Over 395 sider tegner Tyler Hamilton et kaldt og kynisk bilde av Lance
Armstrong og hans likesinnede innenfor den profesjonelle sykkelsporten. I
dag kom boka «The Secret Race – Inside the Hidden World of the Tour de
France: Doping, Cover-ups, and Winning at All Costs» – en bok procycling.no
har lest.
Armstrong beskrives som en person som lar venner og bekjente komme nær innpå
seg, før han brutalt kutter vennskapsbåndene ved neste anledning.
Det fikk også Hamilton selv føle på kroppen, da han følte seg presset ut av US
Postal-laget foran 2002-sesongen. Inntil da var han og lagkamerat Kevin
Livingston de mest betrodde klatrerne sykkelkongen hadde i Tour de
France-fjellene.
To år i forveien hadde ikke hjelperytteren den samme standingen i US
Postal-laget. I forkant av Ruta del Sol oppdaget han for første gang at det
var variasjoner i lunsjpakkene som ble plassert foran lagkameratene.
«Det var da jeg så det hvite posene for første gang. De dukket opp mot slutten
av rittet, de ble brakt ut av soigneurs (assistenter), som oppbevarte dem i
kjøleskap i mekanikernes trailere», forteller Hamilton i boka som er skrevet
av New York Times-journalisten Daniel Coyle.
Hamilton forteller at posene inneholdt prestasjonsfremmende midler. Selv fikk
han sitt første møte med doping foran Trofeo Luis Puig i Valencia det samme
året.
Etter eget utsagn mottok han da en ampull som inneholdt testosteron av
Postal-legen Pedro Celaya.
«De ble kun gitt til de sterkeste rytterne: George Hincapie, Viatcheslav
Ekimov, Adriano Baffi og Jean Cyril Robin. Guttene jeg så på som A-laget. Så
følte jeg en erkjennelse synke langsomt inn: Selv var jeg på B-laget.»
Ting skulle imidlertid endre seg. Hamilton var på vei inn i varmen og ble,
under visse forutsetninger, satset på til Tour de France-laget det samme
året.
«Jeg tror nok sjansene er gode, men du er nødt til å bli sunnere. Du må ta
vare på kroppen din», skal US Postal-legen Ceyala fortalt ham.
Brorparten av boka handler om forholdet til mannen som vant Tour de France
hvert år mellom 1999 og 2005, nemlig Lance Armstrong.
«Jeg kan føle med Lance også. Jeg forstår hvem han er, og hvor han er. Han tok
det samme valget som alle oss andre, å bli en som spilte spillet. Så vant
han Tour de France og ting kom ut av kontroll, samtidig ble løgnene større
og større.»
«Vi hadde et eget språk. Vi kalte EPO for «zumo», det spanske ordet for juice.
Vi kalte det også «O.J.», «salsa», «E-vitamin» og «Edgar». Det var
kortversjonen av «Edgar Allen Poe». Jeg vet ikke hvem som fant på det, men
jeg likte det. «Skal snakke med Edgar». «Skal besøke Edgar». «Min gamle
venn, Edgar».
I denne perioden innførte UCI en maksgrense på 50 i hematokrittverdier for
rytterne. Et forbud for å «verne rytternes helse», men et mål som også i
stor grad kan fortelle om en rytter benytter seg av uærlige metoder.
Hamiltons naturlige hematokrittnivå lå på 42. Ved å heve dette nivået med åtte
poeng, ville han får 19 prosent flere oksygenbærende røde blodceller i
kroppen.
Og det var denne «raketten i rumpa» i Tour de France-fjellene som viste seg
umulig å motstå for altfor mange sykkelryttere i denne perioden.
«Etter hvert begynte Lance og jeg å bygge tillit til hverandre. Vi snakket om
hvor mye EPO vi tok da, og hvor mye boost det ga oss. Vi snakket om
recovery-produkter, om hva vi likte og ikke likte. Vi snakket om kortison
som vi brukte under lengre ritt for å motkjempe utmattelsen og gjorde det
lettere å hente seg inn igjen.»
Livet som toppsyklist i US Postal besto av å ligge et skritt foran
dopingjegerne, og stadig utvikle bedre metoder for å slå konkurrentene.
Foran 99-sesongen ble Johnny Weltz fjernet som manager, og erstattet av Johan
Bruyneel. Også den tidligere ONCE-legen, Luis Garcia del Moral, som ble
omtalt som «Den lille djevelen», ble ansatt.
Dette året skal Hamilton ha mottatt en dose EPO i Lance Armstrongs private
hjem i Nice. Festina-skandalen året i forveien gjorde det vanskeligere for
lagene å frakte med seg ulovlige midler i de hardeste etapperittene.
Festina-skandalen ble utløst av at massøren Willy Voet ble stanset med bilen
full av dopingmidler. US Postal forsøkte å omgå dette problemet under rittet
året etter.
Philippe Maire er navnet hans, og ifølge «The Secret Race» fulgte han etter
Tour de France-feltet på en motorsykkel fullastet med EPO under 99-versjonen
av rittet.
«Vi sto på kjøkkenet til Lance da han (Johan Bruyneel, vår anm.) la opp
planen. Han skulle betale Philippe for å følge touren på motorsykkel. Han
skulle ha med seg en termos full av EPO og en mobiltelefon med kontantkort.
