Han fikk bli med brosteinslegenden Peter Van Petegem på treningsturer, og ble
sluppet inn i varmen da han maktet å henge på den taktisk kløktige og
kjøresterke belgieren.
Van Petegem var viden kjent for å ha fingerspisskunnskap om hver eneste lille
del av klassikerløypene.
Som Telekom-rytter ble han en uvurderlig del av det tyske klassikermannskapet.
Han vant ikke ofte, men CV-en viser seier i Gent-Wevelgem (2003), og
andreplasser fra E3 Prijs Vlaanderen og Flandern rundt (begge fra
2005-sesongen).
Med årene utviklet Klier seg heller til en eminent road captain. Personen som
er sportsdirektørens forlengede arm ute på brosteinen. Kjennskapen til
klassikerløypene ga ham også et nytt tilnavn: «GPS Klier».
Den nå 37 år gamle rytteren gjorde et eksemplarisk arbeid som roadcaptain, og
var blant annet viktig da Johan Vansummeren vant Paris-Roubaix for
Garmin-laget i 2011.
– Det var en god følelse å kjøre Paris-Roubaix det året, sier Klier til
procycling.no.
– Vi hadde mange mann der framme. Gabriel (Rasch) var i brudd, Thor (Hushovd)
svarte (Fabian) Cancellara da han gikk litt senere. (Sep) Vanmarcke var der,
jeg var med i finalen. Vi hadde mange muligheter.
– Akkurat da, følte vi det. Ikke før Arenberg, men etterpå. Når vi kunne sende
ut så mange ryttere. Noen ganger sier man: «Gå!» Og man får svaret: «Nei,
det går ikke. Jeg har ikke mer å gi.» Men når man har fire-fem ryttere som
sier: «Great, jeg stikker!» Da vet man at i dag er dagen.
Det er et morsomt poeng at samme Van Petegem holdt Jonathan Vaughters med
selskap i følgebilen denne dagen. Belgieren var hyret inn som konsulent i
laget, ettersom Matt White ble sparket som sportsdirektør tidligere på
sesongen.
Det amerikanske laget forlenget oppholdet for å sikre seg gode treningsforhold
i påvente av Ruta del Sol i Andalucía-regionen.
Den tyske veteranen holder fokuset festet mot brosteinsklassikerne. Det er det
desiderte høydepunktet hvert eneste år.
Som vanlig stiller han til start under brosteinsåpningen Omloop Het Nieuwsblad
(sykles lørdag 23. februar) og kjører trolig også i Kuurne dagen etter.
– Det blir omtrent samme program som i fjor. Paris-Nice er det første store
rittet jeg kjører, og jeg gjør det for å være 100 prosent foran klassikerne.
Så blir det Sanremo og resten av klassikerne.
Laget har riktig nok mistet både Sep Vanmarcke (Blanco Procycling) og Heinrich
Haussler (IAM Cycling), men hentet inn Nick Nuyens fra Saxo-Tinkoff Bank.
– Vi har to som allerede har vunnet klassikerne. Vansummeren vant Roubaix og
Nuyens Flandern rundt. Vi har også ryttere som har vunnet semiklassikerne.
Blant dem er Tyler Farrar som kan gjøre det godt i Kuurne og Gent-Wevelgem.
Vi har ryttere som tråkker uten å tenke så mye, og vi ryttere som tenker mer
enn de tråkker. Jeg mener det er en god miks i laget vårt, sier tyskeren.
Det er et mannskap som absolutt kan kjempe om en av plassene på podiet, selv
om man mangler en kaptein av samme kaliber som Hushovd, Tom Boonen eller
Fabian Cancellara.
Klier er også en vinner, men han er likevel drepende ærlig når han blir spurt
om hans egne ambisjoner er lagt på hylla i disse rittene:
– Ja, man har vel ikke egne mål lenger. Jeg skal forsøke å oppfylle kravene
jeg setter til meg selv. Det er mer realistiske målsettinger. Jeg legger ned
mye arbeid i løpet av vinteren for å være bra under nettopp disse rittene.
Jeg liker dem, og jeg er veldig fokusert i ukene og dagene i forveien.
– Samtidig vet jeg også at dersom de store kanonene tråkker til, trenger jeg
ikke engang prøve å henge på. Det er ikke sikkert jeg sitter med engang. Det
er viktigere for meg at vi har en, to eller tre mann som sitter riktig
plassert på tidspunktet det skjer. Jeg ønsker å unngå sykdom og velt, men
utover det ønsker jeg bare å få maksimalt ut av kroppen og treningen jeg har
lagt ned. Jeg forventer ikke mirakler, lenger.