En fersk rapport fra det internasjonale antidopingbyrået Wada retter flengende kritikk mot arbeidet som skulle sørge for gjennomføringen av antidoping-arbeid under sommerens OL i Rio.
En 55 sider lang rapport forfattet av «uavhengige observatører» greier ut på omfattende vis hvordan innsatsen sviktet voldsomt på flere områder. Arrangøren «Rio 2016» slaktes for unnværende forberedelser og mangelfull samkjøring med andre instanser.
Før OL hadde testerne satt seg mål om å gjennomføre og analysere 4480 urinprøver, 450 blodprøver og 450 biologiske blodpass-prøver – totalt 5380 dopingprøver.
Men grunnet en svært problematisk arbeidssituasjon ble det i stedet utført 4882 tester på tvers av de 3237 utøverne totalt. Kun 47 av de planlagte 450 biologiske blodpass-prøvene ble gjennomført.
På enkelte dager ble opp mot halvparten av den planlagte testingen avlyst. Ifølge rapporten skjedde dette fordi testerne ikke klarte finne de riktige utøverne. Opplysningene lagt i Wadas meldpliktsystem «ADAMS» var som oftest begrenset til «Utøverlandsbyen», som i Rio besto av 30 boligkompleks og 18000 utøvere.
Såkalte ledsagerne, som skulle varsle utøvere som ble tatt ut til testing, var dessuten dårlig opplært og overlatt til seg selv.
«Ledsagerne ble ofte gitt svært lite eller ingen informasjon om hvor utøverne oppholdt seg i deltakerlandsbyen, og måtte som oftest spørre lagledere eller lagkamerater om hvor de kunne finne de man lette etter for testing utenfor konkurranse», heter det i rapporten.
«Når man oppga navnet på hvem man lette etter, gjorde det åpenbart arbeidet lite effektivt, og undergravde naturligvis prinsippet om uanmeldt testing. I tillegg: Når man ikke klarer å finne utøverne på rommet, manglet ledsagerne ofte trening eller myndighet til å følge opp. Det førte til at mange utøvere rett og slett ikke ble funnet, og man ga opp. På noen dager ble opptil 50 prosent av forsøkene gitt opp på denne måten», sier rapporten videre.
Problemer med skjemaføring og dataregistrering medførte dessuten at nesten 100 prøver ikke kunne knyttes opp mot riktig utøver. Tre ganger flere feilregistrering enn under OL i 2012.
Ifølge Wada-rapporten var det kun takket være iherdig og ekstraordinær innsats fra det brasilianske antidopinglaboratoriet LBCD at mesteparten av testingen ble uført i det hele tatt.
Én syklist tatt under OL
Arrangementet i Rio var første OL med testing både utenfor og innenfor konkurranse.
Det ble også opprettet en spesialgruppe som skulle drive målrettet testing mot såkalte «risikosporter», deriblant sykling, i forkant av lekene.
De aktuelle forbundene og antidopingorganisasjonene ble anmodet av Wada om å trappe opp testingen, men bare en tredjedel av disse fulgte opp. Denne ekstra innsatsen resulterte i oppdagelsen av 15 brudd på dopingbestemmelsene.
Mens re-testing av prøver fra 2008 og 2012 sørget for ytterligere 98 funn. I denne forbindelse ble tre russiske banesyklister nektet å starte i OL.
Kleber Da Silva Ramos ble den eneste syklisten tatt under lekene, brasilianeren testet positivt for CERA.
