Gilberto+Simoni Kurt+Asle+Arvesen Marco+Pantani Stefno+Garzelli Giro d'Italia Rosa trøye Damiano+Cunego Jose+Rujano Procycling.no

Ringen er sluttet

Petter Tenstad
Tips meg

Publisert 17.04.10 03:32

Del på    

Gilberto Simoni får kanskje avslutningen han drømmer om

Sju er tallet på antall Tour de France-seire som Lance Armstrong har oppnådd,
men det er også antall pallplasseringer som Gilberto Simoni har oppnådd i
Giro d’Italia. Ikke like imponerende, men du verden, det er ikke mange som
kan slå i bordet med noe lignende. Og det kunne blitt så mye mer.

Simoni ble profesjonell i 1994, men slet i de første årene av karrieren. Først
i 1999, som 28-åring tok han sin første pallplass i Giro d’Italia. Og derfra
og videre i karrieren gikk det bare en vei, oppover. Simoni viste seg som en
klatrer av rang og han er den eneste rytteren som har vunnet på begge de to
legendariske fjellene Alto Angliru (Spania) og Monte Zoncolan (Italia),
sistnevnte har han like gjerne vunnet to ganger. Disse to fjellene er uten
tvil de to hardeste fjellene i verden som har hatt målgang på toppen i
moderne tid.

Utsagnet forhindret ham ikke å vinne på samme sted, men med en tøffere vei
opp, i 2007.

Men han slet i den første delen av 2003-utgaven. Hans erkerival på den tiden
het Stefano Garzelli og hadde vunnet Giroen i 2000. Garzelli satt etter
starten av rittet i den rosa ledertrøya, etter den niende etappen. Den
tiende etappen, 20. mai, skulle vise seg å bli en merkedag, både for Simoni
og for vår egen Kurt Asle Arvesen. Arvesen som på den tiden kjørte i danske
Team Fakta kjørte sitt første Giro d’Italia det året.

Kurt sørget for å være en del av det avgjørende bruddet på etappen og på den
siste stigningen var det bare han og to andre igjen av bruddet som
opprinnelig besto av 16 mann.

En annen som etter hvert hadde skumle planer denne dagen var Simoni. Han hadde
lagkamerat Leonardo Bertagnolli framme med Arvesen, og i den siste bakken
støtet han fra feltet og en ganske isolert Garzelli.

Arvesen slet litt på dette tidspunktet og Eurosport-kommentator Kjell-Erik
Kristiansen skrek av glede da han innså at Simoni, Bertagnolli og Paolo
Tiralongo ventet på Arvesen over toppen av bakken. I spurten var Arvesen
nådeløs mot de andre og vant lekende enkelt.

Det endte altså med overlegen seier til Simoni dette året, noe som også skulle
vise seg å bli hans siste sammenlagt seier.

I 2004 steg hans unge løytnant, Damiano Cunego, ut av skyggen. Cunego vant
noen halvharde etapper tidlig i rittet, og på den 16. etappen spilte
Saeco-laget ut Cunego som et tidlig kort, det fungerte bra og det unge
stortalentet satt plutselig i rosa. Trøya ga han aldri fra seg. Underveis og
i etterkant fikk vi et mediesirkus av en krangel som minnet mye om det vi
fikk i fjor sommer mellom Alberto Contador og Lance Armstrong.

Ivan Basso vant Giroen i 2006, nummer to ble Jose Enrique Gutierrez fra
Spania. Begge to ble senere samme år avslørt i forbindelse med Operación
Puerto-skandalen. Ingen har innrømmet å ha dopet seg, men Ivan Basso
innrømmet at han planla å dope seg innfor Tour de France samme år. På grunn
av dette regner mange Simoni som den moralske vinner i 2006.

Simoni håper nå å kunne vinne en siste fjelletappe før han parkerer sykkelen
for godt.

– Jeg kommer til å kjøre Giroen for aller siste gang. Jeg regner Giroen som
mitt ritt. Jeg har fortsatt å trene fordi jeg har vært overbevist om at jeg
skulle få kjøre. Det kan hende jeg kommer til å slite i starten, men
etappene for meg er mot slutten. Jeg har allerede gjennomgått to
dopingtester. Jeg er klar.

«Vai vai, Gibo»