– Det blir helt feil å angripe Steffen (Kjærgaard) og dytte han vekk nå som
han har fortalt sannheten. Man burde heller se mot ham for lederskap.
Ordene tilhører en av Lance Armstrongs erkefiender, Frankie Andreu.
Amerikaneren kjørte for US Postal i perioden 1998-2000 og innrømmet doping
allerede i 2006. Han var en av dem som vitnet om at Lance Armstrong fortalte
leger at han hadde brukt doping da han ble behandlet for kreft.
Frem til dette hadde han vært en nær venn av den tidligere sykkelkongen, men
det snudde raskt etter at han vitnet og offentlig uttalte at han sto inne
for vitnemålet.
– Jeg så aldri Steffen dope seg, og er litt overrasket over at han jukset,
siden han virket som en ærlig og fin type som ønsket å sykle rent. Men på
den andre siden er jeg ikke så overrasket med tanke på hvilket lag han
kjørte for. Det var mye press, forklarer mannen som kjørte på lag med
Kjærgaard i 2000, til procycling.no.
Han begrunner hvorfor han synes det blir feil å gå til angrep på Steffen
Kjærgaard når han etter over et tiår med løgn endelig valgte å stå frem med
sannheten.
– Å skyve han vekk, blir helt feil. Det vil bare bety at omertaen i
sykkelsporten blir styrket. For det andre kan han også nå sørge for at unge
utøvere ikke gjør samme feil og kommer inn i samme system som han gjorde. Om
unge ryttere har spørsmål, er han mannen med erfaringen og lærdommene som
trengs for å gi dem de riktige rådene, slik at de ikke ender opp med å gjøre
som han.
– Det er stor forskjell på typer som han og meg som dopet oss bare for å
overleve i sporten og ryttere som Lance Armstrong og hans innerste krets.
Det er litt vanskelig å forklare, men du kan tenke deg det slik: En person
kommer inn i en bank og leverer en lapp hvor det står at han er her for å
rane banken. En annen kommer inn med massevis av våpen og granater for å
rane banken. Begge er bankranere, men det er likevel stor forskjell på dem.
– Her i USA er det også vanskelig for folk å skjønne at det var stor forskjell
på rytternes dopingbruk, hvor mange forskjellige stoffer ryttere har prøvd
og brukt, eller hvor mye av dem de har brukt. Men jeg kan ikke forsvare det
å dope seg. Når alt kommer til alt er det fortsatt galt, forteller en
engasjert Andreu.
Han er dog opptatt av at de tidligere juksemakerne ikke bare må ses på som
svikere og løgnere, men at de også kan være ressurser om de tar klar avstand
fra fortiden.
– Nesten alle var borti noe på 90-tallet, så det er veldig vanskelig å ansette
noen som var aktive i den perioden uten at det blir trøbbel. Men det bør
ikke ha noe å si for kvaliteten til fyren. Da er det viktigere å se på hva
han har gjort siden han sluttet med dopingen og hva han står for som person.
– Du kan knapt finne noen som ikke gikk på kortison, EPO, blodoverføringer
eller noe sånt. Det var helt vilt på den tiden, gjentar den tidligere US
Postal-rytteren.
Til tross for at han og familien lenge kjempet en rimelig ensom kamp, har han
forståelse for at nordmannen ikke kom frem med sannheten på et tidligere
tidspunkt.
– Jeg forstår hvorfor han holdt på hemmeligheten. Jeg sto frem fordi jeg
ønsket å gjøre noe positivt for sporten, og jeg kunne helt klart trengt litt
støtte, men det var veldig få som sto frem i den perioden. Nå er det flere
og da blir det litt lettere. Jeg forstår hans posisjon.
– Jeg sendte han en e-post hvor jeg skrev at jeg syntes det var tøft av han å
stå frem. De andre har kommet frem med det de visste fordi de var tvunget
til det av USADA, ved at de måtte vitne under ed. Han kunne i teorien ha
fortsatt å lyve. Folk må forstå at det krever mye mot og at det viser hans
integritet.
Amerikaneren er en mann som bedre enn de fleste vet hvor vanskelig det er å
stå frem med en mørk hemmelighet som dopingbruk. Han håper nå at Kjærgaard
får den støtten han trenger.
– Det er en veldig mørk tid, så det å få støtte fra sine nærmeste er ekstremt
viktig. Det er tøft å miste venner og se at tidligere kollegaer ikke lenger
ønsker å si hei eller ta deg i hånden.