Misbruket startet i danske Chicky World og fortsatte hos Lance Armstrong og
hans US Postal, forklarte vestfoldingen.
– I 1999 tok jeg kontakt med Georges Mouton, både til veiledning og av
helsemessige årsaker. Det var for å unngå risikoen for å bli tatt, og jeg
fikk en god sesong. Det gjorde at jeg fikk kontakt med US Postal. Mens jeg
tidligere måtte ordne opp i ting selv, skjedde tingene der mer i regi av
laget, fortalte Kjærgaard som fikk injisert mikrodoser av EPO inn i
blodårene av den nå utestengte Luis Garcia del Moral.
procycling.no har den siste uka gravd fram informasjon om Kjærgaards kontakt
med dopinglegen Mouton. Vi var i kontakt med den avgåtte sykkelsjefen senest
mandag formiddag, men fikk etter hvert beskjed om at han ikke ønsket å
snakke før dagen etter.
I stedet tok vestfoldingen en ringerunde til familie og venner og varslet det
som skulle komme. Tirsdag klokka 12:30 sto han skolerett foran et fullt
pressekorps, og la kortene sine på bordet.
Det fikk til slutt Kaggestad til å rette en lengre tirade mot den avtroppende
sykkelsjefen i Norges Cykleforbund (Kjærgaard gikk ut i permisjon fra
stillingen tirsdag, red. anm.):
«Da jeg var sykkelproff i 2003, sammen med deg, snakket vi veldig mye om
doping i laget. Vi snakket mye om hvem som dopet seg, inkludert dere. Vi
brukte masse krefter og energi på å snakke om dopingspøkelset i sporten vår.
Hvem som dopet seg, hvem som ikke dopet seg og hvorfor de ikke ble tatt. På
den måten synes jeg det er rart at dere aldri snakket om doping på deres
lag. Jeg følte at det var en del av miljøet. Det var som ild i et tørt
gress. Mye av det som kom fra nå med Tyler Hamilton har jeg fått høre for
lenge siden av andre ryttere. Jeg har snakket med andre ryttere som har
fortalt meg at «der og der», var det «sånn og sånn». Bo André Namtvedt og
Lars Kristian Johnsen har jeg snakket med om dette, alle visste hva som
foregikk Det var en offentlig hemmelighet, og at dere ikke snakket om doping
på laget: Det tror jeg rett og slett ingenting på. Følte du noen gang at vi
mistenkte dere, at andre kolleger i feltet mistenkte dere?» spurte
Kaggestad.
– Jeg har nok gjort det, men jeg tror nok det har blitt snakket mye om doping
i US Postal – men jeg har ikke tatt del i de samtalene, lød det unnvikende
svaret til Kjærgaard.
Der Kjærgaard innrømmet at «dersom han skulle være med på racet videre, måtte
ta del i premissene han følte rådet i feltet». Altså å gå til anskaffelse av
EPO på (ifølge Kjærgaard) eget initiativ, ble Kaggestad i stedet frakjørt.
Det gikk langt at han endte opp med å kjøre sin egen kropps til bunns i et
forsøk på henge med doperne.
– Jeg har alltid visst at karrieren min til en viss grad ble ødelagt på grunn
av mye doping. Jeg regnet ikke med å bli verdensmester eller å vinne Tour de
France, men at jeg kunne gjort det bedre, det tror jeg nok, om det hadde
vært mindre dop i feltet. Jeg tror også Thor Hushovd hadde hatt noen
Flandern rundt og Paris-Roubaix i sekken, hvis det ikke hadde vært for
doping. Her er det mange ofre. Ikke bare ender de som jukser opp som ofre
seg på grunn av sine dårlige valg, men alle blir ofre her. De svindler sitt
kollegiale miljø, det har de dårlig samvittighet for og det hadde Steffen,
sier Kaggestad til procycling.no.
– Det første vi snakket om var hvor deilig det er nå, at vi ikke har gjort noe
galt. For en lettelse det er, når vi ser det presset som er på de som har
gjort dumme valg. Stoltheten nå er betydelig blant dem som har holdt seg
unna. Det er en oppreisning og en hevn, også.
– En ting er at det gikk fort der og da. En annen ting var at jeg fikk en
forskrudd forestilling om hva som skulle til for å bli god. Jeg trente meg
selv fullstendig ned på slutten av karrieren, fordi gapet opp mot de beste
var altfor langt. Jeg var sannsynligvis små anorektisk fordi det hele tiden
gikk på å tyne på detaljer for å bli litt bedre. Jeg ble til slutt helt
kraftløs og ble mobbet for det av diverse medier og publikum. Jeg ble kalt
for «vraket» og så videre. Derfor føler jeg dette som en liten oppreisning,
sier Kaggestad.
procycling.no ba for eksempel Kjærgaard fortelle om «Kim Andersen, som din
sjef i Chicky World, visste om at du eller andre ryttere på laget hans dopet
seg».
– Det tviler jeg på, men det må du nesten spørre han om, lød svaret.
Det har vi for så vidt gjort, men alt den danske sykkeldirektøren ville si var
«ingen kommentar».
Tiedemann Hansen vil i stedet at Kjærgaard skal fortelle sin historie til
Antidoping Norge.
– Jeg synes det er viktig at personspørsmål får være en sak mellom Steffen og
Antidoping Norge. De må gå opp det løpet. Jeg synes det er feil at han
kommer ut med navn i denne sammenhengen. Hvis det er noe her, mener jeg at
han må ta det med Antidoping Norge. Det er de er myndigheten i dette, mener
sykkelpresidenten.
– Jeg synes at min historie dreier seg om meg. Det er jeg som har vært nødt
til å lette på min samvittighet.
– Jeg kommer til å reflektere høyt med dem, ja.
– Jeg kommer ikke til å si navn, for jeg har som sagt ikke sett eller vært
vitne til at andre har drevet med dette. Det vil jeg heller ikke sette dem i
stikken for, uten at min viten er trygg.
– Ja, Steffen bruker pressekonferansen til å snakke om sin sak. Han prøver å
nevne færrest mulig. Han nevner stillhetens lov i innledningen, men den
bærer han betydelig preg av ennå. Han ønsker å beskytte sine tidligere
kollegaer og tidligere venner. Det har jeg forståelse for til et visst
punkt, men da vil han igjen oppleve press fordi at han ikke forteller om
roten til problemet som er dårlige ledere.
– Alle andre snakket jo om det, og han forsnakker seg jo der. Først innrømmer
han at fikk kontakt med legen i Belgia gjennom praten i miljøet, og så sier
han at det aldri ble snakket om. Det rimer ikke for meg. Det jeg opplevde i
feltet var en slags galgenhumor rundt doping. Vi snakket om det i
humoristiske termer bare for å takle spøkelse vi visste lå over feltet, og
det gjorde de i alle miljøer. Men det var forskjellig måte å snakke om det
på, noen snakket om det som et problem, andre snakket om det som en
mulighet, sier Kaggestad som la til at han kommer til å forholde seg til
Kjærgaard som person også i fremtiden:
– Jeg kjenner ham personlig, og jeg dømmer ham ikke ut fra den
enkelthandlingen. Jeg kommer til å ha kontakt med Steffen i framtiden, det
er ingen fare for det.