Den magiske brosteinen

LILLE (procycling.no): Tour de France er verdens mest innflytelsesrike sykkelritt, og ingen har klart å skape dets like i noen andre land.

Dette er selvsagt også arrangøren klar over.

Men bør ASO avstå fra å kopiere suksessoppskriften fra andre ritt de arrangerer? Selvsagt ikke.

Hvert år murres det likevel i det fremre sjiktet av hovedfeltet, også kalt favorittene, hver gang det ujevne underlaget dukker opp i etapperitt.

– For farlig, mener de.

DEN FORRIGE Roubaix-inspirerte etappen i Tour de France, vant Thor Hushovd i 2010.

Da veltet sammenlagtrytter Frank Schleck ut med brukket kragebein til øredøvende hylekor.

– Det var en feilvurdering å inkludere denne etappen i Tour de France. I flere måneder har vi sagt: Folkens, dette er for mye sirkus. Det er for farlig. Hører de på oss? Neida. Og nå har Fränk et brekt kragebein. Dette er den siste dråpen. Jeg er så skuffet, uttalte Jens Voigt.

Det er ikke sikkert Alexander Kristoff synes det er så gøy å starte 10-20 fjelletapper han ikke har mulighet til å henge med på i løpet av sesongen, heller.

Men han må overleve dem om han skal fullføre rittet.

OVERLEVELSE dreier det seg som om i høyeste grad på brosteinen, også. Og ja – alle vil sitte foran.

Den eneste forskjellen er at rytterne som egentlig ikke har noe å gjøre der, sammenlagtfavorittene, trenger seg fram.

Samtidig skapes kaoset.

– I Paris-Roubaix er den en naturlig utskillelse av ryttere som faktisk ønsker å kjøre på brosteinen, og som kan kjøre på den.

– I etapperittene har man disse rytterne og utfordrerne til sammendraget, og dere hjelpere. Noen av dem har ikke peiling på brostein, og vil gjøre alt de kan for å hjelpe til. Det kommer til å bli et blodbad, har Robbie McEwen uttalt.

Før årets Tour de France uttalte Alberto Contador at ”det ikke etappen du vinner Tour de France under, men der du kan tape det”.

Floskelen var innøvd, men budskapet minnet mest og surmuling. Det er neste så man kan høre de magre klatrerumpene disse av frustrasjon når brosteinen blir nevnt.

Jeg er sykkeljournalist og akkurat nå er mitt levebrød å se på, og skrive om sykling.

LIKEVEL kan jeg glatt innrømme at noen etapper er drepende kjedelige.

Transportetapper på brede, spanske motorveier er det aller kjedeligste. Vuelta a España sliter da også med å fenge sykkelverdenen i like store grad som Giro d’Italia og Tour de France gjør.

Også i verdens to største etapperitt finnes det kjedelige etapper. Dager der bruddet får 15 minutter og blir tillatt å somle seg til mål.

Eller andre trøstesløse forestillinger der det eneste man faktisk trenger å gjøre er å skru på de siste 20 minuttene (ja, såpass må det være) og se på spurten.

Brosteinsritt er noe helt annet, og råest av dem alle: Selve dronningen, Paris-Roubaix.

Jeg tenkte på det under årets batalje: Ingen ritt jeg ser i løpet av sesongen er mer underholdende.

Det dreier seg om posisjonering, overtall og taktikk. Velt og sykkelbytter. Skuffelse og triumf.

Man er nødt til å angripe på det rette stedet.

Sist utført til perfeksjon da favorittgruppen var mest opptatt av Tom Boonen, og lagkompis Niki Terpstra stakk bak ryggen hans.

Dernest var det en suksess fordi ingen ville trekke John Degenkolb inn mot velodromen i Roubaix. Han vant selvsagt spurten om andreplassen i stedet.

I ÅRETS TOUR DE FRANCE er en etappe viet brosteinen. Dagens mellom Ypres og Arenberg Porte du Hinault.

Her passerer man Roubaix på veien, altså er sykleretningen motsatt fra den store klassikeren. Mons-en-Pévèle er da heller ikke den samme seksjonen (kun én kilometer) som høster fem stjerner under moderrittet.

Sep Vanmarcke ble faktisk spurt om etappen var FOR ENKEL.

Ikke alle er nok enige i det.

I ET ETAPPERITT dreier det seg selvsagt om sammendraget. Sluttiden.

Tour de France-mannskapene har bunkret opp foran denne etappen. Belkin Pro Cycling har blant annet både Vanmarcke og Lars Boom på starten.

Tejay Van Garderen har bodyguards i Michael Schär, Marcus Burghardt, Daniel Oss og Greg Van Avermaet.

Selvsagt er også de vanlige sykkelryttere, men de har også spesialkompetanse på brosteinen, noe ikke alle får tak i i løpet av karrieren.

Nei, hadde det ikke vært for Tour de France, da. For eksempel.

Chris Froome, Alberto Contador og flere av de andre kanonene skyr brosteinen som pesten. Kanskje er det derfor Nairo Quintana ikke kjører årets tour?

Jeg vet ikke, men det hadde vært strålende å se den spinkle kolombianeren prøve seg i Fabian Cancellaras lekegrind.

Motvillig har både Richie Porte og Chris Froome måttet følge Geraint Thomas og andre ned til grenseområdet mellom Belgia og Frankrike for å bli kjent med Arenbergskogens lunefulle hemmeligheter.

Egentlig ville Froome nok helst ha kjørt motorveien rundt hele skogholtet.

ASO tok med seg elementer fra Ardennene under den andre etappen i årets tour. Tour de France-arrangøren står også bak blant annet Liège-Bastogne-Liège og var synlig inspirert.

Samtidig var en appetittvekkende tapas foran dagens potensielle klassiker.

TIDLIGERE har Giro d’Italia hatt sitt mini Strade Bianche Montepaschi, mens Tirreno-Adriatico dro i gang en brutal klassikeretappe de siden måtte gå ut og beklage at hadde vært i overkant.

Det var like fullt et fantastisk skue for oss TV-seere.

Og handler ikke sykling om å takle alle sportens elementer?

I tillegg er sykkelsporten blant idrettene som virkelig er tradisjonsbundne og higer etter å vise fram historikken og mytene rundt Paris-Roubaix og La Doyenne (den eldste, Liège-Bastogne-Liège).

DE STØRSTE RYTTERNE er de som vinner etapperitt eller klassikere, men størst av alle de som klarer å kombinere de to disiplinene.

Og er det så mye mer naturlig å sykle opp alle de høyeste toppene i Europa?

Til ASO sier jeg: Mer brostein, takk! Så får heller sammenlagtrytterne kjøre med ekstra polstring i setene den dagen.

Selvsagt skader det ikke at vi har en norsk vinnerkandidat også under denne etappen (eller minnene fra Hushovds etappeseier der for noen år tilbake).

Kanskje får Alex et godt minne han kan tenke tilbake på spurterne skal pines over Col du Tourmalet og Hautacam på rittets 18. etappe?

Og hvem kan påstå at det ikke like gjerne kan bli carnage rundt neste sving på den etappen?