Rittets identitet: Tradisjon, nerve og ny start
Tour de France 2025 er et nikk til rittets røtter: hele den 112. utgaven går på fransk jord, med Lille som portåpner for sykkelsportens råskap og historie. UCI-reform og WorldTour-struktur gjør årets felt til et møte mellom økonomisk styrke og outsider-drømmer. For noen lag handler det om å overleve, for andre om å vinne. ProTeams som Uno-X Mobility og Tudor tar sin plass mot sykkelgiganter, i en konkurranse som aldri har vært tettere. Forventningene er formet av duellene mellom Pogačar og Vingegaard, men også av spørsmålet: Hvem våger å bryte hierarkiet?
Løypeprofil og nøkkeldager: Fra spurtdrama til fjellkrig
Touren åpner med 185 kilometer rundt Lille, i et landskap formet av vind og nervøsitet – et åpent lerret for spurterne, men med tre kategori 4-stigninger som kan lokke offensive ryttere og gi den første prikkete trøya. Andre dag venter småkuperte veier mot Boulogne-sur-Mer og en avslutning for klassikertyper, før en flat tredje etappe leder feltet mot Dunkerque og Rouen. Den første store testen kommer på tempoen i Caen (etappe 5), der Remco Evenepoel, Foss og tempospesialistene kan skape forskjeller allerede i første uke.
Gjennom Massif Central og inn i Pyreneene, kulminerer rittet i fjellavslutninger på Hautacam, Peyragudes (tempo og klatring) og Luchon-Superbagnères. Siste uke byr på monumenter som Mont Ventoux og Col de la Loze, der sammenlagtseieren trolig avgjøres, før Paris igjen venter som sykkelsportens ultimate målestokk.
Favoritter og utfordrere: Giganter, outsidere – og norske debuter
Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) er igjen Tourens klare favoritt, etter å ha dominert Critérium du Dauphiné og fjelletapper gjennom sesongen. Jonas Vingegaard (Visma-Lease a Bike) stiller til start etter en vår preget av skade og opptrening, men viste i juni at han er tilbake i form. Remco Evenepoel (Soudal-QuickStep) satser på tempo og klassikeretapper, mens outsidere som João Almeida (UAE), Florian Lipowitz (Red Bull-Bora-Hansgrohe) og Enric Mas (Movistar) jakter pallen.
Bak de store navnene står et bredt norsk lag klare for sin viktigste sommer. Tobias Foss (Ineos Grenadiers) gjør sin Tour-debut og får en sentral rolle på tempoetappen og som fjellhjelper. Andreas Leknessund, fersk norsk mester, er én av flere i Uno-X Mobility som kan angripe for lagets første etappeseier. Tobias Halland Johannesen er lagets beste håp i ungdomsklassen og på kuperte fjelletapper, mens Jonas Abrahamsen vender tilbake som bruddspesialist og klatretrøyejeger etter skade. Spurterne Stian Fredheim og Søren Wærenskjold gir laget bredde og outsidermuligheter, med hver sin stil og kapasitet.
Poeng-, klatre- og ungdomstrøye: Tre konkurranser, tre drømmer
Poengtrøya: Jasper Philipsen (Alpecin-Deceuninck), regjerende vinner og den mest stabile spurteren de siste årene, møter formsterke Tim Merlier (Soudal-QuickStep), Jonathan Milan (Lidl-Trek) og Dylan Groenewegen (Jayco-AlUla). Her vil posisjonering og feltets utholdenhet trolig avgjøre – ikke bare fart på de flateste dagene.
Klatretrøya: Jonas Abrahamsen (Uno-X Mobility) bar klatretrøya i store deler av fjorårets ritt, og er tilbake etter skade for å kjempe om poeng i overgangsetappene. Men å vinne prikkete til Paris krever poeng i høyfjellet, der også navn som Matej Mohorič og Michael Woods vil utfordre. Klatretrøyekampen forblir åpen og uforutsigbar til siste dag.
Ungdomstrøya: Tadej Pogačar er sammenlagtfavoritt og regjerende ungdomstrøyebærer. Carlos Rodríguez (Ineos Grenadiers) kan utfordre i fjellene, mens Tobias Halland Johannesen er norsk outsider på dager der brudd eller kuperte etapper gir frihet.
Norske ryttere: Bredden har aldri vært større
Norge stiller med åtte ryttere – Tobias Foss (Ineos Grenadiers), Jonas Abrahamsen, Tobias Halland Johannesen, Anders Halland Johannesen, Stian Fredheim, Markus Hoelgaard, Andreas Leknessund og Søren Wærenskjold (Uno-X Mobility). Ingen har klar kapteinsrolle, men bredden gir både offensive og defensive kort. Foss får sjansen i tempoen og som støtte i fjellene for Ineos, mens Uno-X har syv ryttere klare for brudd, klatrepoeng og mulige spurtfinaler.
Stian Fredheim kommer inn med seier fra Route Adélie de Vitré, flere pallplasser i vårklassikere og har vist at han kan posisjonere seg mot de beste spurterne. Søren Wærenskjold har i år tatt sin første store proffseier i Omloop Het Nieuwsblad og er kjent for sin rå styrke i posisjoneringskampen, spesielt når feltet sprekker opp under siste kilometer. Begge gir Uno-X reelle outsidere til etappeseier på de rette dagene.
Jonas Abrahamsen er igjen lagets klatretrøyehåp, mens Leknessund og Halland-brødrene utfyller laget med klatrekraft, bruddstyrke og allsidighet.
Uno-X Mobility: Et kollektivt eventyr
Uno-X Mobility stiller uten én klar kaptein, men med en tropp av arbeidsomme og offensive ryttere. Laget er satt sammen for å prege rittet gjennom brudd, klatrepoeng og spurt, med kollektiv innsats som sitt fremste varemerke. Thor Hushovd har vært tydelig: Uno-X sin første etappeseier i Touren er det store målet – da er han fornøyd. Med formsterke Fredheim, avsluttersterke Wærenskjold, klatresterke Abrahamsen og allsidige Leknessund har laget flere kort å spille. Men Touren er nådeløs – det kreves både mot og marginer for å lykkes på sykkelsportens største scene.
Første etappe: Historie, nerver og en norsk arv
Årets åpningsetappe er ikke bare en sjelden mulighet for spurterne til å ikle seg gult, men også et tilbakeblikk til 2020 da Alexander Kristoff vant åpningsspurten i Nice og tok ledertrøya – en milepæl for norsk sykkelsport. Kristoff vil bli savnet i årets ritt, både som spurtkanon og erfaren lagrytter. Nå står nye navn klare til å gripe sjansen på en teknisk avslutning i Lille, der flere krappe svinger i finalen kan skille drøm fra drama.
Frempek og forventning
Tre uker, tre tusen kilometer, én felles drøm: I 2025 kan både feltet, favorittene og de norske rytterne skrive nye historier. For Uno-X handler det om å kjempe, angripe – og endelig sprenge lydmuren med en norsk etappeseier. For Foss og Ineos handler det om å gripe sjansen når den kommer, enten på tempo eller i fjellene. Lille er bare begynnelsen – i et Tour de France der alt fortsatt er mulig, og ingen kan forutsi hvor rytmen stopper.