Bradley Wiggins vinner årets Tour de France, det er det ingen tvil om når kun
sjarmøretappen i Paris gjenstår.
Og når han står der i Paris, på podiet foran en haug av elleville tilskuere,
er det en drøm som går i oppfyllelse for sykkelelskeren Bradley Wiggins. For
det er det han er.
Den belgiskfødte briten, var ikke som de andre engelske barna. Det var ikke
fotball som var viktigst, det var sykkel.
– Det går tilbake til barndommen min. Jeg vokste opp med plakater av Indurain
og Museeuw på veggene. De andre guttene i gaten var mer opptatt av Gary
Lineker og Paul Gascoigne. Jeg fortalte meg selv «hvis jeg kan lede et ritt
som Dauphiné eller Tour de France for en dag». For et britisk barn er
kanskje drømmen å løfte FA-cup-pokalen, men det var min drøm.
Som den første engelske Tour de France-mesteren kommer også kjendisstatusen.
Sykling har etter hvert bygget seg opp til å bli svært i England, men
Wiggins tror ikke han vil bli påvirket av rampelyset.
– Jeg bryr meg ikke om kjendisliv, røde løpere og alt det tullet. Det er så
mye av britisk kultur som er bygget opp på folk som er kjendiser uten at de
har gjort noe. Det er fint å bli respektert for å være god i noe. Når alt
kommer til alt må jeg hjem å fjerne hundemøkk og hestemøkk. Det er bare
sport, og det vil komme flere tour-vinnere, sa Wiggins.
Men det gikk ikke som planlagt de første årene. I 2010 skuffet han stort, og
var langt fra teten. I fjor var han i kjempeform, men krasjet ut på den
syvende etappen.
– Jeg tror man trenger disse skuffelsene for å gjøre én sterkere. 2010 var en
katastrofal tour på alle måter. Det er de tingene som gjør deg sterkere
eller knekker deg. Det var vendepunktet.
– Så å krasje ut i fjor, sitte hjemme å se Cadel vinne touren i Grenoble, å se
hva han gikk gjennom, dét var min motivasjon. Jeg ønsket å føle det han
følte.
Mens noen ser på dette som noe negativt, har tour-vinneren et helt annet syn
på saken.
– Jeg tror touren er mye mer menneskelig nå. Hvis folk vil se utrolige
solobrudd på 220 kilometer i fjellene, er det kanskje ikke realistisk
lenger, uansett hvor fantastiske og magiske de var å se på. Jeg husker at
jeg på 90-tallet så syklister som Virenque, men kanskje har sporten endret
seg.
– Noen må opprettholde 500 watt over 20 minutter i en bakke for å holde unna,
noe som ikke er mulig dersom du ikke har et par liter blod ekstra. Det er
virkeligheten.