HANG PÅ: Men det ble for tøft mot slutten. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM.

Porte best, men ikke med nok

Per Møller Pettersen
Tips meg @mollerpee

Publisert 24.01.15 09:55

En annen australier har overgått alle forventninger i Tour Down Under.

Willunga Hill ble, som i fjor, Team Sky-kaptein Richie Portes lekegrind. Den tøffeste klatringen i Tour Down Under er blitt én av tasmanerens fremste spesialiteter.

Også på lørdagens dronningetappe fra McLaren Vale og opp den berømte bakken viste Porte seg som dagens mann. Etappeseieren gikk i boks, men ikke med mer enn ni sekunders margin. Dermed manglet Team Skys mann noen små sekunder på å overta ledertrøya.

Sammenlagtleder Rohan Dennis viste seg overraskende å være konkurrenten som klarte å holde følge lengst. BMC-australieren klatret bedre enn sin langt mer meritterte kaptein og landsmann Cadel Evans, og gjorde en mesterlig jobb med å begrense tidstapet til Porte.

I mål var Dennis fortsatt bestemann i sammendraget, to sekunder foran etappevinneren. Bare én etappe gjenstår av Tour Down Under.

Har overrasket
Hvis 24-årige Dennis klarer seg uten uhell på den 90 kilometer lange sisteetappen i Adelaide, vinner han mest sannsynlig sin største triumf i karrieren. Søndagens etappe foregår i en rundløype som skal sykles 20 ganger før etappevinneren og triumfatoren i sammendraget kan utpekes.

Richie Porte gjorde sitt ytterste for å kapre den oransje ledertrøya fra landsmannen, men kan ha startet det siste angrepet for sent.

– Jeg følte meg faktisk ganske bra da han først angrep. Men så fortsatte han å rykke og rykke, og rykket enda en gang. Jeg tror det var omtrent 350 eller 400 meter igjen da jeg hadde fått nok. Jeg tenkte faktisk at hvis jeg fortsatte å følge, så ville jeg ha strøket med, beskriver Dennis om avslutningen.

– Men når en ser tilbake på det, så stakk Richie antakelig litt for seint, for han hadde helt klart bedre bein enn meg. Jeg må si takk til ham for det, fortsetter BMCs bestemann.

(artikkelen fortsetter under videoen)

– Kjørte så hardt jeg kunne
I Sky-leiren var det naturligvis en litt mer skuffet Porte som snakket om de siste kilometerne mot mål.

– Jeg klarte ikke å ta trøya, og det er litt skuffende. Laget mitt var fantastisk i dag. All ære til Rohan. Jeg kjørte så hardt jeg kunne, men det ville seg ikke helt. Jeg er veldig fornøyd med å vinne etappen. Dette er en fin måte å starte året på. Jeg hadde en tøff sesong i fjor, så det er fint å kunne starte såpass bra i år, sier Porte til Team Skys nettsted.

– Jeg kjenner denne bakken ganske godt. Den passer meg mye bedre enn etappen til Paracombe. Jeg hadde håpet på å avgjøre det her, men etappeseier er også veldig fint. I dag var det som å sykle i touren eller giroen her, fortsetter Sky-profilen.

For Dennis-lagkompis Cadel Evans ble dagen en erkjennelse av å ikke være god nok til å vinne sitt siste Tour Down Under. Veteranen, som har Tour de France-triumf fra 2011 på merittlista, avslutter karrieren på landeveien med sitt eget ritt 1. februar.

Fikk luke
Etter å ha kommet i mål som nummer fire, 16 sekunder bak Porte, sa Cadel Evans at han var glad for å kunne hjelpe Dennis til å beholde ledertrøya i BMC.

– Det er åpenbart at han syklet litt bedre enn meg, og det viser resultatene. Jeg vil helst dra herfra med en god sammenlagtplssering. Jeg hadde lyst til å komme hit for å ha det gøy og gjøre så godt jeg kunne. Jeg synes ikke vi har gjort noen feil, og vi er i mye bedre posisjon enn vi trodde vi skulle være, sier 37-åringen.

Evans endte som nest bestemann i Tour Down Under i fjor, ett fattig sekund bak Simon Gerrans.  Sistnevnte deltar ikke i år på grunn av et kragebeinsbrudd. Lørdag mistet Evans andreplassen sammenlagt til etappevinneren, men er fortsatt på pallen som nummer tre i sammendraget.

Faktisk hadde Evans, Dennis og lagkameraten Peter Stetina ti sekunders luke på Porte og hovedfeltet med 7,5 kilometer igjen. Orkestrert av tre Astana-ryttere, kom nemlig en gruppe på åtte unna hovedfeltet i sidevinden før starten på Willunga Hill. Sammen med de tre fra Astana, satt BMC tre beste sammenlagt og to ryttere fra FDJ.

– Vi var helt framme der med Peter, Rohan og meg, og det var fantastisk. Vi gikk ikke glipp av noe i hele dag, men det gjorde oss også litt slitne mot slutten. Det kan ha kostet meg dyrt på de siste hundre meterne. Men hvis jeg hadde vært bak, så hadde de andre syklet det de hadde maktet i front. Så vi var nødt til å være der, siden vi var nummer én og to i sammendraget. Noen ganger er det litt hardere å forsvare seg, sier Evans.