Når vi trengte «Edgar» (slang for EPO), skulle Philippe snirkle seg gjennom
feltet og foreta sin levering. Enkelt og kjapt, både inn og ut.»
«For å være diskret, ville ikke Philippe supplere alle ni av oss: Det var kun
klatrerne Lance, Kevin Livingston og meg. «Los Amigos del Edgar». Fra det
tidspunktet var han ikke «Philippe the Handyman», lenger. Lance, Kevin og
jeg kalte ham bare «Motoman».
I boka nekter for øvrig Maire for at han tok på seg denne rollen.
– Nei, nei. Det er ikke sant, svarer han i et intervju med Daniel Coyle.
Lance tok sin første Tour de France-seier det året, men i boka nevnes det at
«Le Monde» omtalte en positiv dopingprøve for kortison allerede
etter prologen.
«US Postal og Lance ordnet det på en simpel måte», forteller Hamilton.
«De sa at Lance hadde et sittesår og, ifølge mediene, endret datoen på en
resept på en hudkrem med innslag av kortison. UCI ønsket heller ikke å ta
Lance. Da aksepterte resepten og touren rullet videre».
US Postal-laget skal derfor ha gått tilbake til tradisjonelle blodoverføringer
som var langt vanskeligere å spore. Den første – for Hamiltons del – skal ha
funnet sted på et luksushotell i spanske Les Gavines.
«Slik Johan (Bruyneel) forklarte det, skulle Lance, Kevin og jeg fly til
Valencia. Vi skulle tappe hver vår pose med blod til oppbevaring, og vi
skulle fly hjem neste dag. Så, på et strategisk punkt under touren, skulle
vi få overført blodet igjen, og få en oppkvikkende effekt.»
Den dagen var på hviledagen før etappen oppover Mont Ventoux. Sykkelstjernene
oppholdt seg i idylliske Saint-Paul-Trois-Châteux den hviledagen.
«Den kvelden, før middag, mottok vi blodoverføringer på hotellet. Blodposene
ble tapet opp på veggen over sengene våre med sportstape. De var skinnende
og hadde svulmet opp som bær. Kevin og jeg lå der som speilbilder. Gjennom
den åpne døren kunne jeg se Lance ligge i sokkelesten, med armen og
slangen».
På påfølgende dagen knuste Armstrong og Pantani all motstand oppover det
legendariske Tour de France-fjellet. Den italienske piraten ga amerikanerne
et lite helvete utover rittet det året, men Armstrong tok likevel sin andre
tittel på to år.
«EPO-testen er et godt eksempel på hvor stor fordel Ferrari var for oss. Det
tok antidopingjegerne flere år og flere millioner dollar å utvikle en test
som kunne avsløre EPO i urin og blod. Det tok Ferrari fem minutter å finne
en måte å unngå problemet på.»
«I stedet for å injisere EPO inn i underhuden, injiserte vi mindre doser rett
inn i blodåren. Dette gjorde vi hver kveld. «Glow-tiden» (da det kunne
avsløres, vår anm.) var minimalisert. Vi kalte det mikrodosering.»
– Bunnlinja er at jeg spilte etter reglene som var satt sammen av UCI, WADA og
USADA da jeg konkurrerte, og gjentok at han har passert «over 500
dopingprøver».
Hamilton har gjennom TV-programmet hevdet at den tidligere lagkompisen testet
positivt under Tour de Suisse i 2001, anklager han gjentar i «The Secret
Race».
«For Lance var det et storartet resultat (han vant tempoen). Det vil si, helt
til Lance testet positivt.»
«Ja, Lance Armstrong testet positivt for EPO under Sveits rundt. Det vet jeg
fordi han fortalte meg det. Vi sto i nærheten av bussen den påfølgende
morgenen, før etappe 9. Lance hadde et rart smil i fjeset. Han klukket litt,
som om noen hadde fortalt ham en god spøk. «Dette vil du ikke tro. Jeg ble
tatt for EPO».
Han lo en tørr latter.
«Ikke vær bekymret, kompis. Vi skal ha et møte med dem. Alt blir tatt hånd
om».
«En gang etter det, husker jeg at Lance ringte Hein Verbruggen fra lagbussen.
Jeg husker ikke hva de snakket om, men det slo meg at tonen var veldig
vennlig. Lance snakket med presidenten i UCI, sportens overhode, men det
hørtes ut som han snakket med en tidligere businesspartner, eller en venn».
I stedet ble de to bitre fiender, og Hamiltons karriere fortsatt blant annet
hos Team CSC, Phonak og Tinkoff Creditt Systems.
Hamilton har blitt tatt for doping ved to anledninger, og hans troverdighet
har blitt latterliggjort av Armstrong ved flere anledninger.
Også Johan Bruyneel er under etterforskning av USADA, det samme er
sykkeltrener Pepi Marti, legene Pedro Celaya og Luis Garcia del Moral. I
tillegg er legene Eufemiano Fuentes og Michele Ferrari utestengt fra
sykkelsporten på livstid.
Steffen Kjærgaard, som var med på å vinne Tour de France i 2000 og 2001, er
ikke nevnt i boka.