Etter åtte år under Jonathan Vaughters’ vinger i Cannondale-Garmin (tidligere Slipstream og Garmin), følte Dan Martin det var på tide å finne en ny arbeidsgiver. Iren følte utviklingskurven hans flatet mer og mer ut.
– Jeg var fornøyd der jeg var, og jeg hadde progresjon, men jeg tenkte at de siste par årene så tok jeg ikke de store stegene lenger. Jeg stagnerte litt, og det var kanskje derfor det var på tide å finne nye beiter, forteller Martin til VeloNews.
Bakkespesialist
I Garmins blå drakt leverte Martin flere store prestasjoner. I 2013 vant han på overlegent vis Liège-Bastogne-Liége, etter å ha parkert konkurrentene opp den siste knekkeren mot Ans. I 2014 holdt han på å gjøre det samme igjen, men i siste sving forsvant hjulet under 29-åringen og han deiset i bakken.
Verre skulle sesongen bli da han på første etappe av Giro d’Italia, på hjemmebane i Dublin, veltet på lagtempoen og brakk kragebeinet. På høsten fikk han dog sin forsoning. Først med en sterk syvendeplass sammenlagt i Vuelta a España, før han vant sitt andre monument da han gikk til topps i Classica delle Foglie Morte, Giro di Lombardia.
(artikkelen fortsetter under bildet)
DET STORE GJENNOMBRUDDET: Martin tok karrierens største da han var først over målstreken i Ans, i Liège-Bastogne-Liège i 2013. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Da Garmin i 2015 skiftet til grønne farger, og navn til Cannondale-Garmin, var det lite som stemte for Martin. Sesongen ble på ingen som helst måte noen suksess, selv om iren var nær etappeseier i touren ved to anledninger. Vondt ble til verre da han veltet ut av Vuelta a España på sluttet av sesongen.
Etter to annus horribilis på rappen konkluderte Martin med at et beiteskifte var det riktige valget for hans utvikling. Med Michal Kwiatkowski på vei ut av Etixx-QuickStep ble Martin en naturlig erstatter i Patrick Lefevres øyne, og Martin signerte en toårskontrakt med det belgiske laget.
Ble for komfortabel
Martin ble plukket opp i Slipstream-systemet for ni år siden, da han ble tatt inn som stagiare i Team Slipstream i 2007. Året etter signerte han sin første proffkontrakt med Team Garmin-Chipotle.
– Det var familien min i åtte år. Jeg ble kanskje for avslappet i omgivelsene mine. Det er også en veldig fin ting, når du drar til ritt og når du kjenner hele systemet og alle så godt. Du føler deg komfortabel, men det er kanskje ikke det beste for prestasjonene dine.
Han håper at byttet av vante omgivelser mot nye utfordringer vil gi avkastning i 2016.
– Jeg merket i 2013 at når du først får den første seieren, som virker å være den hardeste, så slapper du av en del mer. Jeg har ikke vunnet siden Tour of Beijing i 2014. Jeg er på ingen som helst måte produktiv, men forhåpentligvis vil det endres.
Sesongen er knapt halvannen måned gammel, men Martin har allerede fått den første, viktige seieren han snakker om.
Allerede i sitt første ritt for Etixx tok iren skalpen, da han slo sterke ryttere som Fabio Aru (Astana) og Wout Poels (Team Sky) på den andre etappen av Volta a la Comunitat Valenciana og vant i sitt første ritt for det belgiske laget. Han har troen på mer suksess med hjelp av Patrick Lefevres mannskap.
– Jeg har støttet til et av de sterkeste lagene.
DEN FØRSTE, VIKTIGE: Martin jubler etter å ha tatt sin første seier i Etixx-trøyen. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM