Dermed kronet Philippe Gilbert seg selv til VM-kongen av Valkenburg til enorm
jubel fra de mange frammøtte landsmennene fra nabolandet.
Boasson Hagen fokuserte i stedet på sølvmedaljen, der han hadde full kontroll
på spanske Alejandro Valverde på oppløpet.
– Hadde jeg fulgt Gilbert, kunne jeg kanskje ha vært med der. Men jeg var ikke
det og da var dette det beste jeg kunne fått til i dag, fortalte den norske
sølvvinneren til pressen etter løpet.
En konstellasjon som kunne ha vært sterk nok til å kjøre inn Gilbert på de
siste 1,7 kilometerne.
– Det var medvind opp, og flere lag som for eksempel Tyskland, hadde spurtere
med der framme. Jeg håpet at det skulle skje, men da det begynte å sprekke
opp, fikk jeg heller gå selv, forklarte Boasson Hagen.
Denne gangen formelig sprutet lysluggen av krefter da det dro seg til på
slutten. Edvald var også i gode hender hos en omtrent like sterk Lars Petter
Nordhaug.
– Jeg sa til Edvald at han skulle gi det han hadde, ettersom jeg uansett ikke
kom til å vinne en spurt i medvind i dag, sier Nordhaug til procycling.no.
– Det var vel ikke mest å bevise for dere, eller for meg selv. Jeg har bevist
flere ganger at jeg tåler lange løp, men det var veldig godt å føle seg så
bra i dag. Jeg følte meg bra hele veien, og forsøkte å spare krefter
underveis. Lars Petter og Gabba gjorde en god jobb med å holde meg foran,
sier han til procycling.no.
– Det betyr veldig mye, det. Det er jo noe av det største jeg har gjort så
langt. Jeg håper det skal bli enda bedre om noen år, men jeg har mange år
igjen. Jeg tror nok dette rager høyere enn en etappeseier i Tour de France,
svarer han.
Gino Van Oudenhove var sportsdirektør for Boasson Hagen før han kastet seg ut
i proffeventyret. Han fikk en spesiell ettermiddag i Nederland da nordmannen
tok opp jakten på Gilbert oppover Cauberg.
– Jeg tror dette er en stor lettelse for ham. Nå vet han at han kan vinne det.
Det er nok noen kilo som faller fra skuldrene hans nå. Jeg tror dette
mesterskapet var svært viktig med tanke på fremtiden hans.
– Det var kanskje det jeg ventet mest på hele veien: Hva slags taktikk de
skulle velge. Jeg tror ikke Gilbert hadde gått til akkurat der, om Edvald
hadde sittet på hjulet hans. De spilte på Boonen og Gilbert, og det var
derfor han gikk så hardt til akkurat der han gjorde det.
– Forhåpentligvis er den perioden over. Vi kan bare begynne å glede oss til
vårklassikerne, der han møter slike distanser hele tiden. Jeg tror ikke
Edvald har stresset så mye over det. Han har nok tenkt at det her kommer med
alderen likevel. Forhåpentligvis er dette den nye standarden for Edvald når
det kommer til lange løp, sier Arvesen til procycling.no.
– Jeg er utrolig glad og lettet over at løpet gikk så bra. De fikk uttelling
for den gode formen de har hatt den siste tiden, mener han.
– Jeg skulle gjerne hatt den (verdensmestertrøyen), men jeg veldig godt
fornøyd med sølvet.
Og presiserte igjen at han slettes ikke har dårlig tid.
Det har han helt rett i, og som Van Oudenhove og Arvesen også poengterer: Vi
har ennå ikke sett det aller beste av den norske verdensstjernen.
– Det er et steg på veien oppover for Edvald. Han er med i finalen og kjører
for seieren, men man må selvsagt komme først for å bli verdensmester.
– Ja, jeg tror det. Jeg vet ikke når, men kanskje i Belgia i 2017. De kommer
til å kjeppjage meg fra landet om det skjer, gliser belgieren.