Med champagne i glasset, feiret Storbritannia og Bradley Wiggins den første
britiske Tour de France-mesteren noensinne.
– Cheers, god tur hjem. Ikke bli for fulle, lød 32-åringens humoristiske
hilsen fra podiet på Champs-Élysées.
Minutter tidligere hadde han stått og kysset på kona Cath, og klemt sine to
unger tett inntil seg.
Hans sønn hadde «Allez Wiggo» (heia Wiggo) skrevet over kinnene. Et bilde på
familieidyll som kler den store Sky-helten langt bedre enn glasset med
sprudlevann.
Oppveksten var preget av alkoholisme, brutte relasjoner og svik.
– Hvordan kunne jeg, en gutt som vokste opp i tykkeste London, havne i
posisjon der jeg kunne vinne Tour de France, fortalte Wiggins under en
pressekonferanse procycling.no overvar i Frankrike nylig.
Allerede som toåring ble Bradley forlatt av sin egen far. Gary var atlet, men
også hard på flaska. Til slutt skulle han ende sine dager som en fordrukken
mann i Aberdeen, tre og halv times kjøring unna Sydney.
For Australia ble Gary verdensmester i forfølgelsesritt for lag i 1977.
Han giftet seg med Linda (Bradley mor) to år senere. Og paret slo seg ned i
Gent der de fikk sin første unge i 1980.
Men Gary skulle altså snu ryggen til sin sønn, og bosatte seg permanent i
Australia i 1987. Han hadde ingen kontakt med Bradley de neste 14 årene.
Guttungen vokste i stedet opp sammen med moren i London. Sykkelinteressen lå
latent, men lite annet vitnet om at det bodde en kommende Tour de
France-vinner i den sparsommelige leiligheten.
– De fleste dagene hans besto av å kjøpe et par brett med øl, og sakte men
sikkert drikke seg bevisstløs.
– Da rittet mitt var avsluttet, var han omkranset av en haug tomme ølbokser.
Han var dritings, og fortalte meg hva jeg hadde gjort galt og hvordan han
hadde vunnet, har Bradley Wiggins fortalt om oppveksten.
Det fungerer dårlig i tilfellet Wiggins.
– Jeg har mine svakheter: Jeg banner, og er ingen fantastisk rollemodell. Jeg
vil bare sykle og prestere godt, fortalte han under Tour de France.
Situasjonen kom for alvor ut av kontroll da han tok tre OL-medaljer i Aten.
«Presis klokka 11 ville jeg stå utenfor den lokale puben og vente på at
pubeieren skulle åpne for dagen. Der ble jeg i sju timer, mens jeg drakk
12-13 halvlitere øl».
I boka forklarer han også det var kjærligheten til kona og deres førstefødte
sønn som hjalp ham ut av problemene.
«Cath og jeg giftet oss den 5. november (i 2004, vår anm.). Det var en veldig
fin dag, men som vanlig drakk jeg meg sanseløs. Jeg tror ikke Cath, som var
fem måneder på vei, var veldig imponert over dette, men hun håndterte det
med så mye stil og verdighet man kan gjøre, når man har hatt en ektemann i
noen timer og han allerede oppfører seg som en idiot.»
Det endte med at Wiggins danset breakdance under brudevalsen, og til slutt ble
båret i seng av sin hustru.
«Jeg drakk stort sett hele dagen fram til jul. Jeg var utrolig deprimert og
slet med å komme meg ut av det. Det var kjærligheten til Cath og Bens fødsel
som trakk meg bort fra det».
55-åringen med kallenavnet «The Doc» ble kastet ut fra en privatfest, og
havnet siden i et fylleslagsmål.
Ifølge et oppslag i den britiske avisen The Telegraph ble han påført flere
harde slag mot hodet. Til slutt maktet han å komme seg halvannen kilometer
unna, før han segnet om ved Aberdeen kirkegård.
Han ble funnet neste morgen, og ble først fraktet til det lokale sykehuset i
Muswellbrook, og senere til Newcastle. Han døde samme dag av skadene.
Gjerningspersonene har aldri blitt straffet for ugjerningen.
– Jeg kommer aldri til å gi opp denne kampen. Jeg skal sørge for rettferdighet
for lillebroren min. Dette er for viktig for meg. Jeg vil at saken skal
gjenåpnes, sier Gary søster og Bradley tante, Glenda Hughes, til Telegraph
Sport.
– De siste ti kilometerne tenkte jeg på slike ting for å tyne meg selv litt
ekstra, fortalte Wiggins.
– Jeg tenkte tilbake på barndommen min. På faren min som forlot meg som en
liten gutt. Jeg vokste opp med mamma i en leilighet, og bestefaren min
oppdro meg. Han var min far og min rollemodell. Han døde mens jeg syklet
Tour de France for to år siden, la han til.
To dager senere ble han kronet som vinneren av hele rittet.
Mot alle odds.
– Det blir ikke noe vin på meg i kveld, proklamerte Wiggins under
pressekonferansen.
– Jeg bryr meg ikke om kjendisliv, røde løpere og alt tullet. Det er så mye av
britisk kultur som er bygget på folk som er kjendiser uten at de har gjort
noe. Det er fint å bli respektert for å være god i noe. Det er bare sport,
og det kommer flere tourvinnere, la han til.