BMC-rytteren har en holdning til problematikken mange sykkelelskere nok håpet
var avleggs.
– Selvsagt hadde jeg fortsatt å dope meg. Pengene lokket meg og jeg tror alle
tenker på den måten, legger han til.
Amatørlaget har ord på seg for å ligge langt framme når det gjelder
antidopingarbeid.
– Kurt (Bürgi, manageren for laget) ga oss hver eneste nyhetsartikkel om
doperne. Det fungerte for meg i begynnelsen, sier Frei som hevder at han
fortsatt var ren da han ble proff i 2007.
Hva gutten lærte seg i Kasakhstan, skal forbli usagt. Men etter to år i
Astana-laget, dukket Frei opp i det hardtsatsende BMC Racing Team.
– I starten gikk jeg lenge på vann og brød, men så kom de harde rittene. Da så
jeg hvordan rytterne restituerte seg ved hjelp av injeksjoner: Vitaminer,
næringsstoffer, glykogen og magnesium. Jeg nektet å la dem injisere lovlige
preparater, men til slutt fikk legen lov til å sette en sprøye. Derfra gikk
det ikke langt tid før jeg satt den første sprøyten selv.
– Jeg kan forsikre deg om at jeg aldri har opplevd at en sjef har bedt meg om
å dope meg, men jeg har heller aldri vært vitne til at noen har spurt en
rytter om hvorfor han plutselig kjører så godt, forteller Frei.
– Alt gikk bra. Før jeg ble tatt under Giro del Trentino, lå jeg på
sjetteplass i rittet. Og etter Tirreno-Adriatico ble jeg ansett som den
viktigste hjelperytteren til Cadel Evans. Inntil nå tjente jeg 120.000 (i
overkant av 650.000 norske kroner) sveitsiske franc i året, men hvis jeg
hadde fortsatt framgangen, hadde jeg fått mye mer i 2011.
Freis problem var at han så gjerne ville bli sett på som mer enn en
hjelperytter.
– Du står foran et stort fjell og vet ikke hvordan du skal passere det. Det er
ambisjonene som bedrar deg. Du vil være mer enn en hjelperytter.
Foreløpig har han ikke villet oppgi leverandøren og andre bakmenn.
– Jeg må tenke på det. Treneren min sier at den eneste måten å bli ferdig med
saken på, er ved å navngi leverandøren min. Kanskje han har rett, men vi
sverget på at vi ikke skulle angi hverandre.
Det mest skremmende med denne saken er kanskje sitatet Frei leverte på den
pressekonferansen i forrige uke. Da innrømmet han bruken av mikrodosert EPO
– og hevdet det var en ren tilfeldighet av han ble tatt:
– Hadde jeg drukket én liter vann etter injiseringen, hadde jeg forberedt meg
for Giro d’Italia nå, uttalte Frei.
Heldigvis dukket dopingkontrollørene opp allerede klokka 06.00 den morgenen.
Da var det fortsatt ferske sport av juks i den morgentrøtte kroppen.