Liège-Bastogne-Liège 2026 ble arrangert søndag 26. april. Distansen var 259,5 kilometer fra Liège til Liège med 4101 høydemeter. Vinnertid: 5:50:28.
Tidlig brudd
La Doyenne la opp til en klassisk utvikling: et tidlig brudd slapp fra feltet, og UAE Team Emirates satte seg i kontroll. Med 82 kilometer igjen hentet UAE inn bruddet og forberedte terrenget for Pogačar. Ardennene hadde allerede kostet feltet dyrt – de tolv stigningene tynnet ut rekkene ettersom km ble lagt bak.
Finalen
Den første virkelige seleksjonen kom på Côte de la Redoute, 34 kilometer fra mål. Bakken er 1,6 kilometer med 9,1 prosent stigning, og tempoet her var – med Seixas’ egne ord – «helt vilt». Pogačar (UAE Team Emirates) og Paul Seixas (Decathlon CMA CGM Team) passerte toppen med 25 sekunder ned til Mattias Skjelmose (Lidl) og resten av de overlevende. Bak dem angrep Remco Evenepoel (Red Bull–BORA–hansgrohe) gjentatte ganger for å lukke luken, og klarte til slutt å bringe gruppen tilbake.
De to i front – Pogačar og Seixas – arbeidet side om side over Cornemont (30 km fra mål) og Côte des Forges (23 km fra mål). Seixas holdt seg på hjulet. Han hadde klart det imponerende gjennom hele det finale partiet. Men han hadde betalt en høy pris.
På bunnen av Côte de la Roche-aux-Faucons, 14 kilometer fra mål, satte Pogačar inn støtet. Akselerasjonen fra foten av den 1,3 kilometer lange bakken med 10,1 prosent var brutal. Seixas satt på hjulet ett kort stund – kanskje 200 meter – før han slapp. Han hadde brukt det siste han hadde på La Redoute, og hadde ingenting igjen da Sloveneren åpnet fullt løp. «Jeg manglet rett og slett watt til å bli med ham litt lenger,» sa Seixas etterpå.
Pogačar kom over toppen alene og fikk en luke han aldri ga fra seg. Seixas kom etter og forsøkte å begrense skaden i nedkjøringen. Evenepoel angrep igjen og hentet inn Seixas med rundt 2 kilometer igjen – men Pogačar var da for langt foran til at noen kunne forstyrre ham.
Spurten
Pogačar krysset mållinjen solo. 45 sekunder senere kom Seixas inn som nummer to. Evenepoel spurtet til tredjeplass i gruppen bak, 1 minutt og 42 sekunder etter Pogačar. I den samme gruppen, på 9. plass, kom Tobias Halland Johannessen (Uno-X Mobility).
Roche-aux-Faucons avgjorde – angrepet fra foten
Pogačar valgte å angripe fra selve bunnen av Roche-aux-Faucons, ikke fra toppen eller i nedkjøringen. Det er et taktisk valg som krever ekstrem selvtillit: du gambler på at motstanderne ikke har nok til å følge et fullt angrep over 1,3 kilometer med 10,1 prosent stigning. Seixas hadde holdt seg på hjulet gjennom La Redoute, Cornemont og Forges – han hadde vist at han tålte tempoet. Men over 245 kilometer i beina uten noen store angrep å svare på hadde likevel kostet ham. Da Pogačar økte trykket fra bunnen av Roche-aux-Faucons, hadde Seixas ikke lenger reserver nok til å svare. Han sprakk halvveis opp.
Resultatet var et soloudsprang med 14 kilometer igjen – langt nok til at ingen organisert jakt fra gruppen bak var mulig.
Hvem som initierte og hvem som svarte
UAE Team Emirates kontrollerte løpet aktivt etter at de hentet inn bruddet med 82 kilometer igjen. De sørget for at seleksjonen skjedde gradvis – over de siste seks stigningene – slik at Pogačar ikke trengte å brenne seg tidlig. Seixas var den eneste som overlevde La Redoute på Pogačars hjul og klarte å holde den posisjonen.
Evenepoel viste kampvilje bak. Han angrep gjentatte ganger fra gruppen bak for å lukke luken til Seixas, og lyktes til slutt. Men hans evne til å angripe bakover i løpet – for å hente inn Seixas og spurte til tredjeplass – understreker paradokset: han var sterk nok til å dominere gruppen bak, men kom aldri i posisjon til å utfordre Pogačar direkte. Det avgjørende seleksjonspunktet, La Redoute, skar ham allerede 25 sekunder bak de to i front.
Pogačar angrep fra bunnen – og vant Liège-Bastogne-Liège solo
Tadej Pogačar ventet ikke på toppen. Da han satte inn støtet fra bunnen av Côte de la Roche-aux-Faucons med 14 kilometer igjen av Liège-Bastogne-Liège, var det allerede over. Paul Seixas (Decathlon CMA CGM Team) holdt hjulet i noen hundre meter – så sprakk han halvveis oppe, og Sloveneren kjørte solo de siste 12 kilometerne til mål.
Topp 10
1. Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) – 5:50:28
2. Seixas Paul (Decathlon CMA CGM Team) – +0:45
3. Remco Evenepoel (Red Bull–BORA–hansgrohe) – +1:42
4. Verstrynge Emiel (Alpecin-Premier Tech) – +1:42
5. Bernal Egan (INEOS Grenadiers) – +1:42
6. Bilbao Pello (Bahrain–Victorious) – +1:42
7. Grégoire Romain (Groupama–FDJ United) – +1:42
8. Scaroni Christian (Astana Qazaqstan Team) – +1:42
9. Johannessen Tobias Halland (Uno-X Mobility) – +1:42
10. Zana Filippo (Soudal Quick-Step) – +1:42
Norske ryttere
Tobias Halland Johannessen (Uno-X Mobility) – 6. plass sammenlagt i Tour de France 2025 – fullførte på 9. plass med samme tid som Evenepoel-gruppen, 1 minutt og 42 sekunder bak Pogačar. Topp 10 i Liège-Bastogne-Liège er en sterk prestasjon. Han var del av den beste gruppen bak Pogačar og Seixas, og klarte seg gjennom alle tolv stigningene inkludert La Redoute og Roche-aux-Faucons. For en norsk klatrer er det å hevde seg i et av sykkelsportens hardeste monumenter et tydelig tegn på at han hevder seg på aller høyeste nivå.
Andreas Leknessund (Uno-X Mobility) fullførte på 28. plass, +3:43.
Anders Halland Johannessen (Uno-X Mobility) fullførte på 72. plass, +13:02.
Videre
Tadej Pogačar har nå vunnet både Ronde van Vlaanderen og Liège-Bastogne-Liège i 2026-sesongen, i tillegg til verdensmesterskapet på landevei i 2025 og mye mye mer. Paul Seixas (Decathlon CMA CGM Team) – 2. plass i Strade Bianche 2026 og nå 2. plass i La Doyenne – har befestet sin posisjon som en av de aller mest spennende klassikerklatrerne i sin generasjon. To pallplasser av dette kaliberet i samme sesong er ikke tilfeldig.