De siste to årene har Richie Porte vunnet opp den ikoniske Down Under-bakken Willunga Hill og var derfor den alle kikket på også i år. Med 36 sekunder opp til sammenlagtleder Simon Gerrans hadde også tasmanieren mye tid å hente.
Feltet gikk samlet inn i Willunga Hill for andre og siste gang, og flere prøvde å kuppe etappen, men sterk kjøring fra både Orica-GreenEdge og Team Sky holdt feltet samlet. Med en drøy kilometer slo Porte om takten og satte opp tempoet. Bare Sergio Henao (Team Sky) og Michael Woods (Cannondale) kunne følge Team BMC-rytteren.
Porte, i år som i fjor, holdt et forrykende tempo, og en stadig mer vaggende Henao måtte etterhvert gi tapt. Porte vendte blikket bakover og så Henao falme. En siste akselerasjon tok bort all tvil og Porte kunne cruise i mål seks sekunder foran colombianeren. Dermed tok altså sin tredje seier på rad opp Willunga Hill i Tour Down Under.
Sammenlagtleder Simon Gerrans fikk det tungt med å følge Porte og kompani, men begrenset tapet sitt til 17 sekunder. Foran morgendagens avgjørende etappe leder nå Orica-GreenEdge-rytteren med ni sekunder til Porte og elleve til Henao.
– Det australske folket står så mye bak dette rittet og det føles virkelig som å sykle Tour de France opp denne bakken. Det er en utrolig følelse. Jeg kunne ikke spurtet ut av syne på en mørk natt. Jeg er fornøyd med hvordan det har gått. Jeg satset ikke mot dette rittet så det er fint å få sin første seier i BMC-drakten, fortalte Porte etter rittet.
(artikkelen fortsetter under bildet)
BEHOLDT LEDELSEN: UCI-president Brian Cookson gratulerer Simon Gerrans, som beholdt sammenlagtledelsen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Ut i hundre
Mange ryttere var mer enn interessert i å komme seg avgårde i et brudd på nattens etappe og det ble dermed satt opp et voldsomt tempo fra start, med mange angrep. Over 10 kilometer gikk før en gruppe på fire mann klarte å kjempe seg avgårde. De fire var: Pim Ligthart (Lotto Soudal), Lars Boom (Astana), Reinardt Janse van Rensburg (Dimension Data) og Nelson Oliveira (Movistar).
En tidlig velt førte til at Primož Roglič (LottoNL-Jumbo) måtte stå av rittet.
De fire i front hadde på det meste seks minutter tilbake til feltet, da de hadde lagt bak seg 80 kilometer av etapppen, men Orica-GreenEdge kontrollerte og det var aldri snakk om å la etappeseieren gå til bruddet. Da feltet begynte å nærme seg både bruddet og slutten av etappen tok også Team BMC, Cannondale og Tinkoff seg til fronten av feltet.
Reinardt Janse van Rensburg angrep tidlig da Willunga Hill skulle forseres for første gang og tok 16 klatrepoeng på toppen av bakken, men med resten av utbryterne hakk i hel.
Feltet, nå ledet av Team BMC og Team Sky, tok sekund for sekund på utbryterne, og på flaten inn mot Willunga Hill ble bruddet hentet med rundt fire kilometer igjen. Inn i bakken satte Manuele Boaro (Tinkoff) tempoet, før Team Sky i karakteristisk stil tok over. Pete Kennaugh og Geraint Thomas satte et jevnt hardt tempo, før de to svingte av.
Orica-GreenEdges Daryl Impey overtok i front på samme vis som de to Sky-rytterne og gjorde en kjempejobb for sin kaptein Simon Gerrans. Han stod i mot angrep fra både Simon Clarke (Cannondale) og Rohan Dennis (Team BMC), som prøvde å legge press på det australske laget.
Unge Lucas Hamilton, fra UniSA-Australia, fikk etterhvert en liten luke på feltet, før George Bennett (LottoNL-Jumbo) agerte, men da lettet også Richie Porte på baken, noe som virkelig sprakk opp feltet.
Porte fikk med seg Henao og Woods, men ristet av seg begge to og kunne juble for sin tredje seier på rad opp Willunga Hill.
(artikkelen fortsetter under videoen)
Kan vinne for fjerde gang
Mens Porte tok sin tredje seier opp Willunga Hill kan Simon Gerrans vinne sitt fjerde Tour Down Under på rad. 35-åringen vant fjorårets utgave og vant også i 2006 og 2012. Men australieren måtte kjempe hardt for å beholde ledelsen på nattens etappe.
– Wow, det var en tøff avslutning, utbrøt Gerrans i intervjuet etter etappen.
– Jeg visste at om jeg sprakk i den siste bakken så ville det sette trøyen min i fare. Jeg tenkte om jeg bare holdt hodet kaldt og kjørte mitt eget tempo når de angrep meg så skulle det være nok til å henge med, og det var riktig.
Nå øyner Gerrans en forbedring av sin egen rekord på antall sammenlagtseire i rittet.
– En etappe igjen og alt kan skje, men jeg kan fortelle deg at jeg ville heller gå inn i den siste etappen i ledelsen, enn bakfra.