Likevel var det ingen som kunne følge da den femdoble sølvvinneren i
VM-sammenheng, angrep den tredje siste gangen opp Cauberg.
Storfavoritten tettet fort luken opp til de fem i tet. Litt senere klarte også
den italienske Hitec-syklisten Elisa Longo Borghini å tette luken. De to
kanonene fikk hjelp av landsmennene Rossella Ratto (Italia) og Anna Van Der
Breggen (Nederland). Amber Neben (USA), Rachel Neylan (Australia) og tyske
Charlotte Becker la seg på hjul.
Bak hadde de andre favorittene tydeligvis fått et sjokk, for tempoet dalte
fort. Det gjorde at de syv i tet fikk en stor luke.
Med én runde igjen, var det klart at det var de fem som skulle kjempe om
medaljene. På den siste runden, var det nederlenderne som sto for
fartsholdningen i front, for å oppfylle Vos’ drøm om VM-gull på hjemmebane.
Etter fem VM-sølv på rad, de tre siste bak italienere, jaktet nemlig Vos sitt
andre VM-gull på landeveien. Men Longo Borghini, som til daglig kjører for
norske Hitec-Products, hadde ikke tenkt til å gi seg.
Med det nederlandske flagget over hodet, kunne Vos juble for et etterlengtet
gull på hjemmebane.
– Det var fantastisk da jeg så at ledelsen økte fra ett minutt til to minutter
og så tre minutter, sa Marianne Vos i seiersintervjuet.
– På den siste runden tenkte jeg at jeg kunne bli verdensmester. Jeg bestemte
meg for å angripe opp Cauberg, og publikum var fantastiske. Det var hardt,
men på toppen var det bare halvannen kilomter igjen, sa en meget glad
nederlender.
Rachel Neylan kjempet tappert, og kunne tilslutt juble for VM-sølv, bare fire
år etter at hun begynte å sykle.
Elise Longo Borghini kunne ikke ta opp kampen mot Neylan, men klarte å kjempe
seg inn til bronseplass.
– Dette var veldig artig. Jeg lå litt langt bak inn i Cauberg da bruddet gikk,
og måtte avansere, men da var Vos allerede gått, sa Gotaas Johnsen etter
målgang.
Over bakken ble det mye støting, og sammen med Emma Pooley fikk nordmannen en
liten luke på restende av feltet.
– Hun ville ha meg frem, men jeg ble nok litt passiv, fordi jeg ikke visste
hvor Lise (Nøstvold) var. Jeg skulle nok hjulpet til.
Dermed var det to taktiske bommerter, som hun selv kaller det, som gjorde at
det ikke ble noen topplassering.
– Jeg skulle gjerne sett at det gikk bedre, jeg følte meg god nok. Det er ikke
det fysiske, men det taktiske det sto på. Neste år ønsker jeg å vise at jeg
kan mer enn dette, sa Gotaas Johnsen til procycling.no.
Noen sekunder bak Gotaas Johnsen, kom også Nøstvold i mål.