Mandag slo UCI (det internasjonale sykkelforbundet) og WADA (det
internasjonale antidopingbyrået) alarm. De overvåker blodpassene til
samtlige ryttere i den internasjonale sykkelsporten, og fant unormale
endringer i blodverdiene til Franco Pellizotti (Liquigas), Tadej Valjavec
(AG2R-La Mondiale) og Jesus Rosendo (Andalucia-Cajasur).
De involverte får nå en anledning til å forklare seg, før eventuelle
sanksjoner blir iverksatt. Det bør likevel ikke herske noen tvil om at UCI
er skråsikre når de først bestemmer seg for å suspendere ryttere.
– Det er positivt at ryttere som jukser blir tatt, samtidig som det er
negativt at folk fremdeles tror de kan jukse, sier Gabriel Rasch til
procycling.no.
– Ja, jeg er vel egentlig det. Men jeg er ikke overrasket over at folk
generelt blir tatt. Jeg hadde ingen grunn til å tro at Pellizotti ikke
skulle være ren, men dersom du går rundt og tenker på om folk er dopet eller
ikke – blir det fort veldig tungt å drive på med denne sporten, svarer
Rasch.
Passet er egentlig en medisinsk profil som er bygget på gjentatt blod- og
urintester. Blodpassene viser utøverne normale blodverdier og blodets evne
til å ta opp oksygen. Målet er å påvise unormale endringer som kan indikere
dopingbruk.
Også forhåndsanmeldte og uanmeldte dopingprøver gjennom sesongen blir lagt inn
i den samme databasen.
– Slik kan dopingjegerne enkelt se svingninger i både hematokrit (volumet av
røde blodceller), hemoglobin (den oksygenbærende delen i røde blodceller) og
testosteronnivået. Dersom den ene verdien svinger unormalt mye, kan det
skyldes ulumskheter. Det kan også skyldes at man har vært på høydetrening,
men da skal man melde fra om dette i forkant, forklarer Rasch.
Italieneren skal ha blitt informert om mistanken fra UCI allerede for to
måneder siden. Når det gjelder Tadej Valjavec holder det nok å se på lagene
han var innom før han ankom AG2R i 2008: Lagnavnene Fassa Bortolo, Phonak og
Lampre – bør være nok i seg selv til å indikere at posemelet hans ikke var
av den reneste sorten.
Det kan være verdt å merke seg at selv om WADA godkjente bruk av biologiske
blodpass allerede i fjor høst, er det foreløpig kun det internasjonale
sykkelforbundet som bruker det systematisk. Under Vinter-OL i Vancouver var
det for eksempel ingen som overvåket blodprofilene til utøvere innenfor
andre utholdenhetsidretter som langrenn og skiskyting.
– Det er godt å se at systemet virker og at ryttere fremdeles blir tatt, mener
Rasch.
– Jeg tror nok at dersom de hadde innført blodpassene innenfor andre
idrettsgrener, hadde nok folk blitt overrasket. Inntil nå er det sykkel som
har blitt den store, stygge ulven, legger han til.
Derfor vil det være ekstra skadelig for sporten om noen av rytterne på disse
lagene skulle la seg friste av sykkelsportens skyggeside.
– Jeg både tror og håper at det aldri vil skje. Vi har en moral i laget vårt
som er veldig god – og veldig sterk, svarer Rasch.
Fremdeles relateres mange av dopingtilfellene til stormakter som Spania og
Italia, i tillegg er det viden kjent av portugisiske myndigheter ikke har
jobbet all verden med holdningsskapende antidopingarbeid de siste årene.
Sykkelsirkuset ruller uansett videre. Lørdag er det klart for årets Giro
d’Italia, uten Franco Pellizotti denne gangen, men med en rekke spennende
profiler som sikter mot å innta podiet også etter den siste etappen i
Verona, 30. mai.