I en tid av store omveltninger i sporten, med det amerikanske
antidopingbyråets gjennomgripende rapport på Lance Armstrong, har det
italienske sykkelsamfunnet måttet tålt et ekstra slag med dødsfallet til sin
store helt, Fiorenzo Magni.
Den tredoble Giro-vinneren døde i 19. oktober, 91 år gammel.
RCS Sports, arrangøren av Giro d’Italia, vil dedikere rittets rosa ledertrøye
til Magni i 2013, samt avdekke et minnesmerke i Brescia 26. mai.
Rittdirektør Michele Acquarone vil huske Magni som en av de store.
– Fiorenzo fortalte meg: ”Ingenting i livet er gratis, man må kjempe hver
eneste dag”. Hans panache og tapperhet står som en ledestjerne både for meg
og mine sønner. Han vil bli dypt savnet, sier Acquarone.
Til tross for en gullkantet merittliste, var Magnis popularitet alltid
sekundær til den av de to store, Fausto Coppi og Gino Bartali. Magnis
fascistiske tilbøyeligheter under den annen verdenskrig malte et bilde av en
omdiskutert rytter, og en kontroversiell person. I den politisk opphetede
etterkrigstiden så han seg nødt til å konkurrere under falskt navn. Hans
militante og mørke krigsfortid, gjorde at Magni ble møtt med sjikane og
fornærmelse, snarere enn heder og ære, etter sin første Giro d’Italia-tittel
i 1948.
Han utmerket seg også på brosteinen. Ved å vinne rittet tre ganger på rad, var
toscansk-fødte Magni den første utlendingen som opphørte det belgiske
hegemoniet i Flandern rundt. Men like godt huskes «Den Flamske Løven» for
kontroversen som omsluttet 1950-utgaven av Tour de France. På fjelletappen
til Saint-Gaudens, kjørende for Italias 2. lag, hadde en ekstatisk Magni
vunnet den gule ledertrøyen.
Men den italienske euforien fikk en bardus ende, da veteranen Bartali, etter
en opprørende hendelse på toppen av Col d’Aspin, bestemte seg for å reise
hjem. Alle italienerne skulle følge med. ”En tilskuer truet meg med kniv”,
forklarte Bartali ublidt. ”Vi reiser hjem”. Gamle Gino hadde glemt at
tilskueren også holdt en salamipølse i den andre hånden!