn døra kommer i stedet aldrene tyskere, én greker, én marokkaner og til med
andre ryttere uten spesielt gode resultater.
– Valget å ikke forlenge avtalen til Amets Txurruka, på mange måter
Euskaltel-ikon nummer én, har òg snudd fansen imot laget. Å hente inn en
mann som Steffen Radochla, som absolutt er på hell og som aldri kan sies å
ha vært på noen topp, som i tillegg ikke tar med seg mer enn ett UCI-poeng,
er en merkelig vurdering – som mange av de andre signeringene, avslutter
Aarre.
Euskaltel har signert følgende utenlandske ryttere:
Jure Kocjan (Team Type 1), Juan José Lobato (Andalucía), Ricardo Mestre
(Carmim-Prio), Steffen Radochla (Team NSP-Ghost), André Schulze (Team
NetApp), Alexander Serebryakov (Team Type 1), Tarik Chaoufi (Amatør),
Ioannis Tamouridis (SP Tableware) og Robert Vrecer (Vorarlberg).