Mange hevet øyebrynene da Rafael Valls vant den fjerde etappen i årets Tour of Oman.
Opp Green Mountain distanserte den relativt ukjente spanjolen stjerner som Vincenzo Nibali, Alejandro Valverde og Tejay Van Garderen.
Etter etappen innrømte også sistnevnte at han undervurderte Lampre-rytteren. Amerikaneren var fornøyd med å ha kjørt fra de øvrige favorittene og trodde seieren var hans. Plutselig angrep en rosakledd spanjol og kapret etappen, og til slutt også sammenlagtseieren.
Sjokkseieren kom etter flere år med utallige skader og tilbakeslag. La oss først skru tiden fem år tilbake.
Pangstart på proffkarrieren
Etter en god, men ikke fenomenal karriere som U23-rytter signerer 22 år gamle Valls for Pro Tour-laget Footon-Servetto før 2010.
Proffkarrieren får en drømmestart. Han tar sin første seier på andre forsøk, da han går til topps på den andre etappen i Tour de San Luis. Opp til Mirador del Portero legger han Jose Serpa og Vincenzo Nibali bak seg opp bakkene.
To dager senere gjør han det samme, men må se seg slått av Jackson Rodriguez i spurten. I sitt første proffritt ender han på tredjeplass sammenlagt, en dårlig tempo ødelegger for større fremgang.
Suksessen fortsetter på Mallorca, der han blir nummer to i Trofeo Inca. En ny spanjol virker til å være på vei frem i rampelyset.
Et uhell på den syvende etappen av Tour de Langkawi ødelegger imidlertid resten av vårsesongen, men Valls kaprer en plass i Tour de France-troppen til Footon-Servetto.
På den syende etappen er han særdeles nære sin første seier i verdens største sykkelritt. Bare Sylvain Chavanel slår Valls opp til Station des Rousses. Hadde spanjolen reagert på ringrevens angrep tidligere, kunne etappen endt annerledes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

NUMMER TO: Valls var nære seier i sin første Tour de France, men drømmen om å vinne en etappe i rittet er fortsatt bare en drøm. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Slått ut av sykdom
Også 2011-sesongen begynner lovende, men så begynner nedturene å komme på rekke og rad. Høsten 2011 går han glipp av Vuelta a España grunnet kyssesyken. Sykdommen setter han ut resten av sesongen, men han er tilbake i 2012, denne gangen for Vacansoleil.
Han kommer ikke engang til mars, før han igjen ble stoppet av uhell. I Vuelta a Murcia punkterer han lungen. Overfor Marca innrømmer 27-åringen at han vurderte å legge opp.
– Noen ganger tenkte jeg på det, ja, sier Valls.
– Spesielt når man har stygge velt som det i Murcia i 2012. Jeg punkterte lungen, og slikt får deg til å tenke over ting.
Resten av 2012 blir relativt anonym, men i Tour Down Under i 2013 viser han prov på sine kvaliteter når han blir nummer 12 sammenlagt.
På den sjette etappen i Giro d’Italia er uhellet ute igjen. Han brekker ribbeinet, men nekter å gi seg. Etter 2500 kilometer, haugevis av fjell og 16 etapper, fullfører Valls som 28. mann sammenlagt i Brescia.
Flere resultater blir det ikke før han brekken overarmen i Tour Down Under i januar 2014. Åttendeplassen i Coppi e Bartali og 14. plassen i Sveits rundt sørger likevel for at året ikke blir bekmørkt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

SLO TILBAKE: Etter mange skadeopphold tok Valls endelig sin andre proffseier da han seiret i Oman. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Ønsker stabilitet
20. februar 2015 tar han altså sin andre proffseier når han seirer foran Van Garderen. 5 år, 1 måned og 1 dag har gått siden forrige gang han hadde vunnet et sykkelritt.
Mannen som en gang hadde vært betegnet som et stort talent, for så å ha forsvunnet totalt ut av rampelyset, er endelig tilbake i toppen.
– Det har vært fem tunge år med fall og skader. Jeg har aldri fått bevist hva jeg er verdt, sier Valls til Marca.
Etter noen vanskelige år virker Valls å være tilbake der han hører hjemme. Det gjorde godt for spanjolen.
– Jeg har vist for meg selv at jeg kan sykle på det nivået jeg gjorde før. Det gir meg mye selvtillit, sa Valls etter at sammenlagtseieren i Oman var sikret.
20 år etter at han begynte å sykle takket være bestefaren, satser 27-åringen endelig på å komme seg gjennom en sesong skadefri igjen.
– Jeg ønsker å sykle en full sesong med alle løpene det er planlagt at jeg sykler. Det er det.