Det var en smørblid Lars Petter Nordhaug procycling.no snakket med i natt,
norsk tid.
Men vi lar heller hovedpersonen tas oss igjennom de siste fire kilometerne
selv. Da gikk Nøtterøy-mannen like godt solo – før han igjen ble kjørt inn:
– Jeg husker vel ikke så veldig mye av det, om jeg skal være ærlig. Planen var
å kjøre for Edvald, men så følte vi oss begge bra. Da gikk vi til opp den
første bakken på den siste runden. Vi hadde håpet at færre skulle henge med,
men det var vanskelig å riste av seg folk, sier Nordhaug til procycling.no.
Men slik skulle det altså ikke gå:
– Jeg skulle egentlig bare gå med på det som var av angrep, slik at det ble en
spurt for Edvald. Både Sagan og Gerrans prøvde seg, og jeg fulgte bare
etter. Så husker jeg ikke helt hvordan jeg fikk en luke, men Edvald skrek
inn i øret mitt (via samband, vår anm.), at jeg bare måtte gi gass.
– Etter hvert så jeg at noen var på vei, så med én kilometer igjen, begynte
jeg å vente litt. Jeg visste det var motvind på oppløpet, så jeg var kald da
Kolobnevn gikk, la meg bakerst og sparte meg litt. På oppløpet tenkte jeg
egentlig at jeg ville være fornøyd bare jeg havnet på pallen, forklarer han.
Det er på en måte som om han har fått superkrefter, men ikke er helt klar over
hvordan han skal bruke dem. I Montreal, sent søndag kveld, var det
imidlertid ingen tvil.
Nordhaug var feltets sterkeste mann, og tok seieren foran Moreno Moser
(Liquigas) og Aleksandr Kolobnev (Katjusja). Russeren ledet med halvannen
kilometer igjen, men på oppløpet passerte Nordhaug både Leukmans, Kolobnev
og Moser og kunne heve armene i været.
– Det var bare helt rått. Jeg hadde skikkelig trøkk i beina. Da jeg så at de
andre stivnet fullstendig og jeg kom forbi hadde jeg tid til å nyte det de
siste meterne.
– Det kostet egentlig ikke så mye, for du er så høy på adrenalin. Jeg føler
jeg har lært meg å bli mye kaldere i finalene, så i dag lå jeg bakerst og
lot meg ikke stresse av at det var småluker frem.
– Ja, det fungerte utrolig bra i dag. Vi har matchet hverandre godt på trening
og forberedt oss på mange av de samme utfordringene som ventet oss her. Det
var veldig motiverende å sitte sammen i avslutningen, og at vi begge var så
sterke.
Det vi vet per dags dato, er at Norge har minst to ryttere (den tredje tas ut
innen kort tid) som er i kanonform til mesterskapet.
Det vi også vet er at verdensstjernene som ikke har kjørt rittene i Quebec og
Montreal, har benyttet de siste tre ukene til å finpusse formen i Vuelta a
España.
– Ja, jeg tror det. Både Edvald og jeg kan gjøre det bra der, og løypa passer
nok Edvald enda litt bedre enn meg. Nå vet vi i tillegg at vi har to kort å
spille på. Men samtidig kommer det enda flere sterke navn til VM, så det
blir ikke lett.