«For Bassons – mot dopet», «Hjem med Armstrong, Bassons i hovedfeltet».
Det var støtteerklæringene noen franskmenn utstyrte bannerne sine med under
1999-versjonen av Tour de France.
Den unge Française des Jeux-rytteren syklet kun 12 etapper av rittet. Deretter
orket han ikke mer – og reiste hjem:
Tilfeldighetene skulle nemlig ha det til at Bassons skrev under for Festina i
1996 etter at Force Sud-laget ble lagt ned.
8. juli 1998 ble massøren Willy Voet stoppet av franske politi med mengder av
anabole steroider, EPO, sprøyter og andre dopingrelaterte produkter i bilen.
Festina-skandalen var et faktum.
Arrestasjonen ble starten på en fullverdig jordskjelv innenfor sykkelsporten,
og lag som TMV-Farm Frits og Team ONCE blir også tatt med buksene nede.
– Det er riktig at han (Bassons) ikke er en av dem. Han er ikke støpt i den
samme formen. Det er riktig at han nektet å «lade kanonen» (les: å benytte
seg av EPO) i disse årene. Det er riktig at han ikke hører til gjengen av
juksemakere og de korrupte, uttalte Jean-Luc Gatellier til L’Équipe.
Og dette var en del av problemet for den da 24 år gamle rytteren. Folk begynte
å snakke om «rytteren som ikke dopet seg».
– I starten trodde jeg det skulle gå bra, men det endret seg fort. Problemene
startet for meg da folk skulle få meg til å holde kjeft. Det er litt morsomt
for før 1998 var det ingen som spurte meg om jeg dopet med, og jeg sa aldri:
«Jeg doper meg ikke». Og jeg beskyldte ingen for det heller, fordi ingen
spurte meg. Men det var tydelig at andre snakket om at «Bassons aldri dopet
seg».
Han hadde en daglig spalte i Le Parisien hvor han fortalte åpent om livet i
Tour de France, og hva han tenkte rundt det.
– Allerede på de første etappene synes jeg tempoet var mistenkelig høyt, og
det ga jeg uttrykk for da jeg snakket med journalister. 1999-touren skulle
være «Tour of Renewal» (fornyelsens tour), men jeg var sikker på at dopingen
ikke var borte, påpeker han.
Inntrykket forsterkes etter 9.-etappen mellom La Grand Bornand og Sestriere.
Den 213,5 kilometer lange etappen blir vunnet at Lance Armstrong, etter en
vanvittig maktdemonstrasjon av han og US Postal-laget.
Bassons sliter seg i mål over 20 minutter bak vinneren den dagen. På den
påfølgende etappen er hovedfeltet enige om at man skal ta det rolig på de
første ti milene.
Franskmannen er forbannet og nekter å adlyde. Han går i stedet tidlig i brudd,
blir hentet inn av US Postal og faktisk også hans egne lagkamerater.
Ifølge Bassons blir han prikket på skulderen av Armstrong og mottar følgende
ukvemsord på veien:
– Det du forteller er ikke bra for sykkelsporten. Dra deg hjem. Faen ta deg!
Der og da tar han et valg:
– Det ble for farlig, og jeg innså at det ikke var verdt å fortsette.
Han blir på sykkelen i et knapt år, og får kontrakt hos Jean Delatour, men
etter 15.-plass på tempo i det franske mesterskapet, legger han opp som
sykkelrytter på toppnivå.
Bassons nemesis står nå i fare for å miste dem alle, mens franskmannen endelig
ser ut til å få gehør for budskapet han prøvde å formidle mot slutten av
90-tallet.
– Når det gjelder Armstrong, bryr jeg meg ikke om det ene eller det andre på
dette punktet. Jeg synes det er viktig at sannheten kom for en dag. Jeg
synes det er viktig for sporten å innse at man også etter Festina-skandalen
fortsatte å gjøre feil i årene som fulgte. Men det eneste som gir meg
tilfredsstillelse av alt som har kommet fra nå, er at folk ser at jeg ikke
løy. Det jeg fortalte var ikke usant, forteller han til bicycling.com.
Christophe Bassons bor nå i Bordeaux og jobber mot doping både i det franske
sportsdepartementet og det franske antidopingbyrået.
Han følger fremdeles Tour de France tett, men liker ikke alltid det han
observerer i hovedfeltet:
– Det som plager meg når jeg ser på Tour de France, er dominansen til visse
lag. Jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om dopingen ikke har kommet
tilbake, slik det var før i tiden.