Mistanken om skatteunndragelse til tross, Bradley Wiggins er bookmakernes
suverene favoritt til å vinne BBCs prestisjefulle kåring, «Årets
Sportspersonlighet».
Mannen som vokste opp i Kilburn, nord-vest i London, startet syv etapperitt
denne sesongen. To av disse fullførte han ikke, på grunn av sykdom eller
dårlig vær. I Volta a Algarve hjalp han frem lagkompis Richie Porte til
seier.
Resten vant Wiggins selv, og et av disse rittene var selvsagt Tour de France.
Med andre ord en ekstraordinær sesong, som enda har å gjøre sitt endelige
inntrykk på hovedpersonen selv.
Idet parademarsjen på Champs-Élysées var over, og en dominant sammenlagtseier
var sikret, gikk turen rett hjem til OL i London.
– Det var aldri tid til å tenke over hva som skjedde i touren. Heldigvis har
jeg kone og barn som gir meg påminnelser om hva jeg har gjennomført. Konen
min sier fra tid til annen: ”Faen Brad! Du vant Tour de France!”
Wiggins har de tre siste årene gjennomgått en mirakuløs metamorfose. Nærmeste
alkymisk har han blomstret ut av det bedagelige mørket i middelmådighetens
dal. Psykologisk sett har det alltid vært krevende å være en suksessfull
kaptein, en rolle Wiggins til tider strever med.
– Det er hardt å være Tour de France-vinner. Spesielt med tanke på saken rundt
Lance Armstrong. Jeg ville vinne touren fordi det er et krevende
idrettsarrangement man må trene hardt for. De andre tingene som har fulgt
med, har jeg ingen interesse for, sier Wiggins.
– De spør min kone om hun kan ta et bilde av oss. Det synes jeg er veldig
uhøflig. Når jeg spiser pizza med mine egne barn, må jeg ta bilde sammen med
alle andre sine barn. Det blir kjedelig i lengden.
– Det blir et vanskelig liv å leve, fastslår Wiggins, den motvillige
folkehelten.
Den kontrastfulle Wiggins har alltid omfavnet sportens historie og romantikk,
men som rytter blir han ofte kritisert for sin egen pragmatiske og
vitenskaplige tilnærming. Utfordret på spørsmålet om doping derimot, bruser
følelsene til overflaten.
– Jeg er ikke overrasket over rapporten om Armstrong. Men han er fortsatt
mangemillionær, og jeg må svare på spørsmålene. Det gjør meg sint. Jeg hater
å snakke om det, sier en oppgitt Wiggins.
Dessverre ganske så naturlig for en rytter som har båret gul ledertrøye i hele
29 dager under årets sesong, har Wiggins kjørt med mer eller mindre åpenlys
mistanke rettet mot seg i 2012. Ikke uventet for briten, som selv mener han
er et offer av sportens tidligere syndere. Blant dem: Lance Armstrong.
– Armstrong var en jeg respekterte og beundret. Jeg har møtt mange
idrettspersonligheter, men aldri en så mektig som ham. Hvis jeg skal hjem
til Kilburn, hopper jeg bare på en buss. Armstrong har livvakter, sjåfører
og privatjetter. Jeg kjører barna mine til skolen, slik at de skal vokse opp
i normale omstendigheter. Jeg vil ikke at barna mine skal bli noen forbanna
idioter, forklarer Wiggins.
Bare to år gammel ble Bradley forlatt av sin far, som endte opp som en
voldelig alkolholiker.
– Det han gjorde mot oss har gjort meg til en bedre far. Jeg stikk motsatt av
min far.
Sjuår gamle Ben er en lovende syklist, men pappa Bradley tror sønnen får det
tøft.
– Han er jævla god, og det sier jeg ikke bare fordi han er min sønn. Jeg tror
han kan bli bedre enn meg, dog blir det vanskelig fordi han kommer alltid
til å bli sammenliknet med meg. Han får aldri en fair sjanse.